Avansert søk

153 treff

Bokmålsordboka 69 oppslagsord

plage 2

verb

Opphav

norrønt plága, gjennom lavtysk; fra latin

Betydning og bruk

Eksempel
  • varmen plager meg;
  • være plaget av sykdom

Faste uttrykk

  • plage livet av noen
    være til stor sjenanse for noen
    • kritikerne plager livet av henne

plage 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt plága, gjennom lavtysk; fra latin ‘hogg, slag’

Betydning og bruk

noe eller noen som er årsak til lidelse
Eksempel
  • gikta var hans store plage;
  • hun er en plage for sine omgivelser

Faste uttrykk

  • død og plage
    brukt for å uttrykke ergelse

selvpisking, sjølpisking

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å piske seg selv;
det å plage eller straffe seg selv fysisk eller psykisk

selvplaging, sjølplaging

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

det å plage seg selv;

selvplageri, sjølplageri

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

det å plage seg selv;

selvpinsel, sjølpinsel

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

det å plage seg selv;

selvpining

substantiv hunkjønn eller hankjønn

sjølpining

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å plage seg selv;

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt

Betydning og bruk

  1. hver av de mindre, leddelte delene av foten hos mennesker og dyr
    Eksempel
    • liste seg på tå;
    • stå på tærne for å rekke opp
  2. forreste del av sko eller strømpe
    Eksempel
    • sko med spiss tå;
    • ha hull på tåa

Faste uttrykk

  • fra topp til tå
    fra øverst til nederst
    • de er kledd i blått fra topp til tå
  • gå på tærne for noen
    opptre forsiktig for ikke å irritere noen
  • lett på tå
    med lette skritt
  • på tå hev
    • på tærne
      • stå på tå hev
    • i skjerpet, våken tilstand
      • folk har stått på tå hev for å hjelpe ham
  • tråkke noen på tærne
    fornærme, krenke eller plage noen
    • hun mente ikke å tråkke noen på tærne

tyne

verb

Opphav

norrønt týna, av tjón ‘skade’

Betydning og bruk

  1. gjøre ende på;
    ødelegge, utrydde;
    drepe
    Eksempel
    • slagbjørnen hadde tynt en sau
  2. behandle brutalt;
    pine, plage;
    mobbe
    Eksempel
    • de tyner nabogutten
  3. drive til å yte mest mulig
    Eksempel
    • tyne kroppen maksimalt;
    • tyne arbeiderne for å øke produksjonen

Faste uttrykk

  • tyne ut
    • presse ut;
      (nesten) bruke opp
      • tyne ut de siste kreftene;
      • det er grenser for hvor mye vi kan tyne ut av ressursene
    • gjøre utarmet;
      pine ut
      • tyne ut matjorda

svøpe 1

substantiv hankjønn

Opphav

samme opprinnelse som svepe

Betydning og bruk

  1. stor plage;
    alvorlig problem
    Eksempel
    • denne sykdommen er blitt vår svøpe;
    • leve under diktaturets svøpe

Faste uttrykk

  • svinge svøpen over
    refse noe eller noen hardt

Nynorskordboka 84 oppslagsord

plage 2

plaga

verb

Opphav

norrønt plága, gjennom lågtysk; frå latin

Tyding og bruk

Døme
  • varmen plagar meg;
  • ho var plaga av vonde draumar

Faste uttrykk

  • plage livet av nokon
    vere til stor sjenanse for nokon
    • han plagar livet av henne med historiene sine

plage 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt plága, gjennom lågtysk; frå latin ‘hogg, slag’

Tyding og bruk

noko eller nokon som er årsak til liding
Døme
  • gikt og andre plager;
  • ho var ei plage for andre

Faste uttrykk

  • død og plage
    brukt for å uttrykkje forarging

sjølvplageri

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

det å plage seg sjølv;

sjølvpisking

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å piske seg sjølv;
det å plage eller straffe seg sjølv fysisk eller psykisk

sjølvplaging

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å plage seg sjølv;

sjølvpinsle

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å plage seg sjølv;

sjølvpining

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å plage seg sjølv;

 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt

Tyding og bruk

  1. kvar av dei åtskilde, leddelte delane av foten hos menneske og dyr
    Døme
    • skade ei tå;
    • stå på tærne for å rekke opp;
    • stiltre seg på tå for ikkje å uroe
  2. fremste del av sko eller strømpe
    Døme
    • sko med spiss tå;
    • ha hol på tåa

Faste uttrykk

  • frå topp til tå
    frå øvst til nedst
    • dei er kledd i grønt frå topp til tå
  • gå på tærne for nokon
    vere forsiktig for ikkje å irritere nokon
  • lett på tå
    med lette steg
  • på tå hev
    • på tærne
      • stå på tå hev
    • i skjerpa, vaken tilstand
      • spelarane var på tå hev frå kampstart
  • trø nokon på tærne
    kome for nær innpå einemerka eller rettane til nokon;
    støyte, fornærme, krenkje eller plage nokon

tyngje 2, tynge 2

tyngja, tynga

verb

Opphav

norrønt þyngja; jamfør tung

Tyding og bruk

  1. vere eller gjere tung;
    trykkje ned med tyngd
    Døme
    • snøen tyngde ned taket;
    • børa tyngjer meg så
  2. vere til møde eller plage for;
    kvile tungt på;
    plage, nage
    Døme
    • alderen tyngjer meg;
    • ansvaret tyngjer;
    • kva er det som tyngjer deg?
    • vere tyngd av alvoret
    • brukt som adjektiv:
      • tyngjande plikter;
      • tyngjande skattar
  3. gjere noko vanskeleg (å følgje med i)
    Døme
    • dei mange tala tyngjer framstillinga

tyne 2

tyna

verb

Opphav

norrønt týna; av tjón, jamfør tjon (1

Tyding og bruk

  1. gjere ende på;
    øydeleggje, utrydde;
    drepe
    Døme
    • tyne ugraset;
    • tyne alle tilløp til kritikk;
    • bjørnen tynte sauene
  2. fare ille med;
    pine, plage;
    mobbe
    Døme
    • dei tynte skulebarna utan å bli stoppa;
    • han gjekk lei av å tyne meg
  3. drive til å yte mest mogleg
    Døme
    • tyne bøndene;
    • ho tynte seg sjølv;
    • han tyner motoren
  4. kaste bort, sløse
    Døme
    • tyne bort pengane

Faste uttrykk

  • tyne ut
    • nytte heilt ut;
      presse ut
      • det maksimale ein kan tyne ut av dei tilsette
    • gjere utarma;
      pine ut
      • tyne ut distrikta