Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
183 treff

Bokmålsordboka 90 oppslagsord

seng

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt sæ(i)ng

Betydning og bruk

  1. møbel (med utstyr) til å sove i eller hvile på
    Eksempel
    • ligge i senga og sove;
    • et hotell med 100 senger;
    • skifte på senga;
    • jeg legger meg litt på senga og hviler;
    • barna skal være i seng til klokka åtte;
    • det er på tide å gå til sengs;
    • hun ligger til sengs med influensa
  2. Eksempel
    • lage en seng av granbar
  3. underlag, for eksempel i matretter
    Eksempel
    • fisken ble servert på en seng av grønnsaker
  4. Eksempel
    • så én seng med gulrot og én med reddik

Faste uttrykk

  • gå til sengs med
    ligge med;
    ha samleie med
  • holde senga
    være syk og sengeliggende
    • jeg er syk og må holde senga i dag
  • ta noen på senga
    1. besøke noen før de har stått opp
    2. overrumple noen
Artikkelside

underseng

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. nederste seng i køyeseng;
  2. ekstra seng som en kan dra ut som en skuffe under en annen seng
Artikkelside

hard

adjektiv

Opphav

norrønt harðr

Betydning og bruk

  1. om stoff eller legeme: som ikke så lett gir etter for trykk;
    fast, tett, stiv, uelastisk;
    til forskjell fra bløt (2, 2) og myk (1)
    Eksempel
    • hard som stein;
    • hardt metall;
    • snøen var blitt hard;
    • en hard seng;
    • ha hard avføring;
    • en hard knute;
    • vi trenger et hardere materiale
  2. kraftig, intens, vanskelig, slitsom
    Eksempel
    • et hardt angrep;
    • hard konkurranse;
    • hardt arbeid;
    • sette noen på en hard prøve;
    • harde tak
    • brukt som adverb
      • båtene støtte hardt mot hverandre;
      • vestlandet er hardest rammet av uværet
  3. som ikke tar hensyn til eller gir etter for andre;
    streng, urokkelig, stri, uvennlig
    Eksempel
    • han har et hardt hjerte;
    • gjøre seg hard og nekte;
    • få en hard medfart
    • brukt som adverb
      • le hardt og hånlig;
      • politiet tar hardt på slike lovbrudd
  4. som i liten grad viser eller lar seg påvirke av følelser;
    som tåler mye
    Eksempel
    • en kald og hard person
  5. om kår, tilstand og lignende: tung, tøff, utfordrende
    Eksempel
    • leve under harde kår;
    • harde vilkår;
    • en hard skjebne;
    • det blir en hard vinter;
    • det er ventet hardt vær;
    • harde fakta
    • brukt som adverb
      • bli hardt prøvet;
      • være hardt medtatt av sykdom
  6. som tydelig bryter med en annen tilstand;
    skarp
    Eksempel
    • en hard sving;
    • en hvitfarge gir en hard kontrast mot mørke farger

Faste uttrykk

  • den harde kjerne
    de mest sentrale personer i lag, parti eller lignende
  • en hard nøtt å knekke
    en vanskelig oppgave
  • gjøre seg hard
    (forberede seg på å) stå imot noe farlig, vanskelig eller ubehagelig
  • gå hardt for seg
    foregå på en voldsom måte
  • gå hardt ut
    komme med kraftig kritikk
    • opposisjonen gikk hardt ut i denne saken;
    • hun går hardt ut mot justisministeren
  • hard valuta
    1. sterkt etterspurt valuta
    2. noe som er ettertraktet
      • brennevin var hard valuta under krigen
  • harde bud
    vanskelige forhold
    • det var harde bud på den tiden
  • harde konsonanter
    ustemte konsonanter;
    til forskjell fra bløte konsonanter
    • p, t og k er harde konsonanter
  • harde trafikanter
    bilister;
    til forskjell fra myke trafikanter
  • hardt vann
    kalkholdig vann
  • holde hardt
    være vanskelig;
    lykkes bare så vidt
    • det skal holde hardt å bli ferdig før fristen
  • i hardt vær
    i vanskeligheter på grunn av press, angrep eller lignende
    • han er i hardt vær etter avsløringene;
    • oljeindustrien er ute i hardt vær
  • med hard hånd
    på en brutal måte
    • styre med hard hånd
  • på/for harde livet
    så fort eller mye en kan;
    alt en orker, av all makt
    • vi jobber på harde livet for å bli ferdige;
    • hun skrev for harde livet
  • sette hardt mot hardt
    gjengjelde angrep eller lignende med like harde midler som motstanderen;
    gi igjen med samme mynt
  • ta hardt i
Artikkelside

som

subjunksjon

Opphav

norrønt sem; sent norrønt som og sum

Betydning og bruk

  1. brukt ved sammenligning;
    som ligner, liksom, på samme måte som
    Eksempel
    • han kler seg som en laps;
    • skoene ser ut som de er av glass;
    • du er like smart som hun er;
    • han snakker som en bok;
    • det blir som jeg har sagt
  2. brukt om egenskap, rolle eller kategori
    Eksempel
    • hun arbeider som ingeniør;
    • som frivillig har han møtt mange interessante personer;
    • jeg sender det som et vedlegg til e-posten;
    • treslag som ask, eik og bjørk;
    • metaller som gull, sølv, jern og kobber
  3. brukt om oppgave eller formål
    Eksempel
    • han bruker en blyant som taktstokk;
    • dette får tjene som unnskyldning
  4. innleder en leddsetning som uttrykker måte, tilstand eller begrunnelse
    Eksempel
    • som situasjonen er i dag, kan vi ikke gjøre noe;
    • sånn som det er nå, kan vi ikke ha det;
    • trøtt som han var, gikk han rett i seng
  5. innleder en leddsetning som uttrykker utvikling, tid eller handling;
    mens, idet, etter hvert som
    Eksempel
    • som dagene gikk, ble det lysere
  6. innleder en adjektivisk leddsetning (tidligere kalt relativsetning) som sier noe om et annet ledd i samme frase
    Eksempel
    • her er det jeg som bestemmer;
    • boka, som var helt ny, var veldig spennende;
    • hun gjorde det som hun trodde var best;
    • han så en fugl som han ikke hadde sett før;
    • det er selskapene som utnytter folk;
    • dette er huset som han har vokst opp i
  7. brukt sammen med adverb i superlativ for å forsterke
    Eksempel
    • mens det stod på som verst;
    • de var innom som snarest;
    • i helgene er vi som oftest på hytta
  8. brukt i utrop for å uttrykke høy grad
    Eksempel
    • å, som jeg fryser;
    • som jeg har savnet deg!

Faste uttrykk

  • som om
    innleder en leddsetning som uttrykker en hypotetisk sammenligning;
    som
    • det så ut som om lynet hadde slått ned der;
    • han gikk videre som om ingenting hadde skjedd
  • som så
    brukt for å beskrive en størrelse
    • fisken var så stor som så!
  • som sådan
    generelt, i seg selv
    • resultatet som sådan er godkjent;
    • de var enige om avtalen som sådan
Artikkelside

true

verb

Opphav

norrønt þrúga; beslektet med trykke (1

Betydning og bruk

  1. tvinge eller presse ved hjelp av skremsler;
    komme med trusler;
    Eksempel
    • true noen med kniv;
    • true til seg penger;
    • han ble truet til å trekke saken;
    • true med streik;
    • han truer med å ringe politiet;
    • hun ble lokket og truet
  2. være en trussel for;
    virke farlig (for);
    Eksempel
    • et lavtrykk truer det gode været;
    • taket truer med å dette ned;
    • flere hus var truet av brannen
  3. overtale, presse, nøde
    Eksempel
    • hun truet i seg litt mat;
    • true ungene i seng

Faste uttrykk

  • true på livet
    komme med trusler om å drepe
    • han truet henne på livet;
    • de følte seg truet på livet
Artikkelside

vannseng, vasseng, vass-seng

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

seng der madrassen er fylt med vann
Artikkelside

slepe 2

verb

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. hale etter seg;
    Eksempel
    • slepe en tømmerstokk;
    • vi slepte med oss koffertene;
    • han sleper den ene foten etter seg;
    • de måtte slepe ungene i seng
  2. Eksempel
    • slepe en bil
  3. arbeide hardt;
    Eksempel
    • slepe og slite hele livet
  4. bevege seg langsomt;
    Eksempel
    • jeg slepte meg opp de siste bakkene;
    • timene slepte seg av sted
Artikkelside

kanapé, kanape

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; fra gresk konopeion ‘myggnett (rundt en seng)'

Betydning og bruk

  1. sofa som ligner sammenstilte stoler
  2. lite smørbrød som forrett eller som fingermat
Artikkelside

underbredsel

substantiv intetkjønn

Opphav

jamfør bre (3

Betydning og bruk

teppe, laken eller lignende som en brer under seg i en seng
Artikkelside

lik 1

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt lík ‘form, legeme, lik’

Betydning og bruk

død kropp, dødt menneske
Eksempel
  • være blek som et lik

Faste uttrykk

  • gå over lik
    ikke sky noe middel
  • ligge lik
    ligge på seng fram til begravelsen; være død
  • over mitt lik
    ikke tale om, aldri
  • pynte/sminke liket
    framstille noe bedre enn det er;
    pynte/sminke bruden, pynte/sminke grisen
    • fylkeskommunen velger å pynte liket for å spare penger;
    • megleren sørget for å sminke liket før salget
  • seile med lik i lasten
    plages eller hemmes av gamle feil, tradisjoner, fordommer eller lignende
Artikkelside

Nynorskordboka 93 oppslagsord

seng

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt sæ(i)ng

Tyding og bruk

  1. møbel (med utstyr) til å sove i eller kvile på
    Døme
    • liggje i senga og sove;
    • hotellet har 100 senger;
    • har du reidd opp senga?
    • eg legg meg litt på senga og kviler;
    • han prøver å vere i seng før midnatt;
    • det er på tide å gå til sengs;
    • ho er oppe av senga etter operasjonen
  2. Døme
    • lage ei seng av granbar
  3. underlag, til dømes i matretter
    Døme
    • fisken vart servert på ei seng av grønsaker
  4. Døme
    • så ei seng med gulrot og ei med reddik

Faste uttrykk

  • gå til sengs med
    liggje med;
    ha samleie med
  • halde senga
    vere sjuk og sengeliggjande
    • eg måtte halde senga eit par dagar
  • ta nokon på senga
    1. besøkje nokon før dei har stått opp
    2. overrumple nokon
Artikkelside

senge, sengje

senga, sengja

verb

Opphav

av seng

Tyding og bruk

gå til sengs;
leggje seg

Faste uttrykk

  • senge saman
    liggje saman
Artikkelside

underseng

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. nedste seng i køyeseng;
  2. ekstra seng som ein kan dra ut som ein skuff under ei anna seng
Artikkelside

hard

adjektiv

Opphav

norrønt harðr

Tyding og bruk

  1. om stoff eller lekam: som ikkje så lett gjev etter for trykk;
    fast, tett, stiv, uelastisk;
    til skilnad frå blaut (2) og mjuk (1)
    Døme
    • hard som stein;
    • hardt metall;
    • hardt brød;
    • fjellbjørka er hard i veden;
    • ei hard seng;
    • ha hard avføring;
    • ein hard knute;
    • du treng eit hardare materiale
  2. kraftig, intens, vanskeleg, slitsam
    Døme
    • eit hardt slag;
    • eit hardt åtak;
    • bli sett på ei hard prøve;
    • det er hard konkurranse om plassane;
    • oppussing er hardt arbeid;
    • få ein hard medfart;
    • harde tak
    • brukt som adverb
      • arbeide hardt;
      • støyte staven hardt mot golvet;
      • nordkysten er hardast ramma av stormen
  3. som ikkje tek omsyn til eller gjev etter for andre;
    streng, urokkeleg, stri, uvenleg
    Døme
    • ha eit hardt sinn;
    • motta hard kritikk;
    • han var hard med barna
    • brukt som adverb
      • le hardt og hånleg
  4. som i lita grad viser eller let seg påverke av kjensler;
    som toler mykje
    Døme
    • vere hard i hugen;
    • ei hard dame
  5. om kår, tilstand og liknande: tung, tøff, utfordrande
    Døme
    • harde kår;
    • ein hard lagnad;
    • harde vilkår;
    • det vart ein hard vinter
    • brukt som adverb
      • bli hardt prøvd;
      • vere hardt medteken av sjukdom;
      • sitje hardt i det
  6. som tydeleg bryt med ein annan tilstand;
    skarp
    Døme
    • ein hard sving;
    • dei nye retningslinjene står i hard kontrast til dei gamle

Faste uttrykk

  • den harde kjernen
    dei mest sentrale personane i lag, parti eller liknande
  • ei hard nøtt å knekkje
    ei vanskeleg oppgåve
  • gjere seg hard
    (førebu seg på å) stå imot noko farleg, vanskeleg eller ubehageleg
  • gå hardt for seg
    gå føre seg på ein hardhendt måte
  • gå hardt ut
    kome med sterk kritikk
    • dei gjekk hardt ut etter etter å ha sett seg leie på vedtaket;
    • partiet gjekk hardt ut mot forslaget
  • halde hardt
    vere vanskeleg;
    lykkast berre så vidt
    • det skal halde hardt å bli ferdig før fristen
  • hard valuta
    1. sterkt etterspurd valuta
    2. noko som er ettertrakta
      • brennevin var hard valuta under krigen
  • harde bod
    vanskelege tilhøve
    • der var harde bod i trettiåra
  • harde konsonantar
    ustemde konsonantar;
    til skilnad frå blaute konsonantar
    • p, t og k er harde konsonantar
  • harde trafikantar
    bilistar;
    til skilnad frå mjuke trafikantar
  • hardt vatn
    kalkhaldig vatn
  • i hardt vêr
    i vanskar på grunn av press, åtak eller liknande
    • oppdrettsnæringa er i hardt vêr;
    • ho har vore i hardt vêr etter publiseringa på Facebook
  • med hard hand
    på ein brutal måte
    • uvedkomande vart jaga bort med hard hand
  • på/for harde livet
    så fort eller mykje ein kan;
    alt ein orkar;
    av all makt
    • dei trente på harde livet før konkurransen;
    • vi jobbar for harde livet
  • setje hardt mot hardt
    svare på åtak eller liknande med like harde middel som motstandaren;
    gje att med same mynt
  • ta hardt i
Artikkelside

vasseng, vass-seng

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

seng der madrassen er fylt med vatn
Artikkelside

konkret 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

av konkret (3

Tyding og bruk

i språkvitskap: substantiv med konkret (3, 1) tyding;
Døme
  • ‘seng’, ‘bord’, ‘stein’ er konkret
Artikkelside

krype

krypa

verb

Opphav

norrønt krjúpa

Tyding og bruk

  1. om dyr: flytte seg ved å dra seg fram med kroppen mot underlaget
    Døme
    • ormen kraup bortover
  2. om menneske: flytte seg på ein måte som minner om å krype (1);
    røre seg på alle fire;
    Døme
    • krype på alle fire;
    • krype gjennom vindauget;
    • ho er alt kropen i seng
  3. røre seg tungt og seint
    Døme
    • bilen kraup opp bakken;
    • temperaturen har krope oppover dei siste dagane
  4. om plante: vekse langsetter marka og samstundes slå rot
  5. dra seg saman;
    Døme
    • plagget kraup i vask;
    • krype saman i redsle
  6. te seg audmjukt;
    Døme
    • krype for sjefen
  7. ha ei ekkel kjensle;
    Døme
    • kjenne kor det kryp oppetter ryggen

Faste uttrykk

  • alt som kan krype og gå
    alle folk
    • alt som kunne krype og gå, var møtt fram
  • det er like godt å hoppe i det som å krype i det
    det er like godt å ta alt det utrivelege med ein gong som litt etter kvart
  • ein må lære å krype før ein kan gå
    ein må lære det mest grunnleggjande først
  • krype til krossen
    1. audmykje seg ved å krype til krusifikset og gjere bot;
      angre seg
    2. søkje hjelp som ein før har avvist
Artikkelside

sengefot, sengfot

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. fot (1, 5) under ei seng
Artikkelside

slepe 2

slepa

verb
kløyvd infinitiv: slepa

Opphav

frå lågtysk; samanheng med sleip (2

Tyding og bruk

  1. hale etter seg;
    Døme
    • slepe ein tømmerstokk;
    • eg slepte med meg alle handleposane heim;
    • han sleper eine foten etter seg;
    • dei måtte slepe ungane i seng
  2. Døme
    • slepe ein bil
  3. arbeide hardt;
    Døme
    • slepe og slite heile livet
  4. røre seg langsamt;
    Døme
    • ho slepte seg opp trappene;
    • timane slepte seg av stad
Artikkelside

raklete

adjektiv

Opphav

av rakle (3

Tyding og bruk

Døme
  • ei raklete seng
Artikkelside