Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
175 treff

Bokmålsordboka 78 oppslagsord

stokk 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt stokkr

Betydning og bruk

  1. hogd trestamme
    Eksempel
    • kjøre stokker til saga;
    • huset var tømret av svære stokker
  3. Eksempel
    • gå med stokk
  4. brukt som etterledd i sammensetninger: lite redskap til å måle noe med
  5. (tykk) stengel på visse planter
  6. langstrakt, rund malmforekomst
  7. samling av noe eller noen

Faste uttrykk

  • gå over stokk og stein
    • gå gjennom ulendt terreng
      • kjøreturen gikk over stokk og stein
    • gå uvørent eller slurvete for seg;
      være ute av kontroll
      • utviklingen har gått over stokk og stein i det siste
  • stiv som en stokk
    svært stiv;
    ubevegelig;
    stiv som en pinne
    • hun var stiv som en stokk i den siste bakken
Artikkelside

stokk 2

adverb

Betydning og bruk

brukt forsterkende: fullstendig, helt
Eksempel
  • han var stokk stiv på slutten av løpet;
  • er du stokk dum, eller?
Artikkelside

stokke

verb

Opphav

av stokk (1

Betydning og bruk

  1. blande spillkort
    Eksempel
    • stokke før en deler ut nye kort
  2. blande sammen
    Eksempel
    • han har problemer med at han ofte stokker ordene

Faste uttrykk

  • stokke beina
    plassere beina riktig i forhold til hverandre
    • spissen klarte ikke å stokke beina foran mål
  • stokke kortene
    • blande spillkortene
    • plassere de ulike elementene slik at det blir en ny helhet
      • bedriften må stokke kortene på nytt etter sammenslåingen
  • stokke seg
    gå i surr;
    gå i stå
    • på eksamen stokket det seg helt for henne
Artikkelside

støkke 1

verb

Opphav

norrønt støkkva ‘skvette, fare av sted’

Betydning og bruk

fare sammen i redsel, skvette, kvekke
Eksempel
  • jeg stokk da jeg fikk se dem;
  • det stokk i henne
Artikkelside

stav

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt stafr

Betydning og bruk

  1. kjepp eller stokk, brukt som støtte når en går
    Eksempel
    • gå med staver;
    • peke med staven;
    • støtte seg til staven
  2. (liten) stokk til andre formål, brukt i en bestemt aktivitet eller som tegn på verdighet
    Eksempel
    • brekke staven;
    • vifte med staven sin
  3. Eksempel
    • sette ny norsk rekord i stav
  4. loddrett stolpe av tre som er med på å bære taket i en bygningskonstruksjon;
    jamfør stavkirke og stavverk
  5. fjøl i siden på tretønne;
  6. heklemaske med form som en stav (2)
  7. loddrett strek i rune (1, 1);
  8. sansecelle i netthinnen som er svært følsom for lys;
  9. gjenstand med smal, avlang form

Faste uttrykk

  • falle i staver
    falle i tanker;
    bli forundret
Artikkelside

dum

adjektiv

Opphav

norrønt dumbr ‘stum’

Betydning og bruk

  1. som har eller er preget av liten forstand (1);
    Eksempel
    • et dumt spørsmål;
    • dum som en sau;
    • fullt så dum er jeg ikke;
    • det var ingen dum idé!
    • du er ikke så dum, du!
    • det er det dummeste jeg har hørt
  2. lite gjennomtenkt, uklok, uvettig
    Eksempel
    • det var dumt av deg;
    • jeg var så dum å si ja

Faste uttrykk

  • stokk dum
    med veldig liten forstand
Artikkelside

stiv

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som ikke eller vanskelig lar seg bøye;
    motsatt myk (1)
    Eksempel
    • en bil med stive fjærer;
    • skiene var altfor stive;
    • jeg hadde harde og stive støvler;
    • skjorta hadde stiv snipp;
    • han har stivt, strittende hår;
    • hun hadde et stivt bein
  2. Eksempel
    • fløten ville ikke bli stiv
  3. Eksempel
    • jeg ble stiv av skrekk
  4. Eksempel
    • begynne å bli gammel og stiv
  5. Eksempel
    • en stiv penis
  6. lite naturlig;
    Eksempel
    • et stivt smil;
    • hun er litt stiv og keitete
  7. Eksempel
    • være stri og stiv
  8. Eksempel
    • jeg er ikke så stiv i fransk
  9. Eksempel
    • restauranten hadde stive priser
  10. om vær: kraftig, hard
    • brukt som adverb:
      • det blåste stivt
  11. hel og full
    Eksempel
    • vi satt stille i to stive timer

Faste uttrykk

  • et stivt stykke
    noe som er (for) drøyt å si
  • se stivt på
    se vedvarende og intenst på
    • hun så stivt på oss
  • stiv kuling
    sterk vind av styrke 13,9–17,1 m/s
  • stiv som en pinne
    svært stiv;
    ubevegelig
    • hun var stiv som en pinne av redsel
  • stiv som en stokk
    svært stiv;
    ubevegelig;
    stiv som en pinne
    • hun var stiv som en stokk i den siste bakken
Artikkelside

stokkende 1

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

ende eller stubb av en stokk (1, 1)
Artikkelside

stiv som en stokk

Betydning og bruk

svært stiv;
ubevegelig;
Se: stiv, stokk
Eksempel
  • hun var stiv som en stokk i den siste bakken
Artikkelside

gå over stokk og stein

Betydning og bruk

Se: stokk
  1. gå gjennom ulendt terreng
    Eksempel
    • kjøreturen gikk over stokk og stein
  2. gå uvørent eller slurvete for seg;
    være ute av kontroll
    Eksempel
    • utviklingen har gått over stokk og stein i det siste
Artikkelside

Nynorskordboka 97 oppslagsord

stokk 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt stokkr

Tyding og bruk

  1. felt trestamme
    Døme
    • køyre stokkar til saga;
    • huset var tømra av svære stokkar
  3. Døme
    • gå med stokk
  4. brukt som etterledd i samansetningar: liten reiskap til å måle noko med
  5. (tjukk) stengel på visse planter
  6. langstrekt, rund malmførekomst
  7. samling av noko eller nokon

Faste uttrykk

  • gå over stokk og stein
    • gå gjennom ulendt terreng
      • løypa gjekk over stokk og stein
    • skje på ein uvyrden og slurvete måte;
      vere ute av kontroll
      • prosjektet har gått litt over stokk og stein
  • stiv som ein stokk
    svært stiv;
    urørleg;
    stiv som ein pinne
    • ho var stiv som ein stokk i den siste bakken
Artikkelside

stokk 2

adverb

Opphav

av stokk (1

Tyding og bruk

brukt forsterkande: fullstendig, heilt
Døme
  • eg var stokk stiv på oppløpet;
  • han er stokk konservativ
Artikkelside

stokke

stokka

verb

Opphav

av stokk (1

Tyding og bruk

  1. blande spelkort
    Døme
    • stokke før ein deler ut nye kort
  2. blande saman
    Døme
    • han har problem med at han ofte stokkar orda

Faste uttrykk

  • stokke beina
    plassere beina rett i høve til kvarandre
    • sjansen til å utlikne glapp da spissen ikkje fekk stokka beina
  • stokke korta
    • blande spelkorta
    • plassere dei ulike elementa slik at det blir ein ny heilskap
      • partiet må stokke korta på nytt etter nederlaget i valet
  • stokke seg
    gå i surr;
    gå i stå
    • på eksamen stokka det seg heilt for henne
Artikkelside

støkke 1

støkka

verb

Opphav

norrønt støkkva

Tyding og bruk

  1. fare opp i brå redsle;
    Døme
    • eg stokk da eg såg det;
    • det stokk i henne
  2. bryte, tyte fram
    Døme
    • sveitten stokk av han
  3. dette ut
    Døme
    • det stokk eit stykke or berget
Artikkelside

stav

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt stafr

Tyding og bruk

  1. kjepp eller stokk, brukt til stø når ein går
    Døme
    • gå med stavar;
    • peike med staven;
    • stø seg til staven
  2. (liten) stokk til andre føremål, nytta i ein viss aktivitet eller som merke på rang
    Døme
    • vifte med staven sin;
    • stake med stavane
  3. Døme
    • setje ny rekord i stav
  4. loddrett stolpe av tre som er med på å bere taket i ein bygningskonstruksjon;
    jamfør stavkyrkje og stavverk
  5. sidefjøl i tretønne;
  6. heklemaske med form som ein stav (2)
  7. loddrett strek i ei rune (1, 1);
  8. sansecelle i netthinna som er særs var for lys;
  9. ting med smal, avlang form

Faste uttrykk

  • falle i stavar
    • om stavkjerald: gå sund
    • falle i tankar;
      bli forundra
Artikkelside

hatt

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hǫttr, hattr

Tyding og bruk

  1. hovudbunad med pull og (vanlegvis) brem
    Døme
    • ein mann med hatt og stokk;
    • ho tok på seg hatt da ho gjekk ut
  2. noko med form som liknar på ein hatt (1)
    Døme
    • hatten på ein sopp;
    • bølgjene har kvite hattar på
  3. i overført tyding: rolle (1, 4);
    Døme
    • ho er ein person med fleire hattar i næringslivet

Faste uttrykk

  • bere sin hatt som ein vil
    vere fri og uavhengig
  • ei fjør i hatten
    noko ein kan rose seg av;
    ein liten triumf
  • ete hatten sin
    brukt for å forsikre tilhøyraren om at ein er sikker i ei sak
    • viss ikkje Brann vinn cupen til neste år, skal eg ete hatten min
  • få så hatten passar
    få sterk kritikk
    • dei fekk så hatten passa av kritikaren
  • herre min hatt!
    utrop som uttrykkjer misnøye eller overrasking
  • ikkje vere høg i hatten
    kjenne seg underlegen, vere redd
  • la hatten gå rundt
    samle inn pengar
  • løfte på hatten
    (løfte på hatten for å) helse
  • mann med hatt
    bilist som køyrer langsamt
  • noko å hengje hatten på
    • noko å stø seg til
      • arbeidet går lettare når ein finn noko å hengje hatten på
    • ein grunn til klage eller kritikk
      • mobbaren finn alltid noko å hengje hatten sin på
  • sanneleg min hatt!
    utrop som uttrykkjer forsikring eller overrasking
  • stå med hatten i handa
    uttrykkje undergjevnad eller (overdriven) vyrdnad
  • ta hatten av for
    uttrykkje vyrdnad eller respekt for
  • ta sin hatt og gå
    brått slutte i ei stilling, eit verv eller liknande, ofte i protest
  • vere mann for sin hatt
    gjere seg gjeldande;
    kunne klare seg sjølv
  • vere på hatt med
    kjenne nokon såpass at ein helsar
Artikkelside

vrangsnudd, rangsnudd

adjektiv

Opphav

av vrang

Tyding og bruk

  1. snudd feil veg;
    med vrangsida ut
    Døme
    • ein vrangsnudd stokk
  2. motsett det som er vanleg eller naturleg;
    Døme
    • verda er vrangsnudd
  3. forvrengd, fordreidd
    Døme
    • vrangsnudde meiningar
  4. om person: som er vrang (5) og vrien;
    Døme
    • vrangsnudd hadde han vore all sin dag
Artikkelside

stiv som ein stokk

Tyding og bruk

svært stiv;
urørleg;
Sjå: stiv, stokk
Døme
  • ho var stiv som ein stokk i den siste bakken
Artikkelside

gå over stokk og stein

Tyding og bruk

Sjå: stokk
  1. gå gjennom ulendt terreng
    Døme
    • løypa gjekk over stokk og stein
  2. skje på ein uvyrden og slurvete måte;
    vere ute av kontroll
    Døme
    • prosjektet har gått litt over stokk og stein
Artikkelside

stolpe 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt stolpi

Tyding og bruk

  1. fastståande stokk;
    tjukk stong;
    Døme
    • dei brukte berre impregnerte stolpar
  2. Døme
    • skotet gjekk i stolpen og inn
  3. loddrett stokk i bindingsverk
    Døme
    • det var svalvegger av stavverk med dekorativt utforma stolpar på hjørna
  4. oppståande stykke, til dømes merke på ei uniformslue, søyle i eit diagram eller stavliknande figur i stoff, hekle- eller strikkearbeid
    Døme
    • ei skjorte med stolpe i halsen
  5. (ledd som er ei) måleining i målband brukt på storfe
    Døme
    • ein stolpe er ¹⁄₃₂ av ei alen

Faste uttrykk

  • oppetter stolpar og nedetter vegger
    i det uendelege;
    i det vide og det breie
    • vi har diskutert dette oppetter stolpar og nedetter vegger
Artikkelside