Avansert søk

182 treff

Bokmålsordboka 86 oppslagsord

sosial 1

substantiv hankjønn

Opphav

av sosial (2

Betydning og bruk

i bestemt form entall: sosialkontor
Eksempel
  • gå på sosialen

sosial 2

adjektiv

Opphav

gjennom fransk; fra latin, av socius ‘forbundsfelle’

Betydning og bruk

  1. som er skikket for liv i selskap med andre
    Eksempel
    • vår sosiale natur
  2. om dyr, særlig insekt: som lever i samfunn (4);
    Eksempel
    • sosiale insekter
  3. som gjelder samfunnet og samfunnsforholdene
    Eksempel
    • sosiale trygder;
    • landet strir med enorme sosiale problemer;
    • politiske og sosiale reformer;
    • de sosiale ulikhetene må vekk;
    • de forskjellige sosiale klassene i samfunnet

Faste uttrykk

  • sosial boligbygging
    særlig om kooperativ boligbygging: boligbygging som tar sikte på å skaffe vanlige folk bolig
  • sosial dumping
    situasjon der arbeidstakere, ofte utenlandske, har dårligere lønns- og arbeidsvilkår enn det som er normalt for en viss type arbeid
    • hindre at økt arbeidsinnvandring fører til sosial dumping
  • sosiale utgifter
    utgifter til trygd og lignende for de ansatte (i et firma)
  • sosialt arbeid
    arbeid eller hjelpetiltak for personer eller grupper med sosiale og økonomiske vansker
  • sosialt medium
    tjeneste på internett for individer og grupper der brukere kan utveksle meldinger, bilder, film osv.
    • spre informasjon på et sosialt medium;
    • sosiale medier gjør det lettere å holde kontakt med venner

woke

adjektiv

Uttale

våok

Opphav

fra engelsk, av wake ‘våkne opp’

Betydning og bruk

som er preget av høy bevissthet om sosial urettferdighet, rasisme eller lignende, ofte brukt kritisk om motdebattant;
Eksempel
  • en woke politiker;
  • woke ungdommer;
  • bli beskyldt for å være altfor woke

velferdsarbeid

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

arbeid som tjener til å skape trivsel eller velferd (1)
Eksempel
  • jobbe innenfor sosial omsorg og velferdsarbeid;
  • utføre velferdsarbeid for sjøfolk

snobb

substantiv hankjønn

Opphav

av engelsk snob

Betydning og bruk

  1. person som legger overdreven vekt på sosial posisjon, rikdom, klær, fine vaner og lignende;
    forfengelig narr;
    Eksempel
    • de er noen ordentlige snobber
  2. krets av snobbete personer
    Eksempel
    • tilhøre snobben

rolle 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

gjennom tysk og fransk, opprinnelig ‘papirrull’; samme opprinnelse som rulle (2

Betydning og bruk

  1. person eller figur som en skuespiller skal framstille
    Eksempel
    • få rollen som den slemme ulven;
    • dette er en viktig rolle i filmen
  2. replikker eller innslag av sang og dans som en skuespiller skal framføre i et teaterstykke eller en film;
    Eksempel
    • lære rollen sin
  3. i overført betydning: måte å framstille seg på som ikke gjenspeiler hvordan en virkelig er
    Eksempel
    • spille rollen som streng far
  4. part eller del av noe med en bestemt funksjon eller status;
    oppgave, plass
    Eksempel
    • få en avgjørende rolle i bedriften;
    • medienes rolle i samfunnet
  5. uskrevne regler og mønstre for oppførsel og handlemåte, særlig knyttet til en bestemt sosial posisjon eller status
    Eksempel
    • laget følte ikke at treneren tok rollen sin på alvor

Faste uttrykk

  • falle ut av rollen
    • glemme innlært rollespill;
      jamfør rolle (1, 2)
      • skuespilleren falt ut av rollen og glemte replikkene sine
    • glemme eller komme ut av en innlært måte å være på;
      glemme seg, miste tråden;
      jamfør rolle (1, 5)
      • han falt helt ut av rollen som hyggelig kelner
  • ha utspilt sin rolle
    være uten betydning
  • spille en rolle
    ha en betydning;
    påvirke
    • landet har spilt en viktig rolle i prosessen med å skape fred;
    • det spilte ingen rolle om hun trodde på ham

høyt på strå

Betydning og bruk

med høy sosial stilling;
Se: høy, strå
Eksempel
  • kundene var høyt på strå

strå

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt strá

Betydning og bruk

  1. (avrevet og tørket) stengel av gress
    Eksempel
    • tygge på et strå;
    • byggen var kort i strået
  2. Eksempel
    • et tak av strå

Faste uttrykk

  • et strå kvassere
    litt bedre
    • bortelaget var et strå kvassere enn hjemmelaget
  • høyt på strå
    med høy sosial stilling
    • kundene var høyt på strå
  • trekke det korteste strået
  • trekke det lengste strået
    vinne, seire
  • trekke strå om
    foreta loddtrekning om

stige 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt stigi

Betydning og bruk

  1. redskap til å klatre i som består av to parallelle stenger med trinn mellom
    Eksempel
    • klatre i en stige;
    • stå i stigen og male
  2. i overført betydning: mulighet for høyere sosial anseelse
    Eksempel
    • befinne seg på maktens stige

Faste uttrykk

  • dra/trekke stigen opp etter seg
    ikke la andre få glede av hva en selv har hatt glede av
    • boligeierne har dratt stigen opp etter seg;
    • hun trakk stigen opp etter seg

stor

adjektiv

Opphav

norrønt stórr

Betydning og bruk

  1. av betydelig utstrekning eller omfang;
    diger, dryg, svær;
    motsatt liten (1);
    jamfør større, størst
    Eksempel
    • store hus;
    • vokse seg stor og sterk;
    • være stor for alderen;
    • en stor by;
    • de største landene i verden;
    • en stor flokk;
    • en stor familie;
    • et stort smil
  2. som gjør mye av seg;
    Eksempel
    • en stor bedrift;
    • Norge har vært en stor eksportør av tørrfisk;
    • tjene store penger;
    • en stor del av innbyggerne;
    • stor forskjell;
    • i stor målestokk;
    • gjøre noen en stor tjeneste;
    • ikke spise stort
    • brukt som adverb:
      • hun gledet seg stort over suksessen;
      • glede seg stort til noe;
      • dominere stort
    • brukt som substantiv
      • kjøpe inn i stort
  3. brukt ved angivelse av beløp, mål, vekt:
    Eksempel
    • et beløp, stort kr 45 000;
    • huset er 104 m2 stort
  4. Eksempel
    • tidens store politiske spørsmål;
    • det store spørsmål er…;
    • en stor dag;
    • trekke opp de store linjene;
    • i store trekk;
    • arbeide for større rettferdighet;
    • en stor glede;
    • en stor sorg;
    • med største fornøyelse
  5. Eksempel
    • ha store tanker om noen eller noe
  6. Eksempel
    • bruke store ord
  7. som har høy (sosial) stilling
    Eksempel
    • han er blitt en stor mann
  8. dyktig, berømt
    Eksempel
    • en stor vitenskapsmann;
    • en stor idrettsutøver;
    • en av våre største skuespillere
    • brukt som substantiv
      • det blir nok noe stort av henne
  9. overmodig
    Eksempel
    • være stor på det
  10. ordentlig, riktig
    Eksempel
    • du er en stor tosk;
    • han var en stor unge all sin tid
  11. flott, fin
    Eksempel
    • ikke være stort vant;
    • holde et stort selskap
  12. full, hel
    Eksempel
    • den store kjærligheten;
    • det store tomrom
  13. Eksempel
    • være stor nok til å innrømme en feil
  14. brukt i utrop for å uttrykke overraskelse eller lignende
    Eksempel
    • du store Gud!
    • du store verden!
    • du store min!

Faste uttrykk

  • gjøre store øyne
    sperre øynene opp av forbauselse
  • i det store og hele
    alt i alt, stort sett, jevnt over
  • ikke stort annet
    ikke særlig mer;
    nesten bare
    • ikke se stort annet enn svarte skogen;
    • de fleste vet ikke stort annet om meg
  • ikke stort over
    ikke særlig mer enn
    • han kan ikke være stort over 20 år;
    • ikke stort over minstepensjon
  • se stort på
    vurdere i grove trekk uten å henge seg opp i detaljer;
    være mild og overbærende
    • se stort på det
  • store og små
    voksne og barn
  • store oktav
    oktav (2) under lille oktav og to oktaver under enstrøken oktav
  • stort sett
    vurdert samlet med mindre vekt på de enkelte detaljene;
    vanligvis
  • være stor i kjeften
    bruke sterke ord;
    være skrytete
  • være stor på det
    være kry eller overlegen

Nynorskordboka 96 oppslagsord

sosial 1

substantiv hankjønn

Opphav

av sosial (2

Tyding og bruk

i bunden form eintal: sosialkontor
Døme
  • gå på sosialen

sosial 2

adjektiv

Opphav

gjennom fransk; frå latin, av socius ‘forbundsfelle, kamerat’

Tyding og bruk

  1. som er skikka til å leve i lag med andre
    Døme
    • vere ein sosial natur
  2. om dyr, særl insekt: som lever i samfunn (4);
    Døme
    • sosiale insekt
  3. som gjeld samfunnet og samfunnstilhøva
    Døme
    • dei ymse sosiale klassene i samfunnet;
    • dei sosiale ulikskapane må vekk;
    • landet strir med umåteleg store sosiale vanskar

Faste uttrykk

  • sosial bustadbygging
    særleg om kooperativ bustadbygging: bustadbygging som tek sikte på å skaffe vanlege folk gode og rimelege bustader
  • sosial dumping
    situasjon der arbeidstakarar, ofte utanlandske, har dårlegare løns- og arbeidsvilkår enn det som er normalt for ein viss type arbeid
    • bruk av sosial dumping;
    • sosial dumping handlar om løns- og arbeidsvilkår
  • sosiale utgifter
    utgifter til trygd og liknande for dei tilsette i eit firma
  • sosialt arbeid
    arbeid eller hjelpetiltak for personar eller grupper med sosiale og økonomiske vanskar
  • sosialt medium
    teneste på internett for individ og grupper der brukarar kan utveksle meldingar, bilete, film osv.
    • dele ei historie i eit sosialt medium;
    • vere aktiv på sosiale medium

æreskultur

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

kultur (1) der det er særleg viktig å verne og forsvare æra og omdømet til familien, og der tap av ære kan få store konsekvensar
Døme
  • stå opp mot æreskultur og negativ sosial kontroll

woke

adjektiv

Uttale

våok

Opphav

frå engelsk, av wake ‘vakne opp’

Tyding og bruk

som er prega av høgt medvit om sosial urettferd, rasisme eller liknande, ofte brukt kritisk om motdebattant;
Døme
  • ein woke politikar;
  • woke ungdomar;
  • bli kritisert for å vere altfor woke

velgjerd

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt velgerð

Tyding og bruk

  1. god gjerning;
    Døme
    • ta imot ei velgjerd av nokon
  2. velgjerande (1) handling eller verksemd
    Døme
    • drive velgjerd;
    • samle inn pengar til velgjerd;
    • dekkje over sosial naud med velgjerd

snobb

substantiv hankjønn

Opphav

av engelsk snob

Tyding og bruk

  1. person som legg overdriven vekt på sosial posisjon, rikdom, dyre klede, fine vanar og liknande;
    forfengeleg narr;
    Døme
    • vere ein snobb
  2. krins av snobbete personar
    Døme
    • høyre til snobben

gruppetilhøyrsel

substantiv hankjønn

gruppetilhøyr

substantiv inkjekjønn

gruppetilhøyrsle

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

tilhøyrsel til ei gruppe
Døme
  • sosial gruppetilhøyrsel er spesielt viktig for barn og unge

rolle 1

substantiv hokjønn

Opphav

gjennom tysk og fransk, opphavleg ‘papirrull’; same opphav som rulle (1

Tyding og bruk

  1. person eller figur som ein skodespelar skal framstille
    Døme
    • få rolla som Nora i skodespelet;
    • spele rolla si heilt nydeleg
  2. replikkar og moglege innslag av song og dans som ein skodespelar skal framføre i eit teaterstykke eller ein film;
    Døme
    • lære rolla si
  3. i overført tyding: måte å framstille seg på som skil seg frå korleis ein verkeleg er
    Døme
    • ta på seg rolla som offer i saka
  4. part eller del av noko med ein bestemt funksjon eller status;
    oppgåve, plass
    Døme
    • få ei viktig rolle i prosjektet;
    • media si rolle i samfunnet
  5. uskrivne reglar og mønster for vere- og handlemåte,særleg knytt til ein viss sosial posisjon eller status
    Døme
    • ta rolla som barnevakt på alvor

Faste uttrykk

  • falle ut av rolla
    • gløyme innlært rollespel;
      jamfør rolle (1, 2)
      • skodespelaren fall ut av rolla og gløymde neste replikk
    • gløyme eller kome ut av ein innlært måte å vere på;
      gløyme seg, miste tråden;
      jamfør rolle (1, 5)
      • dei måtte for all del ikkje falle ut av rolla som pålitelege seljarar
  • ha spela ut rolla si
    ikkje vere viktig lenger
  • spele ei rolle
    ha noko å seie;
    påverke
    • det dårlege vêret kan ha spela ei rolle for dei dårlege avlingane;
    • det spelar inga rolle

høgt på strå

Tyding og bruk

med høg sosial stilling;
Sjå: høg, strå
Døme
  • kundane var høgt på strå

strå 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt strá

Tyding og bruk

  1. (avriven og tørka) stengel av gras
    Døme
    • tyggje på eit strå;
    • byggen var kort i strået
  2. Døme
    • eit tak av strå

Faste uttrykk

  • eit strå kvassare
    litt betre
    • bortelaget var eit strå kvassare enn heimelaget
  • høgt på strå
    med høg sosial stilling
    • kundane var høgt på strå
  • trekkje det kortaste strået
  • trekkje det lengste strået
    vinne, sigre
  • trekkje strå om
    dra lodd om