Bokmålsordboka
stivbeint, stivbent
adjektiv
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
stivbeint | stivbeint | stivbeinte | stivbeinte |
stivbent | stivbent | stivbente | stivbente |
Betydning og bruk
- som har stive bein
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
stivbeint | stivbeint | stivbeinte | stivbeinte |
stivbent | stivbent | stivbente | stivbente |