Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
15 treff

Bokmålsordboka 9 oppslagsord

sjenere

verb

Opphav

fra fransk, av gêne ‘pine’

Betydning og bruk

være til besvær;
plage
Eksempel
  • trafikkstøyen sjenerer meg mer og mer;
  • lukten av røyk sjenerte henne
  • brukt som adjektiv:
    • en sjenerende vind ødela hopprennet

Faste uttrykk

  • sjenere seg
    være eller føle seg forlegen
    • ikke sjenere seg for noe
Artikkelside

plage 2

verb

Opphav

norrønt plága, gjennom lavtysk; fra latin

Betydning og bruk

Eksempel
  • varmen plager meg;
  • være plaget av sykdom

Faste uttrykk

  • plage livet av noen
    være til stor sjenanse for noen
    • kritikerne plager livet av henne
Artikkelside

sjenere seg

Betydning og bruk

være eller føle seg forlegen;
Sjå: sjenere
Eksempel
  • ikke sjenere seg for noe
Artikkelside

sjenanse

substantiv hankjønn

Uttale

sjenanˊgse eller  sjenanˊse

Opphav

av sjenere

Betydning og bruk

  1. det å sjenere seg;
    Eksempel
    • være plaget av sjenanse
  2. Eksempel
    • være til sjenanse
Artikkelside

sjenert

adjektiv

Opphav

av sjenere

Betydning og bruk

Eksempel
  • en sjenert ung pike;
  • være fryktelig sjenert
Artikkelside

besvære

verb

Uttale

besvæˊre

Opphav

fra lavtysk opprinnelig ‘gjøre tung’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • han besværet meg ustanselig med sine klager;
    • besvære hukommelsen sin med for mange detaljer
  2. være plaget av, gjøre seg umak med;
    Eksempel
    • besvære seg over noe;
    • besvære seg over dårlig vær;
    • besvære seg med formaliteter
Artikkelside

gêne, gene

substantiv hankjønn

Uttale

sjeˋne

Opphav

fra fransk; beslektet med sjenere

Betydning og bruk

det å være brydd;
Eksempel
  • være til gêne
Artikkelside

forulempe

verb

Opphav

fra tysk; av for- (2

Betydning og bruk

antaste, forgripe seg på
Eksempel
  • bli forulempet av fulle folk;
  • jeg ville ikke forulempe henne;
  • han kjenner seg forulempet
Artikkelside

blyges

verb

Opphav

norrønt blýgjast

Betydning og bruk

være eller bli blyg;
sjenere seg
Eksempel
  • blyges for andre;
  • blyges ved å be om hjelp
Artikkelside

Nynorskordboka 6 oppslagsord

sjenere

sjenera

verb

Opphav

frå fransk, av gêne, ‘pine’

Tyding og bruk

vere til bry;
plage
Døme
  • nybygga sjenerer naboane;
  • røyken skjenerte henne ikkje
  • brukt som adjektiv:
    • ein sjenerande vind øydela hopprennet

Faste uttrykk

  • sjenere seg
    vere eller kjenne seg brydd
    • ikkje sjenere seg for noko
Artikkelside

plage 2

plaga

verb

Opphav

norrønt plága, gjennom lågtysk; frå latin

Tyding og bruk

Døme
  • varmen plagar meg;
  • ho var plaga av vonde draumar

Faste uttrykk

  • plage livet av nokon
    vere til stor sjenanse for nokon
    • han plagar livet av henne med historiene sine
Artikkelside

sjenert

adjektiv

Opphav

av sjenere

Tyding og bruk

Døme
  • ein sjenert liten gut;
  • vere overlag sjenert
Artikkelside

sjenanse

substantiv hankjønn

Uttale

sjenanˊgse eller  sjenanˊse

Opphav

av sjenere

Tyding og bruk

  1. det å sjenere seg;
    Døme
    • lide av sjenanse
  2. Døme
    • vere til sjenanse
Artikkelside

gêne, gene

substantiv hankjønn

Uttale

sjeˋne

Opphav

frå fransk; samanheng med sjenere

Tyding og bruk

Døme
  • vere til gêne for nokon
Artikkelside

forulempe

forulempa

verb

Opphav

frå tysk; av for- (2

Tyding og bruk

forgripe seg på;
vere lei mot
Døme
  • dei kjende seg forulempa;
  • det er straffbart å forulempe offentleg tenestemann
Artikkelside