Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
89 treff

Bokmålsordboka 43 oppslagsord

sann 1

adjektiv

Opphav

norrønt sannr

Betydning og bruk

  1. som stemmer med virkeligheten;
    riktig, korrekt
    Eksempel
    • en sann historie;
    • sant og visst;
    • så sant som det er sagt;
    • Lise pluss Per er sant;
    • er det sant at bygget er revet?
    • brukt som adverb:
      • snakke sant
  2. brukt når en brått kommer på eller tar seg i noe
    Eksempel
    • det var sant, jeg skulle gi deg denne boka
  3. ekte, virkelig
    Eksempel
    • den eneste sanne Gud;
    • ha en sann glede av noe;
    • en sann venn;
    • det var et sant virvar
  4. brukt i forsikringer og eder
    Eksempel
    • det skal jeg gjøre så sant jeg heter Per
  5. brukt i uttrykk for overraskelse
    Eksempel
    • nei, det er ikke sant!
  6. ærlig, oppriktig
    Eksempel
    • vær sann og tro mot deg selv

Faste uttrykk

  • ikke sant
    • brukt som en oppfordring til å bekrefte eller godkjenne innholdet i en ytring
      • problemet er løst, ikke sant?
    • brukt for å bekrefte innholdet i en annens ytring
      • det er så fint i Paris om våren. Ja, ikke sant?
  • sant for dyden!
  • sant å si
    oppriktig talt
  • vise sitt sanne ansikt
    vise hvem en egentlig er
Artikkelside

sann 2

adverb

Opphav

av sann (1

Betydning og bruk

  1. brukt som en slags bekreftelse eller forsikring etter et utsagn
    Eksempel
    • nei takk sann;
    • det er ikke så greit sann;
    • akk ja sann
  2. brukt i uttrykk for munterhet eller overraskelse
    Eksempel
    • hei sann!
Artikkelside

sanne

verb

Opphav

norrønt sanna

Betydning og bruk

erkjenne sannheten av
Eksempel
  • du kommer til å sanne mine ord;
  • jeg måtte sanne at han hadde rett
Artikkelside

ærlig

adjektiv

Opphav

norrønt ærligr; fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. som uttrykker sannheten;
    Eksempel
    • være ærlig mot noen;
    • si en sin ærlige mening;
    • for å være helt ærlig synes jeg det gikk ganske dårlig
    • brukt som adverb:
      • nå trenger jeg at du svarer ærlig;
      • jeg skal ærlig innrømme at det var min skyld
  2. som følger eller gjør det som er rett;
    Eksempel
    • en ærlig og tro tjener;
    • tjene penger på ærlig vis;
    • at dere iblant er uenige, er en ærlig sak
  3. brukt som adverb: ordentlig (3), sannelig
    Eksempel
    • skuespillerne hadde ærlig fortjent applausen

Faste uttrykk

  • ærlig talt
    når sannheten skal sies
    • nå synes jeg ærlig talt at du burde skamme deg
Artikkelside

venn

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vinr; beslektet med latin venus ‘skjønnhet’

Betydning og bruk

  1. person som en har et nært forhold til, og som en pleier omgang med;
    Eksempel
    • en god venn av meg;
    • ha mange venner;
    • skal vi være venner?
    • jeg er ikke venn med deg lenger;
    • god dag, gamle venn!
    • ta opp kontakten med gamle venner;
    • han er en nær venn av familien
    • brukt som kjæleord:
      • hvordan går det, vennen?
      • kjære vennen min;
      • slo du deg, lille venn?
  2. person eller dyr som har et forsonlig eller gemyttlig forhold til noen eller noe
    Eksempel
    • skille mellom venn og fiende;
    • bli venner igjen etter en krangel;
    • ta kontakt med våre venner i pressen;
    • hunder og katter kan være gode venner;
    • vi skiltes dessverre ikke som venner;
    • ikke skyt, vi kommer som venner!
  3. Eksempel
    • få seg en ny venn
  4. medlem av visse kristne trossamfunn
    Eksempel
    • Smiths venner
  5. person som har en særlig interesse eller glede av noe
    Eksempel
    • en naturens venn;
    • en sann venn av gode historier
  6. Eksempel
    • starte kronerulling blant teaterets venner;
    • en mangeårig venn av forbundet
  7. person som har positiv omgang med noe
    Eksempel
    • i dag var ikke laget helt venn med ballen;
    • jeg har aldri vært spesielt god venn med kroppen min
  8. brukt i ubestemt form flertall om enkeltperson
    Eksempel
    • tross alle hans feil er jeg venner med ham;
    • hun prøvde å bli venner med sidemannen

Faste uttrykk

  • vår venn
    brukt spøkefullt om person, dyr eller fenomen som alle kjenner (og har kjær)
    • på ettermiddagen fikk vi besøk av vår venn sola
Artikkelside

velsignelse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. i religiøst språk: (rituell) forkynning av Guds godhet og barmhjertighet
    Eksempel
    • lyse velsignelsen;
    • ta imot velsignelsen
  2. god omstendighet eller skjebne;
    Eksempel
    • være til velsignelse for sine nærmeste;
    • det er en stor velsignelse å slippe;
    • det er en sann velsignelse at du kom inn i livet mitt
  3. Eksempel
    • dere har min velsignelse til tiltaket;
    • få kirkelig velsignelse
Artikkelside

ekte 2

adjektiv

Opphav

fra lavtysk ‘ekteskapelig, legitim’

Betydning og bruk

  1. som er det som det gir seg ut for;
    Eksempel
    • ekte perler;
    • ekte marsipan;
    • brevet er ekte;
    • en ekte Picasso;
    • ekte glede
  2. Eksempel
    • et ekte mannfolk
  3. som svarer helt til betegnelsen;
    Eksempel
    • en ekte venn
  4. eldre betegnelse for barn født i ekteskap;

Faste uttrykk

Artikkelside

løgnaktig

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som har det med å lyve;
    Eksempel
    • et løgnaktig menneske
  2. som ikke er sann;
    Eksempel
    • løgnaktige beskyldninger
Artikkelside

ikke sant

Betydning og bruk

Se: ikke, sann
  1. brukt som en oppfordring til å bekrefte eller godkjenne innholdet i en ytring
    Eksempel
    • problemet er løst, ikke sant?
  2. brukt for å bekrefte innholdet i en annens ytring
    Eksempel
    • det er så fint i Paris om våren. Ja, ikke sant?
Artikkelside

sant for dyden!

Betydning og bruk

Artikkelside

Nynorskordboka 46 oppslagsord

sann 1

adjektiv

Opphav

norrønt sannr

Tyding og bruk

  1. som samsvarer med det røynlege;
    korrekt, rett
    Døme
    • ei sann historie;
    • seie som sant er;
    • sant og visst;
    • så sant som det er sagt;
    • det er sant at bygget er rive
    • brukt som adverb:
      • snakke sant
  2. brukt når ein brått kjem på eller tek seg i noko
    Døme
    • det var sant, eg skulle på møte
  3. ekte, røynleg, verkeleg
    Døme
    • éin sann Gud frå æva og til æva;
    • ha ei sann glede av noko;
    • ein sann ven;
    • eit sant virvar
  4. i stadfestingar og eidar
    Døme
    • det skal eg gjere så sant eg heiter Per
  5. brukt i uttrykk for overrasking
    Døme
    • nei, det er ikkje sant!
  6. truverdig, ærleg
    Døme
    • vere sann og tru mot seg sjølv

Faste uttrykk

  • ikkje sant
    • brukt som ei oppmoding til å stadfeste eller godkjenne innhaldet i ei ytring
      • du ser det for deg, ikkje sant?
    • brukt for å stadfeste innhaldet i noko ein annan seier
      • det var utruleg vakkert. Ja, ikkje sant?
  • sant for dyden!
  • sant å seie
    ærleg talt
  • vise sitt sanne andlet
    vise kva ein eigenleg vil eller kva for eigenskapar eller synspunkt ein har
Artikkelside

sann 2

adverb

Opphav

av sann (1

Tyding og bruk

brukt som ei slags stadfesting og liknande etter ei utsegn
Døme
  • det er ikkje så greitt sann;
  • akk ja sann!
  • nei takk sann
Artikkelside

sanne

sanna

verb

Opphav

norrønt sanna

Tyding og bruk

  1. røyne at noko er sant;
    Døme
    • få sanne det som var sagt;
    • eg måtte sanne at ho hadde rett
  2. vere ved, vedkjenne seg
    Døme
    • sanne syndene sine

Faste uttrykk

  • sanne etter
    tale ein etter munnen;
    vere samd i alt
Artikkelside

ærleg

adjektiv

Opphav

norrønt ærligr; frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. som uttrykkjer sanninga;
    Døme
    • vere ærleg mot kjærasten sin;
    • seie si ærlege meining;
    • for å vere ærleg liker eg ikkje å danse
    • brukt som adverb:
      • svarer du ærleg no?
      • eg skal ærleg innrømme at eg gjorde feil
  2. som følgjer eller gjer det som er rett;
    Døme
    • ein ærleg og tru tenar;
    • tene pengar på ærleg vis;
    • det er ei ærleg sak å kjempe for seg og sine
  3. brukt som adverb: retteleg, sanneleg
    Døme
    • dette hadde han ærleg fortent

Faste uttrykk

  • ærleg talt
    når sanninga skal seiast
    • eg veit ærleg talt ikkje korleis det skal gå
Artikkelside

ven 1, venn

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vinr; samanheng med latin venus ‘venleik’

Tyding og bruk

  1. person ein har eit nært forhold til, og som ein har mykje omgang med;
    særs god kjenning, kamerat (1)
    Døme
    • ein god ven;
    • ha mange vener;
    • skal vi vere vener?
    • møte slekt og vener;
    • hei på deg, gode ven!
    • ho er ein nær ven av familien;
    • eg trur ikkje vi skal vere vener meir
    • brukt som kjæleord:
      • godt å sjå deg, venen min!
      • kjære venen min;
      • gjekk det bra, litle ven?
  2. person eller dyr som har eit forsonleg eller godmodig forhold til nokon eller noko
    Døme
    • skilje mellom ven og fiende;
    • bli vener att etter usemja;
    • vi treng dragkraft frå våre vener i pressa;
    • hund og katt kan vere gode vener;
    • ikkje skyt, vi kjem som vener
  3. Døme
    • få seg ein ny ven
  4. medlem i visse kristne trussamfunn
    Døme
    • Smiths vener
  5. person som har ei særleg interesse eller glede av noko
    Døme
    • vere ven med naturen;
    • ein sann ven av gode historier
  6. Døme
    • starte kronerulling blant vener av museet;
    • ein mangeårig ven av klubben
  7. person som har positiv omgang med noko
    Døme
    • vi var ikkje heilt ven med ballen i dag;
    • eg har aldri vore ven med kroppen min
  8. brukt i ubunden form fleirtal om enkelperson
    Døme
    • ho har eg vore vener med lenge;
    • han prøvde å bli vener med den nye sjefen

Faste uttrykk

  • vår ven
    brukt spøkefullt om person, dyr eller fenomen som alle kjenner (og har kjær)
    • maten hadde ikkje vorte like god utan vår ven grisen
Artikkelside

sannsynleg

adjektiv

Opphav

etter tysk; av sann (1

Tyding og bruk

  1. rimeleg, truleg
    Døme
    • ei sannsynleg forklaring
  2. som ein kan vente seg
    Døme
    • ei sannsynleg løysing
Artikkelside

skipsur

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

ur (2 som på skip i oversjøisk fart ein stiller slik at det viser sann soltid på den staden skipet er
Artikkelside

sigersglede

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

glede over å ha vunne noko
Døme
  • vise sann sigersglede etter triumfen
Artikkelside

fryd

substantiv hankjønn

Opphav

frå dansk; jamfør norrønt frygð ‘prakt’

Tyding og bruk

glede, frygd
Døme
  • alt er berre fryd og glede;
  • det er ein fryd å sjå;
  • dei hylte i skrekkblanda fryd;
  • det skal vere meg ein sann fryd å skrive dette

Faste uttrykk

  • ein fryd for auga
    vakkert å sjå på
    • her var det rydda og stelt så det var ein fryd for auga
Artikkelside

boolsk

adjektiv

Opphav

etter namnet til den engelske matematikaren G. Boole, 1815–1864

Tyding og bruk

i matematikk og logikk: som har to moglege verdiar for variablar, kalla ‘sann’ eller ‘usann’, og uttrykt som 1 eller 0
Døme
  • ‘og’ og ‘eller’ er boolske operatorar

Faste uttrykk

  • boolsk algebra
    algebra som tek i bruk logiske operatorar
Artikkelside