Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
49 treff
Bokmålsordboka
2
oppslagsord
skite
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
skíta
Betydning og bruk
ha avføring, drite
Faste uttrykk
skite i
ikke bry seg om
;
gi blaffen i
;
drite i
det kan du skite i
;
han kan bare skite i å legge seg opp i mine saker
Artikkelside
skeet
substantiv
ubøyelig
Uttale
skit
Opphav
fra
engelsk
‘spre’
Betydning og bruk
skeetskyting
Artikkelside
Nynorskordboka
47
oppslagsord
skit
1
I
,
skitt
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
skítr
;
av
skite
(
2
II)
Tyding og bruk
drit
(
1
I)
,
lort
,
skarn
;
ekskrement
Døme
gjere, lage, skite ein
skit
møk
,
rot
(
2
II)
,
søle
(
1
I)
leve i
skit
og elende
fis
,
fjert
Døme
sleppe ein
skit
rask
(
1
I)
,
skrap
Døme
denne bilen er berre
skiten
stakkarsleg, ussel person
du er ein
skit
i
uttrykk
som
Faste uttrykk
la skiten gro
vaske sjeldan eller aldri
;
forsøme reinhaldet
skit la gå
brukt for å uttrykkje at noko ikkje er så viktig
;
det får bli slik
skit la gå, vi blir på hytta ei veke til
Artikkelside
skit
2
II
,
skitt
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
skit
(
1
I)
Tyding og bruk
dårleg
,
elendig
;
stakkarsleg
,
ussel
Døme
ein
skit
fyr
;
det var
skit
–
det var synd
;
gå
skit
med noko(n)
;
skit
fiske
Artikkelside
skite
2
II
skita
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
skíta
Tyding og bruk
ha avføring
;
drite
(
2
II)
gå på dass for å skite
Faste uttrykk
skite i
ikkje bry seg om
;
gje blaffen i
;
drite i
det kan du skite i
;
du kan skite i å leggje deg opp i sakene mine
Artikkelside
tørke
3
III
,
turke
3
III
tørka, turka
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
þurka
;
av
tørr
Tyding og bruk
fjerne væske ut av
;
gjere
tørr
(1)
Døme
tørke klede
;
han tørkar hendene på buksene
;
ho tørka seg i andletet med handduken
brukt som adjektiv:
tørka kjøt
fjerne (med klut
eller liknande
)
Døme
tørke
tårer
;
han tørkar støv
;
ho har tørka av bordet
miste væskeinnhald
;
bli tørr
Døme
kleda tørkar lett i vinden
;
målinga tørkar seint
Faste uttrykk
tørke fliren av
få nokon til å bli alvorleg
tørk av deg fliret!
tørke inn
bli tørr eller tørrlagd
bekken tørkar inn om sommaren
;
epla har tørka inn
tørke opp
gjere tørr
;
fjerne væte
tørke opp etter oppvasken
;
han tørkar opp kaffisølet
tørke over
vaske lett
;
fjerne støv eller skit
tørke til
slå, klaske
tørke til nokon
tørke ut
bli tørr eller tørrlagt
elva har tørka ut
;
sola tørkar ut huda
Artikkelside
smuss
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
frå
tysk
Tyding og bruk
skit og støv
;
ureinske
Faste uttrykk
kaste smuss på
rakke ned på
;
sverte
(
3
III
, 2)
Artikkelside
skylje
skylja
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
skol
Tyding og bruk
fløyme, fosse
Døme
sjøen skylde over rekkja
føre eller rive med seg
Døme
bølgjene skylde ein mann over bord
;
vrakgods var skylt i land
i overført tyding: spreie seg
;
gjere seg stadig meir gjeldande
;
fløyme
(2)
Døme
sinnet skylte gjennom henne
;
eldrebølgja skyl over landet
reinse i
eller
med vatn
Døme
skylje kleda
;
ho skyl sand og skit av trappa
;
han skylde hendene i vatnet
Faste uttrykk
skylje i seg
setje til livs i store mengder
ho skyl i seg kaffi
skylje ned
svelge
skylje ned tablettar med vatn
hølje ned
regnet skylde ned
spyle toalettet etter bruk
han gløymde å skylje ned
Artikkelside
reinse
reinsa
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
hreinsa
;
av
rein
(
3
III)
Tyding og bruk
gjere rein
;
fjerne skit, avfall eller uynskte partiklar med å vaske, pusse, bruke kjemiske middel
eller liknande
Døme
reinse ein motor
;
reinse dressen
;
ho reinsa såret og la på eit plaster
reinske
(1)
;
fjerne eller skjere vekk uynskte delar
Døme
reinse fisk
;
dei brukte heile ettermiddagen på å reinse blåbæra
gjere fri for mistanke, vanære, vonde tankar, synd
eller liknande
Døme
ein tur ut i naturen reinsar sinnet
;
reinse si sjel
Faste uttrykk
reinse lufta
få slutt på trykt stemning
;
snakke ut
vi fekk endeleg reinsa lufta etter krangelen sist veke
reinse opp
gjere reint
;
rydde opp
dei reinsar opp langs kysten etter oljeutsleppet
reinse språket
gjere språket fritt for uynskte element
;
drive målrøkt
dei vil reinse språket for påverknaden frå engelsk
reinse ut
skilje ut
;
fjerne
reinse ut CO
2
Artikkelside
rein
3
III
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
hreinn
Tyding og bruk
fri for skit
eller
forureining
Døme
vere rein på hendene
;
brette saman reine klede
;
rein, frisk luft
;
vi treng reint vatn
;
kan du gjere reint på badet?
fri for hindringar
eller liknande
Døme
skipet kom seg ut i reint farvatn
moralsk lytefri
;
skuldlaus
,
ulasteleg
Døme
ha reint samvit
utan tilsetningar
;
ublanda
,
skir
(1)
Døme
reine fargar
;
ein ring i reint gull
;
han gjorde det av rein idealisme
som er klar og tydeleg
;
markert
Døme
reine linjer
fullstendig
;
beintfram
;
berre
(
4
IV
, 1)
Døme
det var reine elendet
;
han er reine barnet
brukt som adverb:
heilt
(
1
I)
,
fullstendig
(2)
Døme
det gjekk reint ille
;
ho var reint galen
Faste uttrykk
gjere reint bord
ete alt som er sett fram
reinske opp
;
kvitte seg med alt
i konkurransar
og liknande
: vinne alt som er mogleg å vinne
ha reine hender
vere uskuldig
ha reint mjøl i posen
vere uskuldig
;
ha godt samvit
halde buret reint
om målvakt: ikkje sleppe inn mål
halde stien sin rein
te seg ulasteleg
med reine ord
med likeframme uttrykk
;
rett ut
bodskapen er formulert med reine ord
på det reine
klarlagt
det er på det reine at han ikkje kjem tilbake
;
vi må bringe på det reine kva som skjedde
på det reine med
klar over
eg er fullt på det reine med at framtida er usikker
rein og skjær
klar og tydeleg
;
fullstendig
det var rein og skjær lygn alt saman
reine ord for pengane
klar tale
;
sanninga
reint rulleblad
lytefri vandel
reint ut
rett og slett
;
beint fram
det var reint ut hjartelaust
snakke reint
snakke feilfritt, særleg med bruk av dei rette lydane
syngje reint
syngje utan falske tonar
Artikkelside
overflateaktiv
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
i kjemi: som verkar på overflata
Faste uttrykk
overflateaktive stoff
stoff som fjernar skit eller løyser opp faste partiklar og så vidare
Artikkelside
møk
,
møkk
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
mykr
Tyding og bruk
avføring frå dyr
;
fast dyregjødsel
;
frau
,
hevd
(
1
I
, 2)
Døme
køyre møk
;
dei spreidde
møk
på jorda
som etterledd i ord som
hestemøk
kumøk
skit
(
1
I
, 1)
,
søle
(
1
I
, 1)
,
smuss
Døme
det er
møk
på golvet
skrap
(2)
Døme
billige plastleiker er berre noko
møk
Faste uttrykk
som hakka møk
i store mengder
billettane gjekk som hakka møk
;
boka selde som hakka møk
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 5
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100