Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
16 treff

Bokmålsordboka 7 oppslagsord

slingre

verb

Opphav

beslektet med slenge (2 påvirket av nederlandsk og lavtysk slingeren

Betydning og bruk

  1. svinge, slenge hit og dit
    Eksempel
    • kjelken slingret i svingene
  2. om fartøy: rulle, vogge rett til siden
    Eksempel
    • skipet slingret kraftig i den grove sjøen
Artikkelside

slinger

substantiv hankjønn

Opphav

av slingre

Betydning og bruk

slingrende bevegelse, særlig i forbindelsen

Faste uttrykk

  • slinger i valsen
    avvik fra det fastlagte;
    rot, uorden, vansker
    • læreren tolererer ingen slinger i valsen
Artikkelside

slenge 1

verb

Opphav

norrønt slyngja, trolig påvirket av II slenge, egentlig samme opprinnelse som II slynge

Betydning og bruk

intransitivt:
  1. bevege seg hit og dit
    Eksempel
    • henge og slenge;
    • døra stod og slang i vinden
  2. Eksempel
    • gå og slenge – også: ikke ha noe å gjøre;
    • han slang innom av og til
    • forekomme, dukke opp
      • det kunne slenge en turist av og til;
      • papirene lå og slang – lå uryddig, spredt
Artikkelside

skeie 1

verb

Opphav

beslektet med norrønt skeika ‘slingre’; jamfør dansk skeje

Faste uttrykk

  • skeie ut
    • oppføre seg løssluppent
      • de skeier ut med godteri
    • ta feil retning
      • hengeren skeiet ut mot høyre
Artikkelside

hive

verb

Opphav

av engelsk heave, betydning 4 lydord; samme opprinnelse som heve

Betydning og bruk

  1. løfte, heve, hale (med tau, vaier eller lignende)
    Eksempel
    • hive anker;
    • hive opp en båt
  2. Eksempel
    • skuta heiv voldsomt i den grove sjøen
  3. Eksempel
    • hive noe ut gjennom vinduet;
    • hive seg ut i noe
  4. kaste i søpla;
    Eksempel
    • hive mat
  5. puste inn med sterke, hørlige åndedrag;
    stønne, gispe
    • brukt som adjektiv
      • hivende pust

Faste uttrykk

  • hive etter pusten/været
    dra pusten kort og tungt, supe etter luft
    • løperne hev etter været da de kom i mål;
    • hun hiver etter pusten på toppen av fjellet
  • hive på seg
    kle på seg i en fart
    • hun hev på seg klærne;
    • han hiver på seg frakken
  • hive seg på
    • ta del i en trend
      • mange produsenter hiver seg på bølgen med elbiler
    • benytte transportmiddel
      • hive seg på sykkelen;
      • det var bare å hive seg på flyet
  • hive seg rundt
    gå i gang;
    få opp farten
Artikkelside

sjangling

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av sjangle

Betydning og bruk

det å gå ustøtt eller slingre hit og dit
Eksempel
  • sjangling og ustø gange
Artikkelside

sjangle

verb

Betydning og bruk

  1. gå ustøtt;
    vakle
    Eksempel
    • han er så full at han sjangler
  2. slingre hit og dit
    Eksempel
    • bilen sjangler
Artikkelside

Nynorskordboka 9 oppslagsord

slingre

slingra

verb

Opphav

med innverknad frå lågtysk, nederlandsk slingeren; samanheng med slenge (1

Tyding og bruk

  1. slenge, svinge hit og dit
    Døme
    • kjelken slingra i svingane
  2. Døme
    • skuta slingra kraftig i den grove sjøen
Artikkelside

slinger

substantiv hankjønn

Opphav

av slingre

Tyding og bruk

slingrande rørsle

Faste uttrykk

  • slinger i valsen
    avvik frå det fastlagde;
    rot, uorden, vanskar
    • forskrifta er klar og tillet ikkje mykje slinger i valsen
Artikkelside

slenge 1

slenga

verb

Opphav

norrønt slyngja og slyngva, same opphav som slyngje (2; truleg innverknad frå slengje

Tyding og bruk

  1. henge og svinge att og fram;
    henge laust, dingle
    Døme
    • henge og slenge;
    • glaset stod og slong i vinden
    • slingre
      • slenge hit og dit på det glatte føret;
      • det slong i veg – det gjekk på ein måte
  2. drive ikring gjerandslaus;
    Døme
    • gå og slenge;
    • han slong innom av og til
    • dukke opp, finnast
      • det kunne slenge ein turist no og da;
      • papira låg og slong – papira låg uryddige og spreidde
Artikkelside

skeie 1

skeia

verb

Opphav

samanheng med norrønt skeika ‘slingre’; jamfør dansk skeje

Faste uttrykk

  • skeie ut
    • oppføre seg laussleppt
      • vi skeier ut med god mat
    • ta feil retning
      • bilen skeia ut
Artikkelside

hive

hiva

verb

Opphav

av engelsk heave, tyding 4 lydord; same opphav som hevje og heve

Tyding og bruk

  1. lyfte, heve, hale (med vinsj, kran, tau og liknande)
    Døme
    • hive anker;
    • hive opp ein båt
  3. Døme
    • hive noko ut gjennom glaset;
    • hive seg ut i noko
  4. kaste i søpla;
    Døme
    • hive mat
  5. puste (1) med sterke, høyrande andedrag
    • brukt som adjektiv
      • hivande pust;
      • hivande bryst

Faste uttrykk

  • hive etter pusten/vêret
    dra pusten kort og tungt, supe etter luft
    • treningsøkta fekk meg til å hive etter pusten;
    • har var utmatta og heiv etter vêret
  • hive på seg
    kle raskt og uvyrde på seg
    • han heiv på seg frakken
  • hive seg på
    • stige på transportmiddel
      • hive seg på sykkelen
    • ta del i trend
      • hive seg på bølgja med elbilar
  • hive seg rundt
    gå i gang, få opp farten
Artikkelside

svage

svaga

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

kanskje samanheng med sveig (2

Tyding og bruk

lee seg att og fram (om same punktet);
Døme
  • treet stod og svaga
Artikkelside

sjangling

substantiv hokjønn

Opphav

av sjangle

Tyding og bruk

det å gå ustøtt eller slingre hit og dit
Døme
  • det vart litt sjangling etter alkoholinntaket
Artikkelside

sjangle

sjangla

verb

Tyding og bruk

  1. gå ustøtt;
    vakle
    Døme
    • gå og sjangle i fylla
  2. slingre hit og dit
    Døme
    • bilen sjangla
Artikkelside

slingring

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å slingre (1);
    vakling
    Døme
    • følgje planen utan slingring
  2. det å slingre (3);
    slingrande rørsle, særleg som fartøy gjer
    Døme
    • det var rulling og slingring på heile overfarten
Artikkelside