Avansert søk

17 treff

Bokmålsordboka 11 oppslagsord

skurlast, skurdlast

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. skåret, uhøvlet trelast

justere

verb

Opphav

av middelalderlatin justare; av latin justus ‘riktig, rettferdig’, av jus

Betydning og bruk

kontrollere og regulere;
stille inn nøye;
Eksempel
  • justere en vekt;
  • justere motorens tomgangshastighet;
  • lønnen skal justeres

Faste uttrykk

  • justert skurlast
    skåret trelast som er avrettet og dimensjonert til eksakte mål

bjelke

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt bjalki

Betydning og bruk

  1. konstruksjonsdel av tømmer, jern, stål eller betong som bærer et gulv og/eller tjener som feste for et tak
    Eksempel
    • bærende bjelke;
    • bjelkene som bærer gulvet og taket
  2. skurlast (1) med (tilnærmet) rektangulært eller kvadratisk tverrsnitt

Faste uttrykk

  • se splinten i sin brors øye, men ikke bjelken i sitt eget
    (etter Matt 7,3) se alle små feil hos andre, men ikke sine egne store

snekkerfuru

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

skurlast av furu som er av særlig god kvalitet og passer til materialer for snekkerarbeid

strø 1

substantiv intetkjønn

Opphav

trolig beslektet med strø (2

Betydning og bruk

underlag for eller mellomlag i en stabel av tømmer eller skurlast

snekkerlast

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

skurlast av særlig god kvalitet og som enger seg som materiale for snekkerarbeid

gårdssag, gardssag

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

sagbruk på en gård (1, 1)
Eksempel
  • gårdssagene produserte skurlast for salg

rundlast

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

kvistet tømmer som er barket eller ubarket, men ikke tilvirket på annen måte, brukt til master, stolper eller lignende;
til forskjell fra skurlast

vankant

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk; av van-

Betydning og bruk

rundet (og barket) kant, side på skurlast

plank

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

skurlast av planker
Eksempel
  • en last plank

Nynorskordboka 6 oppslagsord

skurdlast, skurlast

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

  1. skoren, uhøvla trelast

sortering

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å dele inn etter sort, karakter, type eller liknande;
    det å sortere
  2. klasse eller kategori som noko blir sortert i;
    Døme
    • skurlast av første sortering

løpande, laupande

adjektiv

Opphav

av løpe

Tyding og bruk

  1. som løper
    Døme
    • ho felte ein løpande hjort
    • brukt som adverb:
      • hunden kom løpande
  2. som går føre seg kontinuerleg;
    som stadig kjem att
    Døme
    • løpande utgifter;
    • vere i løpande dialog med kommunen;
    • reglane er under løpande vurdering
    • brukt som adverb
      • halde nokon løpande orientert
  3. som dannar éi målbar eining av ei viss utstrekning eller lengd
    Døme
    • selje skurlast i løpande meter

Faste uttrykk

  • på løpande band
    som går i eitt utan avbrot;
    kontinuerleg
    • tragediene følgjer på løpande band

justere

justera

verb

Opphav

av mellomalderlatin justare; av latin justus ‘rett, rettferdig’ av jus ‘rett’

Tyding og bruk

kontrollere og regulere;
stille inn nøye;
Døme
  • justere ei vekt;
  • justere motoren;
  • løna skal justerast

Faste uttrykk

  • justert skurlast
    skoren trelast som er avretta og dimensjonert til eksakte mål

strø 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

truleg samanheng med strø (3

Tyding og bruk

underlag for eller mellomlag i ein stabel av tømmer eller skurlast

vankant

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk; av van-

Tyding og bruk

  1. rundvoren, ikkje reinskoren kant, side (med bork) på skurlast
  2. skurlast med vankant (1)
    Døme
    • vankant og kvist