Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
349 treff

Bokmålsordboka 156 oppslagsord

punkt

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt punktr; samme opprinnelse som punktum

Betydning og bruk

  1. lite, rundt merke;
    Eksempel
    • et punkt etter en note;
    • stjernene stod som lysende punkter på himmelen
  2. sted uten utstrekning
    Eksempel
    • to linjer krysser hverande i et punkt
  3. avgrenset område;
    Eksempel
    • det nordligste punktet i Europa
  4. trinn i bevegelse, prosess, utvikling eller lignende;
    Eksempel
    • komme til et visst punkt
  5. side av sak;
    Eksempel
    • han la fram et forslag i tre punkter;
    • på det punktet tar du feil;
    • hun påviste feilene punkt for punkt
  6. typografisk målenhet
    Eksempel
    • åtte punkts skrift;
    • et punkt er 0, 37549 mm eller ¹⁄₁₂ cicero

Faste uttrykk

  • det springende punkt
    kjernen i en sak;
    det avgjørende
  • kritisk punkt
    • sted i unnarennet i hoppbakke der overgangen begynner
      • bakkens kritiske punkt er på 90 meter
    • svært viktig eller avgjørende del av noe
      • prisen er et kritisk punkt i forhandlingene
  • til punkt og prikke
    helt nøyaktig;
    til minste detalj
    • jeg fulgte oppskriften til punkt og prikke
  • ømt/sårt punkt
    noe som er særlig sårbart hos en person;
    noe som lett vekker irritasjon eller lignende
    • kommentaren traff et ømt punkt;
    • du etterlater deg et sårt punkt
Artikkelside

uklarhet

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

  1. det å være uklar
    Eksempel
    • det er uklarhet om hvem som har ansvaret
  2. noe som er uklart;
    uklart punkt
    Eksempel
    • teksten inneholdt mange uklarheter;
    • uklarheter i lovverket
Artikkelside

stiple

verb

Opphav

gjennom engelsk; fra nederlandsk, av stip ‘punkt’

Betydning og bruk

merke av eller markere med korte streker
Eksempel
  • stiple en linje til å klippe etter
  • brukt som adjektiv:
    • en stiplet linje
Artikkelside

stille 5

verb

Opphav

norrønt stilla, påvirket av tysk

Betydning og bruk

  1. legge, plassere eller sette noe på et visst sted eller en viss måte;
    Eksempel
    • de stiller opp stigen langs veggen;
    • de stilte ut varene sine
  2. gå inn på eller ta en viss plass;
    sette i en viss situasjon
    Eksempel
    • hun hadde stilt seg i veien for dem;
    • han stilte dem overfor et valg;
    • jeg stiller som kandidat ved valget;
    • ledelsen stilte representantene fritt ved avstemningen
    • brukt som adjektiv:
      • hun er godt stilt
  3. innta det eller det standpunkt
    Eksempel
    • jeg stiller meg skeptisk til forslaget
  4. legge fram
    Eksempel
    • stille et spørsmål;
    • stille betingelser;
    • legen har stilt en diagnose
  5. skaffe til veie
    Eksempel
    • vi stiller mannskap og utstyr;
    • de stiller lokale til disposisjon;
    • dere må stille sikkerhet;
    • partiet klarer ikke å stille liste
  6. møte opp;
    innfinne seg
    Eksempel
    • stille til start
  7. arte seg;
    ligge an
    Eksempel
    • da stiller saken seg annerledes
  8. sette på et visst punkt;
    Eksempel
    • stille klokka;
    • stille forgasseren
  9. stemme instrument
    Eksempel
    • stille fela

Faste uttrykk

  • ha noe å stille opp med
    ha noe å by på eller fare med;
    ha noe å bruke som hinder eller motvekt;
    ha noe å si
    • jeg har ikke noe å stille opp med mot henne;
    • de har lite å stille opp med mot motstanderen
  • stille klokka etter noe/noen
    vite hvilket klokkeslett det er ut fra noe som skjer regelmessig eller på et fast tidspunkt
    • jeg kan stille klokka etter toget;
    • vi kan stille klokka etter når han står opp
Artikkelside

toppunkt, topp-punkt

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. i matematikk: punkt der de to beina i en vinkel møtes
  2. høyeste punkt;
    høyeste grad
    Eksempel
    • Finse er toppunktet på Bergensbanen;
    • prisene nådde et toppunkt i juni
Artikkelside

det springende punkt

Betydning og bruk

kjernen i en sak;
det avgjørende;
Eksempel
  • det springende punkt i saken er penger
Artikkelside

springe

verb

Opphav

norrønt springa

Betydning og bruk

  1. bevege seg raskt framover på føttene;
    Eksempel
    • springe om kapp;
    • springe etter noen;
    • springe opp bakkene;
    • han springer fra de andre
  2. endre eller flytte seg raskt;
    hoppe, sprette, fyke
    Eksempel
    • springe ut av bilen;
    • springe over noe;
    • prisene sprang i været;
    • øynene sprang nesten ut av hodet på dem;
    • døra sprang opp
  3. brukt som adjektiv: usammenhengende
    Eksempel
    • et springende foredrag
  4. åpne seg, folde seg ut
    Eksempel
    • springe ut i full blomst
  5. eksplodere, sprekke
    Eksempel
    • brua sprang i lufta;
    • båten sprang lekk;
    • et blodkar har sprunget

Faste uttrykk

  • det springende punkt
    kjernen i en sak;
    det avgjørende
    • det springende punkt i saken er penger
  • la bomben springe
    avsløre en sensasjonell nyhet
    • hun lot bomben springe og fortalte om fortiden sin
  • springe fram
    stikke ut;
    vise seg
    • hvitveisen springer fram om våren
  • springe i lufta
    eksplodere
  • springe i øynene
    være lett å legge merke til
    • en løsning som umiddelbart springer i øynene;
    • språket i romanen springer oss i øynene
  • springe skoene av seg
    skynde seg
  • springe ut av
    ha sitt grunnlag i
    • mye av kriminaliteten springer ut av nød
Artikkelside

utgangspunkt

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

grunnlag eller punkt som man går ut fra eller der noe starter
Eksempel
  • Paris var utgangspunktet for reisen;
  • artikkelen tar utgangspunkt i verdens forurensningsproblemer;
  • taleren avrundet innlegget elegant ved å vende tilbake til utgangspunktet

Faste uttrykk

  • i utgangspunktet
    • til å begynne med;
      i startfasen
      • beveglesen er i utgangspunktet borgerlig
    • som grunnprisipp
      • i utgangspunktet skal ikke slike hendelser forekomme
Artikkelside

utgang

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. det å gå ut eller forlate
    Eksempel
    • hopperen var skjev i utgangen fra hoppet;
    • farten på prosjektilet like etter utgangen
  2. sted der en går ut;
    dør, port
    Eksempel
    • flykte mot utgangen;
    • sperre utgangen;
    • bussen har utgang bak
  3. siste del eller rest av noe;
    slutt, ende
    Eksempel
    • ved utgangen av året
  4. resultat av hendelsesforløp, prosess eller lignende;
    utfall, følge
    Eksempel
    • avvente sakens utgang;
    • en sykdom med dødelig utgang
  5. punkt der et signal sendes ut fra et elektronisk apparat
    Eksempel
    • utgang for hodetelefon
  6. i bridge: avsluttet serie med spill
  7. i typografi: kort sluttlinje i et avsnitt
Artikkelside

føring

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

av føre (4

Betydning og bruk

  1. det å flytte eller lede (noe) i en viss retning eller til et visst punkt
    Eksempel
    • føring av varer
  2. Eksempel
    • bli anmeldt for føring av båt i beruset tilstand;
    • gjøre øvelser med føring av ball
  3. det å skrive ned på liste eller lignende
    Eksempel
    • føring av rapport;
    • ha ansvar for føringen av regnskapet
  4. Eksempel
    • laget hadde føringen fra start;
    • Danmark var i føring fram til pause
  5. noe en fører (4;
    Eksempel
    • skipets føring;
    • ha stor føring
  6. styrende retningslinje;
    Eksempel
    • han har lagt strenge føringer for komiteens arbeid;
    • et dokument som legger politiske føringer på det videre arbeidet
  7. innretning som styrer en maskindel og sikrer at den beveger seg stabilt og nøyaktig
Artikkelside

Nynorskordboka 193 oppslagsord

punkt

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt punktr; same opphav som punktum

Tyding og bruk

  1. lite, rundt merke;
    Døme
    • eit punkt etter ein note;
    • stjernene stod som lysande punkt på himmelen
  2. stad utan utstrekning
    Døme
    • to linjer kryssar kvarandre i eit punkt
  3. avgrensa område;
    Døme
    • det vestlegaste punktet i Noreg
  4. steg i rørsle, prosess, utvikling eller liknande;
    Døme
    • kome til eit visst punkt
  5. side av sak;
    Døme
    • eg har eit framlegg i tre punkt;
    • på det punktet tek du feil;
    • vi får drøfte saka punkt for punkt
  6. typografisk måleining
    Døme
    • åtte punkts skrift;
    • eit punkt er 0,37549 mm eller 1/12 cicero

Faste uttrykk

  • det springande punktet
    kjernen i ei sak;
    det avgjerande
  • kritisk punkt
    • stad i unnarennet i hoppbakke der overgangen byrjar
      • det kritiske punktet i bakken er på 90 meter
    • svært viktig eller avgjernde del av noko
      • prisen er eit kritisk punkt i forhandlingane
  • til punkt og prikke
    heilt nøyaktig;
    til minste detalj
    • dei har følgt lova til punkt og prikke
  • ømt/sårt punkt
    noko som er særleg sårbart hos ein person;
    noko som lett vekkjer irritasjon eller liknande
    • utsegna treffer eit ømt punkt hos mange;
    • tapet vart eit sårt punkt for meg
Artikkelside

uklarleik, uklårleik

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. det å vere uklar
    Døme
    • skape uklarleik om reglane
  2. noko som er uklart;
    uklart punkt
    Døme
    • avklare eventuelle uklarleikar i ordninga
Artikkelside

romstorleik

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. storleik på rom i ein bygning
  2. figur av linjer og punkt som kan skildrast ut frå lengd, breidd og høgd;
Artikkelside

planfigur

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

figur av linjer og punkt som femner om dei to dimensjonane lengd og breidd, og som dermed kan bli teikna på ei plan flate;
til skilnad frå romfigur
Artikkelside

romfigur

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

figur av linjer og punkt som femner om dei tre dimensjonane lengd, breidd og høgd, til dømes sylinder (1) eller kube (1;
til skilnad frå planfigur
Døme
  • rekne ut overflata av romfigurar
Artikkelside

stiple

stipla

verb

Opphav

gjennom engelsk; frå nederlandsk, av stip ‘punkt’

Tyding og bruk

merkje av eller markere med korte strekar
Døme
  • stiple ei linje til å sy etter
  • brukt som adjektiv:
    • ei stipla linje
Artikkelside

stille 4

stilla

verb

Opphav

norrønt stilla; av still (2

Tyding og bruk

  2. Døme
    • tablettane stilte dei verste smertene
  3. Døme
    • det vart sagt at ho kunne stille blod
  4. setje på eit visst punkt;
    Døme
    • stille klokka;
    • stille forgassaren
  5. stemme eit instrument
    Døme
    • stille fela

Faste uttrykk

  • stille klokka etter noko/nokon
    vite kva klokkeslett det er ut frå noko som skjer regelbunde eller på eit fast tidspunkt
    • eg kan stille klokka etter toget;
    • han levde så regelbunde at naboane kunne stille klokka etter han
  • stille seg
    gå varsamt;
    liste seg;
    stiltre seg
    • dei stiller seg fram;
    • ho stilte seg over golvet;
    • han prøvde å stille seg innpå dei
Artikkelside

utsikt

substantiv hokjønn

Opphav

etter tysk; jamfør sikt (2

Tyding og bruk

  1. høve til å sjå vidt utover;
    Døme
    • ha god utsikt over dalen
  2. det ein kan sjå frå eit nokså høgt punkt;
    Døme
    • nyte den vakre utsikta
  3. stad der ein ser vidt utover;
    Døme
    • gå opp på utsikta
  4. det som ser ut til å hende framover;
    framtidsvon, sjanse, høve, utveg
    Døme
    • det er inga utsikt til betring;
    • det er gode utsikter i bransjen;
    • utsiktene for årsveksten;
    • det er lange utsikter med prosjektet
Artikkelside

diametral

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som ligg i kvar sin ende av ein diameter;
    som høyrer til ein diameter
    Døme
    • diametralt snitt;
    • to diametrale punkt
  2. i overført tyding, om motsetningar: fullstendig, absolutt (2, 1), rak (2, 2)
    Døme
    • diametrale motsetningar;
    • diametralt motsette syn
Artikkelside

toppunkt, topp-punkt

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. i matematikk: punkt der dei to beina i ein vinkel møtest
    Døme
    • toppvinklar har sams toppunkt
  2. høgaste punkt;
    høgaste grad
    Døme
    • toppunktet på Bergensbanen er Finse;
    • konflikten nådde eit toppunkt i januar
Artikkelside