Bokmålsordboka
vektlegge
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å vektlegge | vektlegger | vektla | har vektlagt | vektlegg! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| vektlagt + substantiv | vektlagt + substantiv | den/det vektlagte + substantiv | vektlagte + substantiv | vektleggende |
Betydning og bruk
la noe få stor betydning;
Eksempel
- menn og kvinner vektlegger ofte ulike ting;
- juryen vektla de materielle bevisene i saken