Artikkelside

Nynorskordboka

sprekke 2

sprekka

verb
Bøyningstabell for dette verbet
infinitivpresenspreteritumpresens perfektumimperativ
å sprekkaå sprekkesprekksprakkhar sprokkesprekk!
Bøyningstabell for dette verbet (partisippformer)
perfektum partisipppresens partisipp
hankjønn /
hokjønn
inkjekjønnbunden formfleirtal
sprokken + substantivsprokke + substantivden/det sprokne + substantivsprokne + substantivsprekkande

Opphav

av norrønt sprakk; fortid av springe

Tyding og bruk

  1. få, slå sprekkar;
    Døme
    • glaset sprakk;
    • røysta sprakk;
    • sprekke av nyfikne, sinne;
    • regjeringa sprakk på den sakavart splitta
    • i perfektum partisipp:
      • ei sprokken ski;
      • ei sprokken røyst
  2. skilje seg, breste
    Døme
    • mjølka sprakk
  3. tilstå under press
    Døme
    • han sprakk under forhøyret
    • byrje å drikke igjen
      • ein tørrlagd alkoholikar kan lett sprekke
  4. brått gå tom for krefter
    Døme
    • skeiseløparen sprakk totalt på 10.000-meteren