Bokmålsordboka
stivbeint, stivbent
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| stivbeint | stivbeint | stivbeinte | stivbeinte |
| stivbent | stivbent | stivbente | stivbente |
Betydning og bruk
- som har stive bein
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| stivbeint | stivbeint | stivbeinte | stivbeinte |
| stivbent | stivbent | stivbente | stivbente |