Nynorskordboka
sprekke 2
sprekka
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å sprekkaå sprekke | sprekk | sprakk | har sprokke | sprekk! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| sprokken + substantiv | sprokke + substantiv | den/det sprokne + substantiv | sprokne + substantiv | sprekkande |
Opphav
av norrønt sprakk, fortid av springaTyding og bruk
- få sprekkar;breste, rivne
Døme
- glaset sprakk;
- røysta sprakk;
- sprekke av sinne
- brukt som adjektiv:
- ei sprokken leppe;
- sprokne røyr;
- ei sprokken røyst
- bli splitta
Døme
- regjeringa sprakk på den saka
- skilje seg, breste
Døme
- mjølka sprakk
- tilstå under press
Døme
- han sprakk under forhøyret
- brått gå tom for krefter eller mislykkast
Døme
- skeiseløparen sprakk totalt på 10 000-meteren;
- ein tørrlagd alkoholikar kan lett sprekke
Faste uttrykk
- sprekke nullenfå det første målet i ballspel
- 30 minutt ut i kampen sprakk nullen