Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
22 treff

Bokmålsordboka 10 oppslagsord

setre

verb

Opphav

av seter

Betydning og bruk

drive seterbruk;
ha seter
Eksempel
  • de to gårdene setrer på samme sted
Artikkelside

seter

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt setr, sætr ‘bosted, seter’; beslektet med sitte

Betydning og bruk

  1. beiteområde med hus der en bor og har buskapen om sommeren, særlig på fjellet;
    Eksempel
    • flytte på setra;
    • være budeie på en seter;
    • ligge på setra hele sommeren
  2. hus på seter (1);
    Eksempel
    • bygge seg ny seter
Artikkelside

bjelle 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt bjalla

Betydning og bruk

  1. klokke (1, 1) med kolv (1) til å henge om halsen på husdyr eller til å ringe med
    Eksempel
    • på setra har både ku og kalv bjeller;
    • ringe på betjeningen med en bjelle
  2. ringeklokke på sykkel
    Eksempel
    • bruke bjella;
    • syklisten varslet med bjella

Faste uttrykk

  • det ringer noen bjeller
    det får en til å tenke på noe eller bli klar over noe
    • det bør ringe noen bjeller hos ledelsen
  • henge bjella på katten
    utsette seg for ubehageligheter ved å være talsmann for en sak overfor en motpart
Artikkelside

kjerning, kinning

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

av kjerne (3

Betydning og bruk

det å lage smør
Eksempel
  • drive med ysting og kjerning på setra
Artikkelside

ysting

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

av yste

Betydning og bruk

det å lage ost
Eksempel
  • drive med ysting og kjerning på setra
Artikkelside

vedkomfyr

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

komfyr som varmes opp med ved (1, 2)
Eksempel
  • kjøkkenet på setra har vedkomfyr og jerngryter
Artikkelside

bufar

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt búfǫr femininum

Betydning og bruk

flytting til eller fra setra med buskapen
Artikkelside

buføre

verb

Betydning og bruk

flytte med budskapen til eller fra setra
Artikkelside

støle

verb

Opphav

av støl (1

Betydning og bruk

drive eller ha støl (1, 1);
Eksempel
  • de stølte langt inne i fjellet
Artikkelside

setergrend

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

bosetning med en samling setre
Artikkelside

Nynorskordboka 12 oppslagsord

setre

setra

verb

Opphav

av seter

Tyding og bruk

drive seter;
ha seter
Døme
  • dei to gardane setrar på same staden
Artikkelside

seter

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt setr, sætr ‘bustad, seter’, samanheng med sitje

Tyding og bruk

  1. beiteområde med hus der ein bur og har buskapen om sommaren, særleg på fjellet;
    Døme
    • flytte på setra;
    • vere budeie på ei seter;
    • liggje på setra heile sommaren
  2. hus på seter (1);
    Døme
    • leige ei seter i påskeferien
Artikkelside

flytte

flytta

verb
kløyvd infinitiv: flytta

Opphav

norrønt flytja; samanheng med flyte (1 , opphavleg ‘la flyte bort’

Tyding og bruk

  1. føre til ein annan stad
    Døme
    • flytte brikkene i ludo;
    • flytte blikket;
    • han flytter stolen nærmare;
    • dei flytta tallerkane frå bordet til kjøkenet
  2. skifte tilhaldsstad eller bustad
    Døme
    • flytte heimanfrå;
    • flytte på setra;
    • flytte inn i nytt hus;
    • skal du snart flytte?
    • han flyttar inn i barndomsheimen;
    • ho flytta frå Moss til Oslo;
    • dei har flytta frå kvarande;
    • mange arbeidsplassar er flytta ut av byen;
    • ho kjem flyttande frå byen

Faste uttrykk

  • flytte grenser
    endre eller få nokon til å endre oppfatning
    • denne bilen representerer teknologisk nytenking og flyttar grenser
  • flytte på seg
    skifte bustad eller arbeid
    • det kan vere godt å flytte på seg og prøve noko anna
  • flytte saman
    bli sambuarar
  • flytte seg
    røre på seg, bevege seg
    • flytt deg!
    • regnet er venta å flytte seg nordover
Artikkelside

innpå

preposisjon

Tyding og bruk

  1. inn på
    Døme
    • leggje meir innpå peisen;
    • få eit rusk innpå auget;
    • dra ein tur innpå setra
    • brukt som adverb
      • opne grinda og sleppe kyra innpå
  2. inne på
    Døme
    • han er innpå fjellet;
    • liggje innpå åsen;
    • ho var innpå mangt i foredraget sitt
    • brukt som adverb
      • vere innpå med fingrane;
      • han åtte tømmerskog og dreiv stordrift innpå der
  3. opp til, inntil, like ved, nær
    Døme
    • det kan vere innpå 100 år sidan;
    • leve tett innpå kvarandre;
    • dei kom for nær innpå han;
    • sleppe nokon innpå seg
    • brukt som adverb
      • skogen et seg stendig innpå;
      • kome så nær innpå som mogleg

Faste uttrykk

  • dra/ta innpå
    gjere avstand mindre;
    nærme seg
    • konkurrentane tok innpå
  • gå innpå nokon
    om sak, hending eller liknande: gjere nokon lei og nedtrykt
    • kritikken gjekk innpå han
  • hale innpå
    ta innpå;
    nærme seg
    • konkurrenten haler innpå i den siste bakken før mål
  • helle innpå
    drikke, særleg alkohol, i store mengder
  • hive innpå
    ete eller drikke fort og mykje
  • kome innpå nokon
    bli godt kjend med
    • det var vanskeleg å kome innpå henne
  • leggje innpå
    ete mykje
  • snakke innpå om
    ymte om, nemne;
    snakke frampå om
Artikkelside

kinning

substantiv hokjønn

Opphav

av kinne (2

Tyding og bruk

det å lage smør
Døme
  • drive med ysting og kinning på setra
Artikkelside

vedkomfyr

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

komfyr til å fyre med ved (1, 2) i
Døme
  • kjøkenet på setra har vedkomfyr og jerngryter
Artikkelside

ysting

substantiv hokjønn

Opphav

av yste

Tyding og bruk

det å lage ost
Døme
  • drive med ysting og kinning på setra
Artikkelside

buhage

buhaga

verb
kløyvd infinitiv: buhaga

Tyding og bruk

yste, kinne, særleg om siste ystinga på setra før buføringa
Artikkelside

buføre

buføra

verb

Opphav

av bu (2

Tyding og bruk

flytte med buskapen til eller frå setra
Artikkelside

bufar

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt búfǫr femininum

Tyding og bruk

flytting til eller frå setra med buskapen
Artikkelside