Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
13 treff
Bokmålsordboka
7
oppslagsord
skjorte
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
skyrta
Betydning og bruk
klesplagg til å ha på overkroppen
Eksempel
natt
skjorte
, under
skjorte
, arbeids
skjorte
, smoking
skjorte
;
langermet, kortermet
skjorte
Artikkelside
par–tre
Betydning og bruk
noen få
;
Se:
par
,
tre
Eksempel
hun kjøpte et par–tre skjorter
;
de siste par–tre dagene har jeg vært syk
Artikkelside
par
1
I
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
par
,
gjennom
lavtysk
;
fra
latin
par
‘make, like, par’
Betydning og bruk
to eksemplarer av noe som hører (mer eller mindre) sammen
;
like, make
Eksempel
et
par
sko
;
tre par ski
gjenstand med to like deler
Eksempel
et
par
briller
;
et
par
bukser
to personer som lever sammen eller har et intimt forhold
Eksempel
paret har vært gift i 12 år
;
det blir nok et
par
av dem
som etterledd i ord som
ektepar
kjærestepar
enhet eller lag av to personer i spill, idrett, musikk eller liknende
Eksempel
parene
svingte seg i dansen
;
paret vant tenniskampen
;
de svingte seg
par
om
par
noen få
Eksempel
om et
par
dager
;
et
par
stykker
;
et
par
tusen kroner
;
et
par
og tjue
Faste uttrykk
par–tre
noen få
hun kjøpte et par–tre skjorter
;
de siste par–tre dagene har jeg vært syk
Artikkelside
fargeglad
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
glad i friske farger
med friske farger
Eksempel
fargeglade T-skjorter
Artikkelside
sy
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
sýja
Betydning og bruk
feste, lage
eller
reparere med nål og tråd
eller
symaskin
Eksempel
sy på en bot
;
sy fast en knapp
;
sy sammen en flenge i jakka
;
sy skjorter
;
sy på maskin
;
sy sko
;
få sydd seg en bukse
;
sy om, inn, ut en kjole
;
kuttet i pannen måtte sys
;
hun måtte sy fire sting i fingeren
;
sy sammen budsjettet
–
gjøre ferdig, få til å bli som det skal
Artikkelside
stryke
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
strjúka
Betydning og bruk
gni lett
Eksempel
stryke
en over håret
;
stryke
seg over munnen (med håndbaken)
;
katten strøk seg rundt beina mine
jevne
,
glatte
(
2
II)
stryke
laken, skjorter
gni
,
tørke
(
2
II)
stryke
av beina på dørmatta
;
stryke
av tavla
;
sinnet var som strøket av henne
–
blåst bort
dra
,
rive
(
2
II
, 4)
stryke
av seg lua
kline
,
smøre
stryke
på tjære, maling
føre buen over strengene på strykeinstrument
Eksempel
han
stryker
så mykt og fint på fela
streke over, utslette
Eksempel
hele kapitalen var strøket
;
stryke
ut og skrive på nytt
sløyfe, la utgå
bli strøket som medlem
;
stryke
seg av lista
ikke (la) bestå
stryke
en kandidat til eksamen
;
fem kandidater strøk
fire
(
2
II)
minske
stryke
seil
fare raskt
Eksempel
flyene strøk like over hustakene
;
skuta strøk inn fjorden for god bør
;
stryke
på dør
;
stryke
av gårde
som
adverb
i
presens partisipp
:
gå
strykende
–
raskt, feiende
Faste uttrykk
stryke flagget
også: kapitulere
stryke med
gå tapt; sette livet til
stryke opp
spille opp (en springar)
stryke sin kos
forsvinne
Artikkelside
sjirting
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
engelsk
egentlig
‘skjortelerret’, av
shirt
‘skjorte’
Betydning og bruk
tett bomullsstoff som blir brukt til skjorter, til fôr og særlig til bokbind
Eksempel
boka koster i skinnbind kr 310, i
sjirting
kr 260
Artikkelside
Nynorskordboka
6
oppslagsord
skjorte
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
skyrta
;
samanheng
med
skjere
(
3
III)
Tyding og bruk
klesplagg (med krage og knapping i brystet) til å ha på overkroppen
Døme
arbeidsskjorte
;
bunadsskjorte
;
flanellsskjorte
;
underskjorte
;
korterma, langerma skjorte
;
vere ei sjel og ei skjorte
–
sjå
sjel
(1)
Artikkelside
parti
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
fransk
partir
‘dele’
,
frå
latin
;
samanheng med
part
Tyding og bruk
del av ein heilskap
;
avgrensa område
Døme
eit smalt parti på ein bakketopp
;
eit vakkert parti langs den gamle postvegen
som etterledd i ord som
fjellparti
hakeparti
inngangsparti
midtparti
del av litterært verk eller musikkstykke
Døme
musikkstykket har lyriske parti
varemengd
Døme
eit parti billige skjorter
gruppe av personar med sams interesser
eller
gjeremål
Døme
politisk parti
som etterledd i ord som
regjeringsparti
omgang i spel
Døme
eit parti sjakk
gifte
(
2
II)
Døme
gjere eit godt parti
;
ho er eit godt parti
Faste uttrykk
rått parti
konkurranse der den eine parten er utan sjanse til å vinne
ta parti
velje standpunkt
;
vere samd med ein av partane
han vart tvungen til å ta parti
;
ho tek parti for dei undertrykte i samfunnet
;
dei tek parti med oss
vere på parti med
ha felles interesser med
;
stø
ho er på parti med dei unge
Artikkelside
par–tre
Tyding og bruk
nokre få
;
Sjå:
par
Døme
han pakka med eit par–tre ekstra skjorter
;
dei siste par–tre åra har han jobba som lærar
Artikkelside
par
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
par
,
gjennom
lågtysk
;
frå
latin
par
‘make, like’
Tyding og bruk
to eksemplar av noko som høyrer (meir eller mindre) saman
Døme
eit par sko
;
ti par sokkar
gjenstand med to like delar
Døme
eit par briller
;
eit par bukser
to personar som lever saman eller har eit intimt forhold
Døme
paret har vore gift i 56 år
;
eit nyforelska par
;
er dei eit par?
som etterledd i ord som
ektepar
kjærastpar
eining eller lag av to personar i spel, idrett, musikk
eller liknande
Døme
para svingar seg på dansegolvet
;
paret vart verdsmeistrar i sandvolleyball
nokre få
Døme
om eit par dagar
;
eit par tusen kroner
;
eit par og tjue
Faste uttrykk
par–tre
nokre få
han pakka med eit par–tre ekstra skjorter
;
dei siste par–tre åra har han jobba som lærar
Artikkelside
stryke
stryka
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
strjúka
Tyding og bruk
fare lausleg over med handa
;
gni lett
Døme
stryke ein over håret
;
stryke seg over munnen (med handbaken)
;
katten strauk seg rundt føtene mine
glatte
(
2
II)
,
jamne
(
3
III)
,
slette
(
4
IV)
Døme
stryke laken, skjorter
gni
,
tørke
(
3
III)
stryke av føtene på dørmatta
;
sinnet var som stroke av henne
–
blåse bort
dra
,
rive
(
3
III)
stryke av seg lua
kline
,
smørje
(
2
II)
stryke på måling, tjøre
i
perfektum partisipp
:
ei stroken skei sukker
–
ikkje toppa
føre bogen over strengene på eit strykeinstrument
Døme
ho stryk bogen så mjukt og fint på fela
streke over, slette ut
Døme
heile kapitalen vart stroken
;
skrive, stryke ut og skrive på nytt
sløyfe, la gå ut
stryke som medlem
;
stryke seg av lista
ikkje (la) greie
fem kandidatar strauk til eksamen
;
stryke ein kandidat til eksamen
fire
(
2
II
, 1)
Døme
stryke flagget
minke
stryke segl
fare snøgt
Døme
flya strauk like over hustaka
;
stryke sin kos
–
forsvinne
;
stryke av garde
;
skuta strauk ut fjorden med god bør
;
stryke på dør
i
presens partisipp
:
gå strykande
–
gå feiande, snøgt
Faste uttrykk
stryke med
gå tapt; setje livet til
stryke opp
spele opp (ein springar)
Artikkelside
sjirting
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
òg sjørt-
Opphav
frå
engelsk
eigenleg
‘skjortelerret’ av
shirt
‘skjorte’
Tyding og bruk
tett bomullsstoff som blir brukt til skjorter, til fôr og (særleg) til bokband
Døme
bøker er dyrare i skinnband enn i sjirting
Artikkelside