Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
22 treff
Bokmålsordboka
14
oppslagsord
stable
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
legge i stabel
Eksempel
stable
materialer, murstein
;
veden var
stablet
opp i skjulet
;
stable
seg på beina
–
komme seg på beina
i overført betydning
:
Eksempel
stable
en ny regjering på beina
Artikkelside
på beina
Betydning og bruk
Sjå:
bein
oppe og i aktivitet
;
ute av senga
Eksempel
hele huset var på
beina
klokka seks
frisk etter sykdom
Eksempel
være på beina etter en kraftig forkjølelse
i gang etter stillstand
;
i virksomhet
Eksempel
stable en kriserammet økonomi på beina igjen
Artikkelside
i høyden
Betydning og bruk
Sjå:
høyde
oppover
Eksempel
stable i høyden
maksimalt, ikke mere enn
Eksempel
det er snakk om uker eller i høyden noen få måneder
Artikkelside
stue
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
Betydning og bruk
pakke, stable tett
Eksempel
lasten må
stues
ordentlig
;
stue
bagasje bak i bilen
;
møblene ble
stuet
vekk på loftet
som
adverb
i
presens partisipp
:
Eksempel
det var
stuende
fullt i lokalet
Artikkelside
staple
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
stable
Artikkelside
lade
2
II
,
la
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
hlaða
‘stable, laste’
Betydning og bruk
fylle med ammunisjon
Eksempel
lade
et skytevåpen
;
han lader børsa
fylle med elektrisk energi
Eksempel
lade
et bilbatteri
;
mobilen er ladet
i overført betydning
: fylle med en bestemt følelse, stemning, betydning
eller lignende
Eksempel
det tomme huset var ladet med uhygge
brukt som
adjektiv
et negativt ladet ord
foreldet
:
laste
(
1
I
, 1)
Eksempel
lade et skip
Faste uttrykk
lade opp
fylle med elektrisk energi
lade opp telefonen
forberede seg og samle krefter
;
finne ny
energi
(3)
de ladet opp til landskampen
lade ut
tømme eller bli tømt for elektrisk energi
batteriet er ladet ut
Artikkelside
lag
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
lag
;
beslektet
med
legge
Betydning og bruk
masse som ligger utover, oppå
eller
mellom noe
;
dekke, belegg
Eksempel
et tynt lag maling
;
et
lag
med krem
;
være dekket av et lag med støv
hver av flere flate enheter som ligger ovenpå eller utenpå hverandre
;
sjikt
Eksempel
en bløtkake med tre lag
;
stable materialer i flere lag
;
ha flere
lag
med klær
sosial gruppe i et samfunn
;
samfunnslag
Eksempel
gutter fra lavere sosiale
lag
;
møte mennesker fra alle lag i samfunnet
krets av mennesker i et område som hører sammen
som etterledd i ord som
bygdelag
grannelag
nabolag
sosialt samvær
;
sammenkomst, fest, selskap
Eksempel
være i lystig
lag
;
takk for
laget
!
hun holdt et skikkelig
lag
på 50-årsdagen sin
gruppe som arbeider sammen
;
organisasjon, forening, klubb
som etterledd i ord som
arbeidslag
bondelag
mållag
salgslag
gruppe som deltar i konkurranser som en enhet
Eksempel
det beste
laget
vant
som etterledd i ord som
idrettslag
landslag
måte å behandle noen på
;
(god) måte å gjøre noe på
;
grep
(4)
Eksempel
ha godt lag med barn
;
forfatteren har et eget lag med miljøskildringer
med preposisjonen
i
og adjektiv i superlativ: i litt for høy grad av det som adjektivet nevner
Eksempel
i meste laget
;
i minste laget
;
foredraget var i lengste laget
;
de ankom i seneste laget
;
straffen er i strengeste laget
iboende egenskap
;
væremåte, vesen
som etterledd i ord som
ganglag
hjertelag
sinnelag
humør
(1)
,
sinnstilstand
Eksempel
være i godt lag
Faste uttrykk
de brede lag
den store mengden av folk
;
massene
;
folk flest
i de brede lag av befolkningen
det glatte lag
sterk kritikk
;
utskjelling
ledelsen får det glatte lag i rapporten
;
treneren gav spillerne det glatte lag etter det enorme tapet
gjøre noen til lags
føye seg etter noen
;
gjøre noen tilfreds
ha et ord med i laget
være med og bestemme
holde noe ved lag
sørge for at noe er uendret eller i stand
holde aktiviteten ved lag
midt i laget
middels
skille lag
gå fra hverandre
spille på lag
samarbeide
stå ved lag
holde seg uendret
;
vare ved
;
gjelde
tilbudet står ved lag
ute av lage
ikke som vanlig
;
i ulage
kroppen er litt ute av lage
Artikkelside
obstruere
verb
Vis bøyning
Opphav
fra
latin
‘stable opp mot, sperre’
Betydning og bruk
drive
obstruksjon
(1)
;
forhale, hindre
Artikkelside
gildre
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
gildra
Betydning og bruk
sette opp
gildre
(
1
I)
stille, stable ustøtt
stille høyt
Artikkelside
lø
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
hlǿða
;
beslektet
med
lade
(
2
II)
Betydning og bruk
stable
Eksempel
de
lødde
opp steinene
Artikkelside
Nynorskordboka
8
oppslagsord
stable
stabla
verb
Vis bøying
Opphav
av
stabel
Tyding og bruk
leggje i stabel
;
leggje opp i tett lag
;
lø
stable material, murstein
;
veden var stabla oppetter veggen
;
stable seg på beina
–
kome seg på føtene
i
overført tyding
:
stable ei ny regjering på beina
Artikkelside
lø
,
løde
løda
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
hlǿða
;
samanheng
med
lade
(
2
II)
Tyding og bruk
leggje i
lad
(1)
;
stable
Døme
dei
lødde
opp ved
Artikkelside
obstruere
obstruera
verb
Vis bøying
Opphav
frå
latin
‘stable opp mot, sperre’
Tyding og bruk
drive
obstruksjon
(1)
;
forhale, hindre
Artikkelside
etasjere
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
-sjæˊr
Opphav
frå
fransk
av
étager
‘stable’
Tyding og bruk
møbel med hyller over kvarandre til å ha mindre ting på
Artikkelside
tårne
tårna
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
lage stor haug
eller
mengd (av)
;
stable
, hope
tårne opp papira framfor seg
refleksivt
, i
overført tyding
:
vanskane, problema tårnar seg opp
–
blir (for) store, hopar seg opp
Artikkelside
lade
2
II
,
la
2
II
lada
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
norrønt
hlaða
‘stable, laste’
Tyding og bruk
fylle med ammunisjon
Døme
lade
kanonar
;
børsa er ladd
fylle med elektrisk energi
Døme
lade mobilen
;
ho har ladd batteriet
i
overført tyding
: fylle med ei viss kjensle, stemning, tyding
eller liknande
Døme
det tomme huset var ladd med uhyggje
brukt som
adjektiv
eit negativt ladd ord
leggje i
lad
(1)
(og leggje i løa)
Døme
lade
ved
;
dei ladde kornet
forelda:
laste
(
1
I
, 1)
Døme
lade
eit skip
Faste uttrykk
lade opp
fylle med elektrisk energi
lade opp bilen
førebu seg og samle krefter
;
finne ny
energi
(3)
dei ladde opp til landskampen
lade ut
tømme eller bli tømt for elektrisitet
batteriet er ladd ut
Artikkelside
stue
2
II
,
stuve
1
I
stua, stuva
verb
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
Tyding og bruk
pakke, stable tett
stue
lasta forsvarleg
;
stue
bagasje bak i bilen
;
stue
bort vinterutstyret
i
presens partisipp
:
det var stuande fullt i rommet
Artikkelside
staple
stapla
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
stable
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 2
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100