Avansert søk

28 treff

Bokmålsordboka 7 oppslagsord

passe 3

verb

Opphav

gjennom tysk, fra fransk passer; jamfør passere

Betydning og bruk

melde pass (1 i kortspill

passe 4

verb

Opphav

av lavtysk passen up ‘gi akt på’; av fransk passer ‘la (tiden) gå’

Betydning og bruk

ha tilsyn med;
vokte på;
stelle
Eksempel
  • passe barn;
  • passe huset;
  • passe tiden

Faste uttrykk

  • passe kjeften
    være forsiktig med hva en sier
  • passe opp
    vente på noen som trolig kommer forbi
    • han ble passet opp av to som stod og ventet
  • passe på
    ha tilsyn med;
    vokte på
    • pass på at du ikke mister noe
  • passe seg for
    ta seg i vare for
    • en må passe seg for hva en sier;
    • jeg passet meg for å provosere
  • sette bukken til å passe havresekken
    sette en person til å passe på eller gjøre noe som en må vente han eller hun vil dra fordel av

passe 5

verb

Opphav

av lavtysk passen ‘ha rette mål’; jamfør pass (5 og passe (1

Betydning og bruk

  1. være riktig eller egnet;
    ha rett størrelse;
    egne seg
    Eksempel
    • passer det å komme?
    • skoene passer ypperlig;
    • de passet godt sammen;
    • han passet ikke til slikt arbeid;
    • beskrivelsen passer ikke på henne;
    • forklaringen passer dårlig med vitneutsagnene
  2. brukt som adjektiv: egnet, laglig, velvalgt
    Eksempel
    • et passende tidspunkt;
    • finne et passende sted

Faste uttrykk

  • få så hatten passer
    få sterk kritikk
    • de fikk så hatten passet av kritikerne
  • passe seg
    være sømmelig
    • slik oppførsel passer seg ikke

passe 6

verb

Opphav

av engelsk pass

Betydning og bruk

i lagspill, for eksempel fotball: sende ballen videre til medspiller;
jamfør sentre

pass 2

substantiv intetkjønn

Opphav

gjennom tysk og fransk; fra latin passus ‘skritt’

Betydning og bruk

trang (farbar) kløft eller senkning i et fjellparti;
dypt skar;
fjellovergang i vanskelig terreng

pass 3

substantiv intetkjønn

Opphav

fra tysk; av italiensk passaporto ‘havnetillatelse’

Betydning og bruk

  1. offisielt legitimasjonsbevis som dokumenterer innehaverens nasjonalitet og identitet
    Eksempel
    • politiet utsteder pass;
    • reise på falskt pass
  2. legitimasjon til spesielle formål

Faste uttrykk

  • få sitt pass påskrevet
    få kraftig kritikk

pass 4

substantiv intetkjønn

Opphav

av passe (4

Betydning og bruk

Eksempel
  • pass og stell av barn;
  • pass av hund og katt

Nynorskordboka 21 oppslagsord

passe 3

passa

verb

Opphav

gjennom tysk, frå fransk passer; jamfør passere

Tyding og bruk

melde pass (1 i kortspel

passe 4

passa

verb

Opphav

av lågtysk passen up ‘gje akt på’; av fransk passer ‘la (tida) gå’

Tyding og bruk

ha tilsyn med;
vakte på;
stelle
Døme
  • passe barn;
  • passe huset;
  • passe tida

Faste uttrykk

  • passe kjeften
    vere forsiktig med kva ein seier
  • passe opp
    vente på nokon som truleg kjem forbi
    • ho vart passa opp av to menn
  • passe på
    ha tilsyn med;
    vakte på
    • pass på pengane dine!
  • passe seg for
    ta seg i vare for
    • ho passa seg for å overdrive;
    • du må passe deg for å bli brent ute i sola
  • setje bukken til å passe havresekken
    setje nokon til å passe på eller gjere noko som ein må vente vedkomande vil nytte til eigen fordel

passe 5

passa

verb

Opphav

av lågtysk passen ‘ha rett mål’; jamfør pass (5 og passe (1

Tyding og bruk

  1. høve eller vere lagleg;
    ha rett storleik;
    eigne seg
    Døme
    • dei passar i hop;
    • sjekke at skoa passar;
    • han passar ikkje til dette arbeidet;
    • no passar det å kome i gang;
    • dette brødet passar godt til toast;
    • området passar dårleg som beite
  2. brukt som adjektiv: høveleg, sømeleg, lagleg, rimeleg, velvald
    Døme
    • ei passande straff;
    • ved eit passande høve

Faste uttrykk

  • få så hatten passar
    få sterk kritikk
    • dei fekk så hatten passa av kritikaren
  • passe seg
    søme seg
    • ein kan vere i tvil om kva som passar seg

passe 6

passa

verb

Opphav

av engelsk pass

Tyding og bruk

i lagspel, til dømes fotball: sende ballen vidare til medspelar;
jamfør sentre

pass 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

gjennom engelsk og tysk; frå latin passus ‘steg’

Tyding og bruk

trong (farande) fjellkløft;
djupt skar;
fjellovergang i vanskeleg terreng

pass 3

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå tysk; av italiensk passaporto ‘hamneløyve’

Tyding og bruk

  1. legitimasjonspapir frå offentleg styresmakt som dokumenterer nasjonaliteten og identiteten til innehavaren
    Døme
    • vise passet sitt;
    • politiet skriv ut pass
  2. legitimasjon til særlege føremål

Faste uttrykk

  • få passet sitt påskrive
    få sterk kritikk;
    bli fråkjend all ære

pass 4

substantiv inkjekjønn

Opphav

av passe (4

Tyding og bruk

Døme
  • få betaling for pass av barn;
  • ha behov for pass av hund

pass 5

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå lågtysk ‘steg’ (som lengdemål), av fransk pas ‘steg, passande mål, mengd’; jamfør pass (2

Faste uttrykk

  • til pass
    • høveleg, fortent
      • straffa var til pass for han
    • frisk, god
      • ho kjende seg ikkje heilt til pass

mindre

adjektiv

Opphav

norrønt minni; komparativ av liten

Tyding og bruk

  1. ikkje så stor (som)
    Døme
    • han er mindre enn eg;
    • denne buksa er eit nummer mindre
  2. om barn: yngre
    Døme
    • ho passa dei mindra syskena
  3. nokså liten i omfang eller storleik
    Døme
    • ein mindre sørlandsby;
    • ein mindre pengesum
  4. færre
    Døme
    • mindre enn ti elevar
  5. brukt som adverb: i svakare grad;
    ikkje så mykje (som)
    Døme
    • vi har mindre å gjere enn før;
    • bli mindre og mindre interessert;
    • maten var mindre god;
    • dess mindre vi kjøper, dess mindre kastar vi
  6. brukt som substantiv: ganske lita mengd
    Døme
    • ein kan bli arg for mindre

Faste uttrykk

  • ikkje desto mindre
    trass i det
  • meir eller mindre
    i varierande grad;
    nokså
    • meir eller mindre tilfeldig
  • mindre kan ikkje gjere det
    det er nok;
    det greier seg
    • det var sølv denne gongen, mindre kan ikkje gjere det

hatt

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hǫttr, hattr

Tyding og bruk

  1. hovudbunad med pull og (vanlegvis) brem
    Døme
    • ein mann med hatt og stokk;
    • ho tok på seg hatt da ho gjekk ut
  2. noko med form som liknar på ein hatt (1)
    Døme
    • hatten på ein sopp;
    • bølgjene har kvite hattar på
  3. i overført tyding: rolle (1, 4);
    Døme
    • ho er ein person med fleire hattar i næringslivet

Faste uttrykk

  • bere sin hatt som ein vil
    vere fri og uavhengig
  • ei fjør i hatten
    noko ein kan rose seg av;
    ein liten triumf
  • ete hatten sin
    brukt for å forsikre tilhøyraren om at ein er sikker i saka
    • viss ikkje Brann vinn cupen til neste år, skal eg ete hatten min
  • få så hatten passar
    få sterk kritikk
    • dei fekk så hatten passa av kritikaren
  • herre min hatt!
    utrop som uttrykkjer misnøye eller overrasking
  • ikkje vere høg i hatten
    kjenne seg underlegen, vere redd
  • la hatten gå rundt
    samle inn pengar
  • løfte på hatten
    (løfte på hatten for å) helse
  • mann med hatt
    bilist som køyrer langsamt
  • noko å hengje hatten på
    • noko å stø seg til
      • arbeidet går lettare når ein finn noko å hengje hatten på
    • ein grunn til klage eller kritikk
      • mobbaren finn alltid noko å hengje hatten sin på
  • sanneleg min hatt!
    utrop som uttrykkjer forsikring eller overrasking
  • stå med hatten i handa
    uttrykkje undergjevnad eller (overdriven) vyrdnad
  • ta hatten av for
    uttrykkje vyrdnad eller respekt for
  • ta sin hatt og gå
    brått slutte i ei stilling, eit verv eller liknande, ofte i protest
  • vere mann for sin hatt
    gjere seg gjeldande;
    kunne klare seg sjølv
  • vere på hatt med
    kjenne nokon såpass at ein helsar