Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
33 treff

Bokmålsordboka 24 oppslagsord

samvær

substantiv intetkjønn

Opphav

jamfør norrønt samvera

Betydning og bruk

  1. det å være sammen;
    lag, selskap
    Eksempel
    • sosialt samvær;
    • seksuelt samvær;
    • ha selskapelig samvær;
    • takk for samværet!
  2. i jus: det at et barn og den forelderen som barnet ikke bor sammen med, er sammen til avtalte tider
Artikkelside

holde salong

Betydning og bruk

om eldre forhold: samle en omgangskrets hos seg til selskapelig samvær, diskusjon eller litterær eller musikalsk underholdning;
Sjå: salong
Artikkelside

vorspiel

substantiv intetkjønn

Uttale

fårsjpil

Opphav

tysk ‘forspill’

Betydning og bruk

selskapelig samvær før en større fest;
motsatt nachspiel
Artikkelside

studentikos

adjektiv

Opphav

tysk og gresk endelse; av student

Betydning og bruk

som hører til studentlivet, muntert, gemyttlig
Eksempel
  • studentikost samvær
Artikkelside

samværsform

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

måte å være sammen på;
norm for menneskelig samvær
Eksempel
  • eksperimentere med nye samværsformer
Artikkelside

salong

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk, fra italiensk, opphavlig fra germansk; samme opprinnelse som sal (1

Betydning og bruk

  1. lokale der en selger tjenester til kunder
    Eksempel
    • en salong som tilbyr manikyr og pedikyr
  2. møbelgruppe som består av sofa, lenestoler og lavt bord;
    Eksempel
    • i stua stod en helt ny salong
  3. felles oppholdsrom på båt, hotell eller lignende
    Eksempel
    • bestille mat i salongen om bord;
    • de samlet seg i salongen
  4. stort, flott selskapsrom (særlig i Paris på 1600- og 1700-tallet som møtested for kunstnere og politikere)
  5. rom for publikum i teater, konsertsal eller lignende
    Eksempel
    • publikum fylte salongen
  6. publikum i teater, konsertsal eller lignende
    Eksempel
    • hele salongen klappet
  7. om utenlandske forhold: utstillingslokale for kunst
    Eksempel
    • besøke den store salongen i Torino

Faste uttrykk

  • holde salong
    om eldre forhold: samle en omgangskrets hos seg til selskapelig samvær, diskusjon eller litterær eller musikalsk underholdning
Artikkelside

lag

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt lag; beslektet med legge

Betydning og bruk

  1. masse som ligger utover, oppå eller mellom noe;
    dekke, belegg
    Eksempel
    • et tynt lag maling;
    • et lag med krem;
    • være dekket av et lag med støv
  2. hver av flere flate enheter som ligger ovenpå eller utenpå hverandre;
    sjikt
    Eksempel
    • en bløtkake med tre lag;
    • stable materialer i flere lag;
    • ha flere lag med klær
  3. sosial gruppe i et samfunn;
    Eksempel
    • gutter fra lavere sosiale lag;
    • møte mennesker fra alle lag i samfunnet
  4. krets av mennesker i et område som hører sammen
  5. sosialt samvær;
    sammenkomst, fest, selskap
    Eksempel
    • være i lystig lag;
    • takk for laget!
    • hun holdt et skikkelig lag på 50-årsdagen sin
  6. gruppe som arbeider sammen;
    organisasjon, forening, klubb
  7. gruppe som deltar i konkurranser som en enhet
    Eksempel
    • det beste laget vant
  8. måte å behandle noen på;
    (god) måte å gjøre noe på;
    Eksempel
    • ha godt lag med barn;
    • forfatteren har et eget lag med miljøskildringer
  9. med preposisjonen i og adjektiv i superlativ: i litt for høy grad av det som adjektivet nevner
    Eksempel
    • i meste laget;
    • i minste laget;
    • foredraget var i lengste laget;
    • de ankom i seneste laget;
    • straffen er i strengeste laget
  10. iboende egenskap;
    væremåte, vesen
  11. Eksempel
    • være i godt lag

Faste uttrykk

  • de brede lag
    den store mengden av folk;
    massene;
    folk flest
    • i de brede lag av befolkningen
  • det glatte lag
    sterk kritikk;
    utskjelling
    • ledelsen får det glatte lag i rapporten;
    • treneren gav spillerne det glatte lag etter det enorme tapet
  • gjøre noen til lags
    føye seg etter noen;
    gjøre noen tilfreds
  • ha et ord med i laget
    være med og bestemme
  • holde noe ved lag
    sørge for at noe er uendret eller i stand
    • holde aktiviteten ved lag
  • midt i laget
    middels
  • skille lag
    gå fra hverandre
  • spille på lag
    samarbeide
  • stå ved lag
    holde seg uendret;
    vare ved;
    gjelde
    • tilbudet står ved lag
  • ute av lage
    ikke som vanlig;
    i ulage
    • kroppen er litt ute av lage
Artikkelside

minnesamvær

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

samvær etter jordfestelse eller bisettelse
Artikkelside

kirkekaffe

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

samvær med kaffeservering etter en gudstjeneste
Artikkelside

kameratslig

adjektiv

Betydning og bruk

som preger forholdet mellom kamerater;
fortrolig, grei, liketil
Eksempel
  • ha et kameratslig forhold til noen;
  • snakke i en kameratslig tone;
  • kameratslig samvær
Artikkelside

Nynorskordboka 9 oppslagsord

samvære, samvær

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør norrønt samvera

Tyding og bruk

  1. det å vere saman;
    lag, selskap
    Døme
    • sosialt samvære;
    • hyggjeleg samvære;
    • takk for samværet!
  2. i jus: det at eit barn og den forelderen som barnet ikkje bur i lag med, er saman til avtalte tider
Artikkelside

menneskesky

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som unngår samvær med andre menneske;
  2. om dyr: som held seg unna menneske;
Artikkelside

eskorte

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; frå mellomalderlatin excorrigere ‘følgje, vise til rette’

Tyding og bruk

  1. følgje av personar, køyretøy eller liknande som følgjer med nokon under transport for å verne eller ære dei;
    væpna følgje;
    Døme
    • kongeleg eskorte;
    • dei hadde med to politibilar som eskorte
  2. (person som tilbyr) sosialt samvær eller seksuelle tenester mot betaling
    Døme
    • arbeide som eskorte;
    • utføre tenester som massasje og eskorte
Artikkelside

lag

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt lag; samanheng med leggje

Tyding og bruk

  1. masse som er spreidd utover, oppå eller mellom noko;
    dekke, belegg
    Døme
    • eit tynt lag måling;
    • eit lag med krem;
    • vere dekt av eit lag med støv
  2. kvar av fleire flate einingar som ligg ovanpå eller utanpå kvarandre;
    sjikt
    Døme
    • ei blautkake med tre lag;
    • leggje veden i fleire lag;
    • ha på seg mange lag med klede
  3. sosial gruppe i eit samfunn;
    Døme
    • studentar frå høgare sosiale lag;
    • møte menneske frå alle lag i samfunnet
  4. krins av menneske i eit område som høyrer saman
  5. sosialt samvær;
    samkome, fest, selskap
    Døme
    • vere i godt lag;
    • takk for laget!
    • halde nokon med lag;
    • halde lag for nokon
  6. flokk som arbeider saman;
    organisasjon, samskipnad, klubb
  7. gruppe som deltek i konkurransar som ei eining
    Døme
    • det beste laget vann
  8. måte å fare fram mot nokon på;
    (god) måte å gjere noko på;
    Døme
    • ha godt lag med noko;
    • ha lag med ungar
  9. med preposisjonen i og adjektiv i superlativ: i litt for høg grad av det som adjektivet nemner
    Døme
    • i meste laget;
    • i minste laget;
    • boka er i lengste laget;
    • klokka sju er i tidlegaste laget;
    • løna var i knappaste laget
  10. ibuande eigenskap;
    veremåte;
    tendens
    Døme
    • ha eit underleg lag med auga;
    • ha lag til å leggje på seg
  11. Døme
    • vere i godt lag

Faste uttrykk

  • dei breie laga
    den store mengda av folk;
    massane;
    folk flest
    • dei breie laga av folket
  • det glatte lag
    sterk kritikk;
    utskjelling
    • journalistane fekk det glatte lag etter publiseringa av saka;
    • eg vart sint og gav han det glatte lag
  • gjere nokon til lags
    føye seg etter nokon;
    tilfredsstille nokon
  • ha eit ord med i laget
    vere med og avgjere
  • halde noko ved lag
    syte for at noko er uendra eller i stand
    • halde kollektivtrafikken ved lag
  • midt i laget
    middels
  • skilje lag
    gå frå kvarandre
  • spele på lag
    samarbeide
  • stå ved lag
    halde seg uendra;
    vare ved;
    gjelde
    • tilbodet står ved lag
  • ute av lage
    ikkje som vanleg;
    i ulage
    • eg er ute av lage
Artikkelside

folkesky

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som unngår samvær med andre menneske;
    Døme
    • vere taus og folkesky
  2. om dyr: som held seg unna menneske
    Døme
    • gaupa er folkesky;
    • katten finst ikkje folkesky
Artikkelside

samkome, samkomme

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt samkoma, samkváma

Tyding og bruk

det å kome saman;
sosialt samvær;
Døme
  • ha ei lita samkome
Artikkelside

tête-à-tête, tete-a-tete

substantiv hankjønn

Uttale

tetateˊt

Opphav

fransk

Tyding og bruk

samtale under fire auge, fortruleg samvær (mellom to personar av ulikt kjønn)
Døme
  • ha ein liten tête-à-tête
Artikkelside

herrebesøk

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

besøk av ein mann, ofte med mål om seksuelt samvær
Døme
  • vente herrebesøk
Artikkelside

herreselskap

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. samkome for menn;
    jamfør selskap (2)
    Døme
    • vere beden i herreselskap
  2. samvær med ein mann;
    jamfør selskap (1)
    Døme
    • ho liker herreselskap
Artikkelside
Side 1 av 3