Avansert søk

Bokmålsordboka 6 oppslagsord

rytter

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk; trolig av middelalderlatin rutarius, ruptuarius ‘landeveisrøver’, sammenheng med rute (

Betydning og bruk

en som rir på en hest
Eksempel
- være en flink rytter
om eldre forhold: person som gjør krigstjeneste til hest;
kavalerist
syklist;
sykkelrytter
Eksempel
- nesten 300 ryttere fullførte sykkelløpet
brukt som etterledd i sammensetninger om person som er opptatt av at ting som gjøres på en spesiell måte
- - paragrafrytter
  - prinsipprytter
liten overbygning eller lite tårn på taket av en bygning;
jamfør takrytter

tverrsal

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

sal (, 1) der rytteren sitter på hesten med begge føttene på samme side;

strigle 2

verb

Betydning og bruk

kjemme, glatte og rense hårdekket på husdyr (særlig hest) med strigle (1
Eksempel
- rytteren var nøye med å strigle hesten etter ridningen
i overført betydning: stelle og rydde
Eksempel
- strigle plenen
- brukt som adjektiv:
  en striglet hage;
  striglede og dresskledde menn

binde

verb

Opphav

norrønt binda

Betydning og bruk

feste med tau, bånd eller lignende
Eksempel
- binde et tau rundt noe;
- binde opp håret i en hestehale;
- båten er bundet fast til brygga;
- rytteren bandt hesten til et tre
lage eller gjøre i stand ved å flette, knytte eller feste på annen måte
Eksempel
- binde en not;
- binde kranser;
- binde inn en bok
holde på plass;
få til å feste seg
Eksempel
- limet binder godt;
- vann binder støvet;
- steinene binder hverandre i muren
i kjemi: være knyttet til
Eksempel
- jern forekommer ikke fritt, men bundet til andre stoffer
være, bli (fast) knyttet til eller avhengig av noe eller noen
Eksempel
- være bundet til familien;
- være bundet til rullestolen
forplikte (1);
jamfør bindende
Eksempel
- være bundet av taushetsplikten
bringe, knytte til hverandre
Eksempel
- veien binder bygdene sammen

Faste uttrykk

binde kapital
plassere kapital (1, 1) slik at den ikke kan brukes fritt
binde opp
bestemme for en viss bruk eller virksomhet
binde opp ressurser for flere år;
han er bundet opp av et fast program
binde på hender og føtter
ta ifra noen selvbestemmelsesretten eller handlefriheten
binde renten
fastsette rentefot for et lån i en viss periode
binde seg
1. forplikte seg
  binde seg til et politisk program;
  for å få stillingen måtte hun binde seg for to år;
  han vil ikke binde seg til noen ennå
2. oppføre seg ufritt;
  presse seg over evne
  spillerne binder seg når de vet de må score

sjenkel

substantiv hankjønn

Opphav

fra tysk

Betydning og bruk

innside av leggen til rytteren mot siden på hesten

Eksempel

gi hesten av sjenkelen

ekvipasje

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk; av ekvipere

Betydning og bruk

herskapelig hestekjøretøy
Eksempel
- han ble hentet av en kongelig ekvipasje
hest og rytter;
hest, sulky og kjører
Eksempel
- en uthvilt ekvipasje overtok på oppløpet;
- hvis rytteren faller av, blir ekvipasjen diskvalifisert
spesialdressert hund, for eksempel politihund eller lavinehund, med fører
Eksempel
- en ekvipasje fra politiet ble satt inn i søket

Nynorskordboka 0 oppslagsord