Nynorskordboka
stokke
stokka
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å stokkaå stokke | stokkar | stokka | har stokka | stokk!stokka!stokke! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| stokka + substantiv | stokka + substantiv | den/det stokka + substantiv | stokka + substantiv | stokkande |
Opphav
av stokk (1Tyding og bruk
- blande spelkort
Døme
- stokke før ein deler ut nye kort
- blande saman
Døme
- stokke omgrepa, orda
Faste uttrykk
- stokke seggå i surr, i stå (for nokon)