Avansert søk

65 treff

Bokmålsordboka 28 oppslagsord

sta

adjektiv

Opphav

norrønt staðr; beslektet med stå (3

Betydning og bruk

  1. om trekkdyr: som ikke vil røre seg;
    som ikke vil gå av flekken
    Eksempel
    • den sta hesten nektet å dra lasset;
    • dette eselet er det staeste som fins
  2. om mennesker: som holder fast på sin mening eller handlemåte og ikke vil forandre den;
    Eksempel
    • han er sta og holder på sitt;
    • være sta på noe

Faste uttrykk

  • sta som et esel
    som holder svært fast på sin mening eller handlemåte
    • mor er sta som et esel

status quo

substantiv ubøyelig

Uttale

staˊtus kvo

Opphav

av latin status quo (ante bellum) ‘den tilstand som (hersket før krigen)'

Betydning og bruk

uforandret stilling eller tilstand
Eksempel
  • målet mitt er bare å opprettholde status quo;
  • det er foreløpig status quo og ingen endring

trumpete, trumpet

adjektiv

Betydning og bruk

Eksempel
  • han ble trumpete og sur

egen 1

adjektiv

Opphav

samme opprinnelse som egen (2

Betydning og bruk

som står på sitt;
Eksempel
  • være egen og furten;
  • ikke vær så egen!

vrang

adjektiv

Opphav

norrønt (v)rangr

Betydning og bruk

  1. med innsiden ut;
    vrengt
    Eksempel
    • strømpebuksa var vrang
    • brukt som adverb:
      • ta genseren vrangt
  2. om maske (2: som en lager ved å trekke tråden gjennom en løkke fra baksiden;
    til forskjell fra rett (3, 4)
    Eksempel
    • et mønster med rette og vrange masker
    1. brukt som adverb:
      • strikke rett og vrangt
    2. brukt som substantiv:
      • strikke en rett og en vrang
  3. som ikke er riktig (i en bestemt situasjon);
    uriktig, falsk;
    feil
    Eksempel
    • felle vrange dommer;
    • vite hva som er rett og vrangt i livet
    • brukt som adverb:
      • svelge vrangt
  4. som volder bry;
    Eksempel
    • det var et vrangt arbeid
    • brukt som adverb:
      • stedet ligger vrangt til
  5. som er tverr og stri;
    Eksempel
    • ikke vær så vrang, da!
    • være vrien og vrang;
    • være vrang i ord

Faste uttrykk

  • slå seg vrang
    • gjøre seg vanskelig;
      bli trassig og sta
      • hesten slo seg vrang;
      • minstegutten slår seg vrang når han skal sove
    • slutte å virke som normalt
      • motoren slo seg vrang;
      • magen hadde slått seg vrang

stivbeint, stivbent

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som har stive bein (1, 4)
  2. i overført betydning: lite smidig;
    Eksempel
    • et tungrodd og stivbeint system
  3. i overført betydning: sta (2)
    Eksempel
    • en stri og stivbeint fyr

trassig

adjektiv

Opphav

av trass (1

Betydning og bruk

som viser trass;
Eksempel
  • et trassig barn;
  • han er både trassig og sur

gjenstridig

adjektiv

Uttale

jenstriˊdi

Opphav

av dansk genstride ‘stri imot’

Betydning og bruk

som stritter imot;
Eksempel
  • et gjenstridig folk;
  • en gjenstridig materie

stedig

adjektiv

Opphav

beslektet med stadig

Betydning og bruk

stadig

adjektiv

Opphav

norrønt stǫðugr ‘faststående’; av sta

Betydning og bruk

  1. ikke skiftende;
    fast, jevn;
    Eksempel
    • været har vært stadig i høst;
    • en stadig og pålitelig arbeidskar
  2. hyppig
    Eksempel
    • være en stadig gjest hos noen;
    • han kom med stadige gjentakelser
  3. som ikke endrer seg;
    konstant, vedvarende
    Eksempel
    • gå i en stadig gledesrus
  4. brukt som adverb: med korte mellomrom;
    ofte, jevnt
    Eksempel
    • han blir stadig verre;
    • det skjer stadig ulykker;
    • hun skriver stadig i avisene

Faste uttrykk

  • stadig vekk
    • jevnlig, ofte
      • hun er stadig vekk på ferie i Syden;
      • det kommer nye produkter i handelen stadig vekk
    • fremdeles, ennå
      • jeg hang ut klærne i morges, og de henger der stadig vekk
  • støtt og stadig
    hele tiden;
    jevnlig, ofte
    • hun er støtt og stadig på kafeen

Nynorskordboka 37 oppslagsord

sta

adjektiv

Opphav

norrønt staðr; samanheng med stå (3

Tyding og bruk

  1. om trekkdyr: som ikkje vil røre seg;
    som ikkje vil rikke seg av flekken
    Døme
    • den sta hesten ville ikkje dra lasset;
    • det staaste muleselet i stallen
  2. om menneske: som held fast på meining eller handlemåte, og ikkje vil endre den;
    Døme
    • ho er sta og held på sitt;
    • vere sta på noko

Faste uttrykk

  • sta som eit esel
    særs sta
    • far er sta som eit esel

status quo

substantiv ubøyeleg

Uttale

staˊtus kvo

Opphav

av latin status quo (ante bellum) ‘den tilstanden som (rådde føre krigen)'

Tyding og bruk

uendra stilling eller tilstand
Døme
  • der er framleis status quo;
  • dei prøver etter beste evne å behalde status quo

staskap

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør -skap (1

Tyding og bruk

det å vere sta;

viljefast

adjektiv

Tyding og bruk

som held fast på viljen sin;
Døme
  • ein sta og viljefast direktør

trumpete

adjektiv

Tyding og bruk

Døme
  • ei trumpete mine

trumpen

adjektiv

Tyding og bruk

Døme
  • ho blir stadig meir trumpen

vrang, rang 2

adjektiv

Opphav

norrønt (v)rangr

Tyding og bruk

  1. med innsida ut;
    vrengd
    Døme
    • eine sokken er vrang
    • brukt som adverb:
      • ta jakka vrangt på seg
  2. om maske (2: som ein lagar ved å trekkje tråden gjennom ei lykkje frå baksida;
    til skilnad frå rett (3, 4)
    Døme
    • eit mønster med rette og vrange masker
    1. brukt som adverb:
      • strikke rett og vrangt
    2. brukt som substantiv:
      • strikke to rette og to vrange
  3. som ikkje er rett (3, 2) (i ein viss situasjon);
    feil, galen;
    urettvis, falsk
    Døme
    • ta vrang frakk i garderoben;
    • felle vrange dommar;
    • ei vrang underskrift;
    • sjå skilnaden på rett og vrangt
    • brukt som adverb:
      • svelgje vrangt
  4. Døme
    • kvistete og vrang ved;
    • dette er vrangt å lære;
    • det var vrange og vonde tider
    • brukt som adverb:
      • han stod så vrangt til
  5. som er tverr og stri;
    Døme
    • ein vrang hotellgjest;
    • guten var vrang og vanskeleg;
    • hestane vart vrange og nekta å gå

Faste uttrykk

  • slå seg vrang
    • gjere seg vanskeleg;
      bli trassig og sta
      • ein gjest på utestaden slo seg vrang
    • slutte å verke som normalt
      • motoren slo seg vrang;
      • ryggen har slått seg vrang

stabukk

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør bukk (1

Tyding og bruk

sta, sjølvrådig person;

bukkebein

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. bein på ein bukk (1, 1)

Faste uttrykk

  • setje bukkebein
    vere gjenstridig, sta
    • alle sette bukkebein då det vart tale om å byggje nye vegar

stivsinna

adjektiv

Tyding og bruk

som ikkje er villig til å endre meining;