Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
161 treff

Bokmålsordboka 76 oppslagsord

plage 2

verb

Opphav

norrønt plága, gjennom lavtysk; fra latin

Betydning og bruk

Eksempel
  • varmen plager meg;
  • være plaget av sykdom

Faste uttrykk

  • plage livet av noen
    være til stor sjenanse for noen
    • kritikerne plager livet av henne
Artikkelside

plage 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt plága, gjennom lavtysk; fra latin ‘hogg, slag’

Betydning og bruk

noe eller noen som er årsak til lidelse
Eksempel
  • gikta var hans store plage;
  • hun er en plage for sine omgivelser

Faste uttrykk

  • død og plage
    brukt for å uttrykke ergelse
Artikkelside

pest

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

av latin pestis

Betydning og bruk

  1. smittsom sykdom med stor dødelighet
  2. stor plage;
    Eksempel
    • narkotikabruken er en pest for vårt samfunn

Faste uttrykk

  • en pest og en plage
    svært plagsom
    • alt papirarbeidet er en pest og en plage
  • sky/hate som pesten
    gjøre alt for å unngå;
    mislike sterkt
    • hun tar utfordringer andre ville skydd som pesten;
    • han hater trening som pesten
  • velge mellom pest og kolera
    velge mellom to onder
Artikkelside

strid 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt stríð

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • dra i strid;
    • falle i strid
  2. konflikt, uenighet
    Eksempel
    • yppe til strid
  3. hard styrkeprøve;
    Eksempel
    • bli merket av livets strid
  4. hardt strev;
    jamfør stri (1
    Eksempel
    • det ble en strid for å bli ferdig til fastsatt tid
  5. mangel på samsvar;
    Eksempel
    • utsagnet står i strid med allment godtatt lære

Faste uttrykk

  • stridens eple
    det striden dreier seg om
Artikkelside

tråkke, trakke

verb

Opphav

beslektet med trå (4

Betydning og bruk

  1. sette foten mot et underlag;
    gå og trå (4, 1) (på samme sted)
    Eksempel
    • gå og tråkke i de samme lokalene hver dag
  2. bevege seg til fots;
    stadig være i bevegelse fram og tilbake
    Eksempel
    • tråkke omkring i byen
  3. stampe eller jevne med føttene
    Eksempel
    • tråkke høylasset;
    • tråkke ned gresset;
    • tråkke vei gjennom snødrivene;
    • de tråkket unnarennet i bakken
  4. sette foten på eller i noe
    Eksempel
    • tråkke på pedalene;
    • han tråkket på gassen;
    • barna tråkker i sølepyttene

Faste uttrykk

  • tråkke i salaten
    gjøre eller si noe upassende;
    dumme seg ut
  • tråkke ned
    1. sette ned eller presse foten mot underlaget
      • det gjorde vondt å tråkke ned høyrefoten
    2. fornærme, krenke (1)
      • heller enn å tråkke ned, burde vi støtte hverandre;
      • han følte seg tråkket ned
  • tråkke noen på tærne
    fornærme, krenke eller plage noen
    • hun mente ikke å tråkke noen på tærne
  • tråkke opp
    lage spor eller vei i terreng eller snø
    • tråkke opp en sti;
    • hun tråkket opp en skiløype
  • tråkke over
    sette foten feil slik at en skader ankelen
    • hun tråkket over og forstuet dermed ankelen
  • tråkke på
    behandle noen stygt og nedverdigende
    • en skal ikke tråkke på andre mennesker;
    • hun følte seg tråkket på;
    • en må ikke la seg tråkke på;
    • han opplevde å bli tråkket på
Artikkelside

ete

verb

Opphav

norrønt eta

Betydning og bruk

  1. innta næring i form av mat, føde eller måltid;
    Eksempel
    • hesten eter høy;
    • de satt og åt;
    • ete grøt;
    • ete kakeboksen tom
  2. kunne eller ville ha noe som mat;
    Eksempel
    • jeg eter ikke fisk;
    • ja, hun eter kjøtt;
    • han eter bare glutenfri mat
  3. i overført betydning: bruke opp;
    ta
    Eksempel
    • posten som eter siste del av budsjettet;
    • formueskatten åt verdiene i selskapet
  4. i overført betydning: plage (2, gnage (3), ergre
    Eksempel
    • nederlaget har ett ham i lang tid

Faste uttrykk

  • ete i seg
    akseptere uten å ta til motmæle;
    spise i seg
    • ete i seg nederlagene
  • ete i seg ordene sine
    ta tilbake det en har sagt;
    spise i seg ordene sine
  • ete noen ut av huset
    ete mye (og ofte) hjemme hos noen på dennes bekostning;
    spise noen ut av huset
  • ete om seg
    spre seg;
    vokse i omfang;
    utvide seg;
    spise om seg
    • katastrofen eter om seg;
    • prosjektet åt om seg
  • ete opp
    1. ete alt (på tallerkenen, bordet eller lignende)
      • de åt opp all maten
    2. redusere gradvis;
      bruke opp;
      ta
      • økte priser eter opp hele lønnsøkningen
  • ete seg
    trenge seg;
    presse (2, 3), fortære (2);
    spise seg
    • bekken har blitt så stor at den eter seg inn i veinettet;
    • ilden åt seg oppover terrenget;
    • kulden eter seg nedover i jorda
  • ete seg innpå
    1. ta igjen et forsprang eller en ledelse
      • konkurrenten åt seg innpå
    2. ta over areal
      • bebyggelsen eter seg innpå naturen
  • ete seg opp
    legge på seg;
    spise seg opp
    • grisene eter seg opp til slaktevekt
  • ete som en fugl
    spise lite;
    være småspist
  • ete som en gris
    ete på en grådig måte;
    ete uten bordskikk
  • ete som en hest
    ete mye
  • være til å ete opp
    være svært tiltalende eller tiltrekkende;
    være til å spise opp
    • barna på dansegulvet er til å ete opp
Artikkelside

leie 2

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt leiða; av lei (4

Betydning og bruk

Artikkelside

spise opp

Betydning og bruk

Se: spise
  1. spise alt (på tallerkenen, bordet eller lignende);
    fortære fullstendig
    Eksempel
    • hun spiste opp all maten
  2. redusere gradvis;
    bruke opp, ta
    Eksempel
    • etter tre kilometer hadde skiskytteren spist opp konkurrentenes forsprang;
    • økte priser spiser opp hele lønnsøkningen
  3. gjøre sterkt inntrykk;
    ødelegge;
    Eksempel
    • den dårlige samvittigheten spiser meg opp;
    • sorgen spiste henne opp
Artikkelside

spise 2

verb

Opphav

norrønt spiza ‘forsyne med mat’

Betydning og bruk

  1. innta næring i form av mat, føde eller måltid;
    Eksempel
    • spise et stykke brød;
    • de spiser frokost;
    • vi spiste middag klokka fem
  2. kunne eller ville ha noe som mat;
    Eksempel
    • hun spiser ikke kjøtt;
    • han spiser bare glutenfri mat
  3. i overført betydning: bruke opp;
    ta
    Eksempel
    • sykkelfeltet spiser litt av fortauet;
    • formuesskatten spiser verdiene i selskapet;
    • tv-titting spiser mye tid

Faste uttrykk

  • spise av kunnskapstreet
    lære
    • elevene spiste av kunnskapstreet
  • spise av lasset
    ta av noe som ikke er tiltenkt en selv, eller som en ikke har vært med å jobbe for
  • spise for to
    være gravid
  • spise hatten sin
    brukt for å forsikre tilhøreren om at en er sikker i sin sak
    • hvis ikke Brann vinner serien neste år, skal jeg spise hatten min
  • spise i seg
    akseptere uten å ta til motmæle;
    ete i seg
    • de måtte spise i seg nederlaget
  • spise i seg ordene sine
    ta tilbake det en har sagt;
    ete i seg ordene sine
  • spise kirsebær med de store
    innlate seg med sine overmenn
  • spise noen ut av huset
    spise mye (og ofte) hjemme hos noen på dennes bekostning;
    ete noen ut av huset
  • spise om seg
    spre seg;
    vokse i omfang;
    utvide seg;
    ete om seg
    • industrien spiser om seg i byen;
    • propagandaen har spist om seg
  • spise opp
    1. spise alt (på tallerkenen, bordet eller lignende);
      fortære fullstendig
      • hun spiste opp all maten
    2. redusere gradvis;
      bruke opp, ta
      • etter tre kilometer hadde skiskytteren spist opp konkurrentenes forsprang;
      • økte priser spiser opp hele lønnsøkningen
    3. gjøre sterkt inntrykk;
      ødelegge;
      plage (2, ergre
      • den dårlige samvittigheten spiser meg opp;
      • sorgen spiste henne opp
  • spise seg
    trenge seg;
    presse (2, 3), fortære (2);
    ete seg
    • bilmodellen har spist seg inn i markedet;
    • bortelaget spiser seg inn i kampen;
    • flammene har begynt å spise seg oppover veggen;
    • frosten spiste seg nedover i jorda
  • spise seg innpå
    1. ta igjen et forsprang eller en ledelse
      • laget spiste seg innpå rett før pausen
    2. ta over areal
      • veianlegget spiser seg innpå boligområdet
  • spise seg opp
    legge på seg;
    ete seg opp
    • han måtte spise seg opp før konkurransen
  • spise som en fugl
    spise lite;
    være småspist
  • spise som en gris
    spise på en grådig måte;
    spise uten bordskikk
  • spise som en hest
    spise mye
  • spise ute
    spise på restaurant eller lignende
    • det har blitt dyrere å spise ute
  • være til å spise opp
    være svært tiltalende eller tiltrekkende;
    være til å ete opp
    • barna på scenen var til å spise opp
Artikkelside

tortur

substantiv hankjønn

Opphav

fra middelalderlatin av torquere ‘dreie, pine’

Betydning og bruk

  1. fysisk eller psykisk mishandling for å tvinge noen til å tilstå eller til å gi viktige opplysninger
    Eksempel
    • fangen tilstod under tortur;
    • bli utsatt for tortur;
    • tortur ble innført i Norge i 1687 og avskaffet i 1814
  2. i overført betydning: (åndelig) pine (1 eller plage
    Eksempel
    • det var rene torturen å høre henne synge
Artikkelside

Nynorskordboka 85 oppslagsord

plage 2

plaga

verb

Opphav

norrønt plága, gjennom lågtysk; frå latin

Tyding og bruk

Døme
  • varmen plagar meg;
  • ho var plaga av vonde draumar

Faste uttrykk

  • plage livet av nokon
    vere til stor sjenanse for nokon
    • han plagar livet av henne med historiene sine
Artikkelside

plage 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt plága, gjennom lågtysk; frå latin ‘hogg, slag’

Tyding og bruk

noko eller nokon som er årsak til liding
Døme
  • gikt og andre plager;
  • ho var ei plage for andre

Faste uttrykk

  • død og plage
    brukt for å uttrykkje forarging
Artikkelside

pest

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

av latin pestis

Tyding og bruk

  1. smittsam sjukdom med høg dødsprosent
  2. stor plage;
    Døme
    • narkotikabruken er ei pest for samfunnet

Faste uttrykk

  • ei pest og ei plage
    svært plagsam
    • alt ugraset er ei pest og ei plage
  • sky/hate som pesten
    gjere alt for å unngå;
    mislike sterkt
    • ho tek utfordringar andre ville skydd som pesten;
    • han hatar dei som pesten
  • velje mellom pest og kolera
    velje mellom to vonde
Artikkelside

trø nokon på tærne

Tyding og bruk

støyte, fornærme, krenkje eller plage nokon;
Sjå: tå
Døme
  • han mente ikke å trø nokon på tærne med det han sa
Artikkelside

tå 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt tá

Tyding og bruk

  1. kvar av dei åtskilde, leddelte delane av foten hos menneske og dyr
    Døme
    • skade ei tå;
    • stå på tærne for å rekke opp;
    • stiltre seg på tå for ikkje å uroe
  2. fremste del av sko eller strømpe
    Døme
    • sko med spiss tå;
    • ha hol på tåa

Faste uttrykk

  • frå topp til tå
    frå øvst til nedst
    • dei er kledd i grønt frå topp til tå
  • gå på tærne for nokon
    vere forsiktig for ikkje å irritere nokon
  • lett på tå
    med lette steg
  • på tå hev
    1. på tærne
      • stå på tå hev
    2. i skjerpa, vaken tilstand
      • spelarane var på tå hev frå kampstart
  • trø nokon på tærne
    kome for nær innpå einemerka eller rettane til nokon;
    støyte, fornærme, krenkje eller plage nokon
Artikkelside

uroe

uroa

verb

Tyding og bruk

  1. skiple freden og roa for;
    Døme
    • uroe nokon i middagskvila;
    • uroe ikkje vognføraren!
    • orsak at eg uroar
  2. gjere uroleg og ottefull;
    Døme
    • uroe seg for framtida;
    • striden uroar meg;
    • de treng ikkje uroe dykk over dette
Artikkelside

lut 1

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

norrønt lútr, samanheng med latin lavare; jamfør lauge

Tyding og bruk

væskeløysning av hydroksid av alkalimetall, mellom anna brukt til vasking, reinsing eller bløyting
Døme
  • lut reagerer basisk;
  • vaske kjeralda med lut

Faste uttrykk

  • det skal sterk lut til skurvete hovud
    ein må bruke harde middel for å få bukt med ei plage
  • gå for lut og kaldt vatn
    få for lite stell og omsut
    • ungane gjekk for lut og kaldt vatn
  • hardare/kraftigare/sterkare lut
    kraftigare verkemiddel
    • politiet vil bruke sterkare lut mot råkøyrarar;
    • polikaren etterlyser kraftigare lut i kampen mot fattigdom;
    • her må det hardare lut til
Artikkelside

leite 2

leita

verb

Opphav

norrønt leita, av líta ‘sjå, skode’

Tyding og bruk

  1. sjå etter noko, prøve å finne;
    velje ut;
    Døme
    • leite etter noko;
    • leite noko fram;
    • leite noko opp;
    • leite etter bær;
    • politiet leitar etter ein sakna person;
    • no har vi leita overalt;
    • dei leita i fleire timar før dei fann rett stad;
    • leite seg ein kjepp;
    • leite seg fram
  2. Døme
    • leite nokon med noko

Faste uttrykk

  • leite på
    ta på, røyne på, slite
    • det leitar på å stå krokete;
    • det leitar på auga
  • leite seg
    røyne seg
Artikkelside

trengsel

substantiv hankjønn

trengsle

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt þrøngsl(a); jamfør trengje

Tyding og bruk

  1. det å vere fylt eller tettpakka (av folk eller ting)
    Døme
    • det var trengsel i butikken;
    • skuffene var fylte til trengsel
  2. Døme
    • hjelpe henne i all hennar trengsel
Artikkelside

gnage

gnaga

verb
kløyvd infinitiv: gnaga

Opphav

norrønt gnaga

Tyding og bruk

  1. bruke tennene på noko hardt eller seigt;
    skave bitar av med tennene
    Døme
    • gnage på eit kjøtbein;
    • musa har gnege hol i veggen;
    • gnage bork av trea
  2. gni mot noko så det gjer vondt eller blir ein skade;
    gnisse;
    Døme
    • kleda gneg så;
    • skoen har gnege hol på sokken
  3. valde liding;
    plage, pine;
    Døme
    • svolten gneg;
    • uvissa gnog;
    • det er noko som gneg han
    • brukt som adjektiv
      • ei gnagande uro
  4. Døme
    • gnage på det same heile tida
Artikkelside