Bokmålsordboka
stivbeint, stivbent
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| stivbeint | stivbeint | stivbeinte | stivbeinte |
| stivbent | stivbent | stivbente | stivbente |
Betydning og bruk
- som har stive bein (1, 4)
- i overført betydning: lite smidig;
Eksempel
- et tungrodd og stivbeint system
- i overført betydning: sta (2)
Eksempel
- en stri og stivbeint fyr