Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
50 treff
Bokmålsordboka
23
oppslagsord
oppreist
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
av
opp
og
reise
(
2
II)
Betydning og bruk
som er rak
;
opprett
Eksempel
den menneskelige foten er spesialbygd for oppreist gange
brukt som adverb:
gå
oppreist
Artikkelside
oppreise
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
i bibelspråk
: heve eller løfte opp fra anger, tungsinn
og lignende
Eksempel
Herren
oppreiser
de nedtrykte
gjenopprette sosial
eller
moralsk anseelse
Eksempel
oppreise
ens ære
Artikkelside
stå
3
III
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
standa
, infinitiv
stå
og presens
står
kanskje påvirkning fra øst
nordisk
og
lavtysk
Betydning og bruk
være i oppreist stilling
Eksempel
stå
på beina
;
folk måtte
stå
på bussen
;
stå
på kne
;
stå
på hodet
;
stå
og fundere på noe
;
boka
står
i bokhylla
;
det stod skap langs veggene
;
trærne stod tett i tett
;
stolpen
står
på skrå
;
stå
bunnen
–
nå bunnen med beina
;
hopperen var ustø i nedslaget, men stod
–
holdt seg på beina
som
adjektiv
i
presens partisipp
:
et
stående
hopp
–
uten fall
være, opptre som
stå
brud, fadder
;
stå
vakt
;
stå
midt oppe i juleforberedelsene
–
holde på med
;
følge en hvor en
står
og går
–
overalt
;
stå
på ens side
–
støtte en
være stram, utspent
magen stod som et trommeskinn
peke
,
stikke
(
2
II)
stå
opp, ut i været
;
håret stod til alle kanter
befinne seg
Eksempel
stå
ved inngangen til en ny tid
;
fienden stod foran byportene
;
fisken stod i stimer
;
sola stod lavt på himmelen
være plassert
maten
står
på bordet
;
kirken stod ute på en odde
;
hesjestaurene stod i sikksakk
;
bøkene stod om hverandre
;
pengene stod i banken
;
stå
langt nede på lista
;
stå
på programmet
;
adressen
står
utenpå
;
spørsmålet
står
åpent
ha en viss stilling
viseren stod på åtte
;
barometeret stod på storm
være skrevet
det stod noe om det i avisen
;
hva
står
det i brevet?
være i ens tanker
det er ikke annet som har
stått
i hodet på meg
;
stå
klart for en
;
barneårene
står
for meg som en lykkelig tid
befinne seg, være
stå
i ens tjeneste
;
han stod om bord i fire år
;
ha
stått
sin læretid
;
stå
som medlem av en forening
;
stå
i spissen for noe
;
stå
bak noe
være undergitt
stå
under ens kommando
;
stå
i gjeld til en
;
stå
i ens makt
–
være mulig for en
;
stå
til ens tjeneste, rådighet
være i en viss tilstand
stå
godt rustet
;
årsveksten
står
bra i år
;
huset
står
tomt
;
stå
ferdig
;
stå
i lys lue, i blomst, i stampe
;
dermed stod det 1–1
–
var stillingen 1–1
;
subjektet
står
i flertall
;
det
står
bra til
;
stå
for fall
;
stå
for tur
;
livet stod ikke til å redde
;
stå
i fare for å miste noe
;
nå
står
det til deg
–
nå er det opp til deg
befinne seg i et visst forhold
stå
i forbindelse med
;
opplysningene
står
i strid med hverandre
;
partene stod temmelig likt
;
påstand
står
mot påstand
befinne seg på et visst nivå
stå
høyt over en
;
stå
tilbake for en
;
besvarelsen stod til laud
;
vannet
står
5 cm over bunnen
;
pundet
står
i vel 10 kroner
passe
(
5
V)
møblene
står
ikke til hverandre
ikke bevege seg, stanse
Eksempel
stå
stille!
stå
fast
i
presens partisipp
:
bli
stående
;
trikkene stod
;
hjulene
står
;
hvis det skulle skje, da
står
vi der
;
døra stod ikke et øyeblikk
;
munnen
står
ikke på ham
–
han snakker i ett kjør
i
presens partisipp
:
jeg prøvde flere, men ble stående ved den siste
–
valgte
være på samme sted
eller
i samme tilstand
la deigen
stå
natta over
;
la de gamle møblene
stå
;
det stod litt igjen på en flaske
–
var igjen
ikke la seg flytte
eller
bringe ut av stilling
Eksempel
banke ned en stolpe så den
står
;
stå
støtt
eksistere
så lenge verden har
stått
;
huset har
stått
i flere hundre år
;
avtalen
står
fast
–
gjelder uforandret
i kortspill:
knekten
står
–
kan ikke stikkes
;
en hundrelapp
står
ikke lenge
–
varer ikke lenge
;
det skal ikke
stå
på oss
–
ikke være avhengig av oss
;
det er pengene det
står
på
som
adjektiv
i
presens partisipp
:
vanlig
,
fast
et
stående
samtaleemne, uttrykk
holde stand
smiger kan han ikke
stå
for
;
ha noe å
stå
imot med
;
jeg
står
det ikke ut
–
holder det ikke ut
;
han
står
ikke hele distansen ennå
–
holder ikke ut i samme høye tempo
;
melka
står
seg ikke til i morgen
–
holder seg ikke søt
;
ha mye å
stå
i
–
mye å gjøre
finne sted
Eksempel
bryllupet skal
stå
til våren
;
slaget på Stiklestad stod i 1030
;
det stod strid om hvor veien skulle gå
;
hva er det som
står
på her?
–
går for seg
;
det stod ikke lenge på
–
varte ikke lenge
sprute
,
strømme
(
1
I)
Eksempel
spruten stod høyt i været
;
sjøen stod inn som en foss
;
støvføyka stod
;
der ute
står
havet rett på
;
en frisk nordvest stod inn sundet
;
det stod en god varme fra ovnen
;
det
står
respekt av sjefen
stevne
(
2
II)
skøytene stod ut fjorden
være rettet, vendt
hans hug stod til boka
strebe
,
trakte
(
1
I)
stå
en etter livet
;
la det
stå
til
–
la det gå som best det kan
Eksempel
stå
opp
–
reise seg, stige opp
;
stå
opp av senga
;
når sola
står
opp
Faste uttrykk
som en står og går
i hverdagsklær
;
i det en har på seg
stå nær
være nær knyttet til
;
ha en nær relasjon til
stå det over
klare seg
;
overleve
de klager mye, men står det nok over
stå for
ha ansvaret for
elevene på tredje trinn står for underholdningen
vedkjenne seg
;
stå ved
du må våge å stå for det du har sagt
stå for
mene representere
stå fram som
presentere seg på en viss måte
;
framstå
(1)
partiet står fram som selve løsningen på utfordringene
gi inntrykk av å være
;
virke
(
2
II
, 5)
dette står fram som et åpenbart tilfelle av influensa
stå helt alene
være uten støtte
stå høyt i kurs
bli satt stor pris på
stå i butikk
arbeide som ekspeditør
stå i med
ha et
forhold
(3)
til
de har stått i med hverandre lenge nå
;
anklage kjæresten for å stå i med eksen
stå imot
ta avstand fra
eller
være uenig med
;
holde stand mot
det var vanskelig å stå imot fristelsen
stå og falle med
være helt avhengig av
stå på
hende, foregå
hva er det som står på her?
bråket sto ikke lenge på før politiet kom
henge i
;
jobbe hardt
de jobber og står på for å rekke fristen
stå på sitt
holde fast på sin rett, sitt eget standpunkt
eller lignende
stå seg godt
greie seg godt
selv om romanen er gammel, står den seg godt også i dag
stå seg godt med
ha en god relasjon til
;
være på god fot med
de ulike partene ønsket å stå seg godt med kongen
stå seg på
ha fordel av
forestillingen ville nok ha stått seg på å bli kortet litt ned
stå ved
vedkjenne seg
har du lovt det, må du stå ved det
;
jeg står ved valget mitt
stående ordre
ordre som gjelder hele tiden
stående styrker
tropp
(2)
som er i beredskap og klare til kamp
Artikkelside
sitte
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
sitja
Betydning og bruk
hvile bakdelen med overkroppen mer
eller
mindre oppreist
Eksempel
sitte
på en stol
;
katten
sitter
ute på trappa
;
sitte
til bords
–
spise
;
sitte
til hest
–
ri
være plassert
sitte
øverst ved bordet
;
sitte
med armene i kors
–
forholde seg passiv
;
sitte
som på nåler
–
være i nervøs spenning
sette seg
vil du ikke
sitte
?
stå rolig, være i hvilestilling
Eksempel
hønene
sitter
på vaglet
;
fuglene satt i rekker på telefonledningene
;
det
sitter
en flue i taket
bo, befinne seg, være
Eksempel
hun satt på gården så lenge hun levde
;
sitte
i fengsel
;
han
sitter
hjemme hele dagen
;
hun satt igjen med mange barn
;
sitte
godt, vanskelig i det
–
ha det godt, vanskelig økonomisk
;
nå
sitter
du der, i klemma
–
nå er du kommet i en vanskelig situasjon
;
det
sitter
et godt hode på henne
;
nøkkelen
sitter
i låsen
;
lua satt på snei
være fast
Eksempel
slå i en spiker så den
sitter
;
sykdommen satt lenge i
;
seieren satt langt inne
–
var vanskelig å oppnå
i
presens partisipp
:
jeg vil ikke ha mistanken
sittende
på meg
utøve en viss virksomhet
Eksempel
sitte
med makten
;
sitte
på Stortinget
;
sitte
i en komité
;
sitte
i billettluka, på kontor
som
adjektiv
i
presens partisipp
:
den
sittende
regjering
passe
(
5
V)
Eksempel
dressen
sitter
som støpt
;
sitte
som et skudd
–
være en fulltreffer ; se
skudd
(2)
slite ved sitting
Eksempel
sitte
hull på buksa
;
sitte
ned en sofa
Faste uttrykk
sitte i hell
stadig ha hell med seg
sitte igjen
måtte bli igjen på skolen etter skoletid som straff
sitte inne
være i fengsel
sitte med
ha eller disponere noe
sitte modell
posere
sitte på
sitte inne med, ha
tviholde på noe
få skyss
Artikkelside
reise
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
reisa
, kausativ til
rísa
Betydning og bruk
sette i oppreist stilling
;
rette opp
;
sette opp
Eksempel
reise
opp en stige
;
de
reiser
et nytt bygg på tomta
;
han reiste seg opp fra sofaen
skaffe til veie
Eksempel
reise
en hær
;
klarer vi å
reise
nok penger til å kjøpe bygget?
sette i gang
;
vekke
(
2
II)
Eksempel
hun
reiser
en viktig debatt
;
boka
reiste
en rekke innvendinger mot påstanden
om fuglehund: få fugl til å lette
Eksempel
hunden står i stand til jegeren kommanderer den til å
reise
fuglen
Faste uttrykk
reise bust
bli sint
;
protestere
reise et spørsmål
stille et spørsmål
;
ta opp et problem
reise kjerringa
komme sterkt igjen etter et nederlag
reise sak mot
anlegge rettssak mot
;
saksøke
han vil
reise
sak mot arbeidsgiveren
reise seg
rette seg opp
;
stå opp
hun reiste seg for en eldre dame på trikken
;
vi reiste oss fra bordet
gjøre motstand
;
gjøre opprør
bøndene reiste seg mot de høye skattene
komme tilbake etter et nederlag
bedriften har reist seg etter konkursen
stige opp
;
kneise
fjella reiste seg i horisonten
reise seg av asken
bli gjenoppbygd, gjenoppstå
Artikkelside
over
preposisjon
Opphav
trolig av
lavtysk
ōver
;
jamfør
norrønt
yfir
og eldre nynorsk
yver
Betydning og bruk
i sammenligning: på et høyere trinn eller nivå enn
;
høyere enn, større enn
;
motsatt
under
(
2
II
, 2)
Eksempel
skiltet henger
over
døra
;
bygda ligger 500 meter
over
havet
;
han er over pensjonsalderen
;
hun går i klassen
over
meg
;
styre over noen
brukt som
adverb
:
bo i etasjen
over
framfor
(1)
Eksempel
dikteren
over
alle diktere
;
menneskerettighetene går over alle andre lover
ovenfra og ned på
Eksempel
få en bøtte vann
over
seg
;
ønske vondt
over
sin neste
ovenpå
Eksempel
ha dyna over seg
;
kaste seg
over
et arbeid
;
kaste seg
over
motstanderen
på overflaten av
;
bortetter
,
langs
(2)
Eksempel
han strøk barnet
over
håret
;
folde hendene
over
brystet
;
være brun
over
hele kroppen
;
uvær
over
hele Nord-Norge
utenpå
Eksempel
ha slåbrok
over
pyjamasen
på
eller
til den andre siden av
Eksempel
stien fører
over
fjellet
;
ro over vannet
;
gå
over
gata
via
,
om
(
2
II
, 2)
Eksempel
tog til Kristiansand
over
Kongsberg
gjennom
(3)
Eksempel
holde en tale
over
radio
videre enn (noe som danner en begrensning)
Eksempel
elva gikk
over
sine bredder
;
sette seg ut
over
loven
;
det går
over
min forstand
;
over
evne
brukt som
adverb
:
koke
over
mer enn
Eksempel
det var
over
hundre deltakere i rennet
;
klokka er
over
ti
;
by
over
noen
til slutten av
;
gjennom (en viss tid)
Eksempel
bli natta
over
brukt som
adverb
: slutt, til ende
forestillingen er
over
;
uværet drev
over
brukt i uttrykk for sinnsbevegelse, sinnstilstand
eller lignende
: på grunn av, når det gjelder
Eksempel
glede seg
over
livet
;
være fornærmet
over
noe
;
sørge over noen
brukt
i forbindelse med
betegnelse på emne, gjenstand for en åndsvirksomhet eller et åndsprodukt:
Eksempel
tenke
over
noe
;
bli klar
over
hva som skjedde
;
holde preken
over
et bibelsted
;
lage en liste
over
hva en ønsker seg til jul
i forbindelse med
visse verb: i to stykker
Eksempel
sage
over
et tre
;
file
over
en jernstang
Faste uttrykk
gi seg over
overgi seg
;
miste motet
;
bli helt maktesløs
eller
himmelfallen
gå over
ta slutt
;
bedre seg
det går over hvis du bare er tålmodig
komme over
støte på
;
finne tilfeldig
de kom over et godt tilbud
legge motgang eller krise bak seg
hun kom aldri over konkursen
over ende
ned fra oppreist stilling
;
hodestups
,
om kull
trærne blåste over ende
;
hun ble dyttet over ende
;
bli slått over ende av en bølge
;
bedriften er i ferd med å gå over ende
over og ut
uttrykk brukt for å avslutte kommunikasjon via radio
slutt for godt
nå er det over og ut for samarbeidet
snakke over seg
tale i villelse
stå over
ikke delta (i forventet aktivitet)
han måtte stå over rennet
våke over
ha jevnt tilsyn med
de måtte våke over den syke
Artikkelside
opp
adverb
Opphav
norrønt
upp
Betydning og bruk
fra lavere til høyere sted, grad, trinn
eller lignende
;
motsatt
ned
(1)
Eksempel
klatre
opp
på taket
;
dra opp i åsen
;
kom hit
opp
!
løfte noe
opp
;
gå
opp
til eksamen
;
saken skal
opp
i retten
brukt som
preposisjon
løpe
opp
trappa
til sittende eller stående stilling
Eksempel
sette seg
opp
;
stå
opp
tidlig
fra et punkt under en overflate og gjennom den
;
fram i lyset, til syne
Eksempel
grave opp
;
dukke opp
;
ugjerningen kom
opp
til slutt
;
lete
opp
noen
;
finne
opp
noe nytt
fra kysten, innover i landet
;
nordover
Eksempel
reise
opp
til Tromsø
brukt som
preposisjon
seile opp elva
;
de kjørte opp dalen
brukt i uttrykk for at noe øker eller stiger
Eksempel
svelle
opp
;
gå
opp
i vekt
;
prisene går
opp
;
varme
opp
huset
;
lade opp før konkurransen
;
dette blir dobbelt
opp
brukt i uttrykk for at noe har retning fram mot noe eller er tett ved det
Eksempel
gå
opp
til talerstolen
;
båten kom
opp
på siden av oss
;
legge skuta
opp
mot vinden
om tid: fram
Eksempel
helt
opp
til vår tid
brukt i uttrykk for at noe går fra lukket til åpen tilstand eller at noe blir oppløst eller splittet
Eksempel
lukke
opp
døra
;
sperre
opp
øynene
;
låse
opp
skrinet
;
løse
opp
en knute
;
rive opp arket
;
skjære
opp
brødet
brukt i uttrykk for at noe blir samlet i en hop eller kommer i en viss rekkefølge
eller
orden
Eksempel
hope seg
opp
;
legge seg
opp
penger
;
elevene stilte
opp
;
han ropte
opp
navnene
;
måle
opp
avstanden
brukt i uttrykk for at en prosess blir ført helt til endes
Eksempel
spise
opp
maten
;
huset brant
opp
;
rydde
opp
;
bygge
opp
gården igjen
Faste uttrykk
opp og ned
fram og tilbake (på)
gå opp og ned på gulvet
;
vandre opp og ned gatene
fra en tilstand til en annen
det går opp og ned her i livet
rett opp og ned
i rett, oppreist stilling
urørlig, uten å foreta seg noe
de stod rett opp og ned og ventet på beskjed
se opp til
sette høyt
;
beundre
sette seg opp mot
gjøre motstand eller opprør mot
de satte seg opp mot politiet
være opp til noen
brukt for å uttrykke at noen har rett (og makt) til, eller ansvar for, å avgjøre noe
det er ikke opp til henne å bestemme dette
;
hadde det vært opp til meg, ville vi gått rett hjem
Artikkelside
kull
3
III
substantiv
ubøyelig
Opphav
fra
dansk
,
jamfør
norrønt
kollr
‘hode, isse’
;
jamfør
koll
(
1
I)
Faste uttrykk
om kull
fra oppreist til liggende
;
på hodet, over ende
;
jamfør
i koll
hun snublet og stupte om kull
i en helt ny retning
;
i oppløsning
;
jamfør
kullkaste
planene våre ble kastet om kull
Artikkelside
ende
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
endi(r)
Betydning og bruk
ytterste, avsluttende punkt, kant eller del av noe
Eksempel
et våpen med en spiss i enden
;
holde i
enden
av tauet
;
sitte ved
enden
av bordet
;
korridoren har dør i begge
ender
bakende
Eksempel
gi noen et spark i
enden
;
falle på enden
det at noe slutter
;
slutt
(
1
I
, 1)
;
utfall
(3)
Eksempel
skogen tok ende
;
elendighet uten
ende
;
enden
på historien
;
det er ikke
ende
på problemene
Faste uttrykk
bukta og begge endene
full kontroll
generalene i landet har bukta og begge endene
enden på visa
slutten på et langt hendelsesforløp
fra ende til annen
fra begynnelse til slutt
;
alt sammen
det var løgn fra ende til annen
få endene til å møtes
greie seg økonomisk
gjøre ende på
få slutt på noe
;
tilintetgjøre
;
ta livet av
gjøre ende på problemene
;
gjøre ende på fienden
;
hun ville gjøre ende på seg
løse ender
forhold som ikke er behandlet eller undersøkt ferdig
;
uavklarte spørsmål
en drapssak med mange løse ender
over ende
ned fra oppreist stilling
;
hodestups
,
om kull
trærne blåste over ende
;
hun ble dyttet over ende
;
bli slått over ende av en bølge
;
bedriften er i ferd med å gå over ende
på ende
oppreist, på kant
;
opp ned
stokken ble satt på ende i jorda
i fullt virvar
sette huset på ende
;
hele nasjonen stod på ende
til ende
helt til slutten
;
til endes
feiringen varte tre dager til ende
;
fortelle sin historie til ende
;
opprøret er brakt til ende
til endes
helt til slutten
;
til ende
vare tre dager til endes
;
føre en sak til endes
;
to års arbeid er til endes
veis ende
slutten, målet
komme til veis
ende
;
sesongen er ved veis ende
Artikkelside
varde
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
varði
;
beslektet
med
var
(
3
III)
Betydning og bruk
oppreist stein eller stabel med steiner som merker av en fjelltopp, sti eller lignende
Eksempel
følge
vardene
langs stien
vete
Artikkelside
Nynorskordboka
27
oppslagsord
oppreist
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
uppreist
Tyding og bruk
opprør
(1)
Artikkelside
oppreist
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
opp
og
reise
(
2
II)
Tyding og bruk
som står rak
;
opprett
Døme
jobbe i oppreist stilling
brukt som adverb:
gå oppreist
Artikkelside
stå
3
III
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
standa
;
infinitiv
stå
og presens
står
kanskje
innverknad
frå austnordisk og
lågtysk
Tyding og bruk
vere i oppreist stode
;
kvile på føtene
;
vere sett med eine enden
eller
kanten ned mot eit underlag
Døme
stå
på føtene
;
folk måtte
stå
på bussen
;
stå
på kne
;
stå
og grunde på noko
;
boka stod i bokhylla
;
det stod skap langs veggene
;
trea stod tett i tett
;
stå
botn(en)
–
nå botnen med føtene
;
hopparen var ustø i nedslaget, men stod
–
heldt seg på føtene
i
presens partisipp
:
eit ståande hopp
–
utan fall
vere, gjere teneste i eigenskap av
stå
brud, fadder
;
stå
vakt
;
hunden følgde han kvar han gjekk og stod
–
overalt
;
stå
på sitt, på retten sin
;
ho stod på mi side
–
ho stødde meg
vere stram, utspent
magen stod som eit trommeskinn
peike
,
stikke
(
2
II)
stå
opp, ut i vêret
;
håret stod til alle kantar
ha plass
;
vere på ein viss stad
;
opphalde seg
Døme
maten står på bordet
;
hytta stod ute på ein odde
;
hesjestaurane stod i sikksakk
;
bøkene stod om kvarandre
;
fisken stod i stimar
;
fienden stod oppmarsjert ved grensa
vere i ei viss stode
sola stod lågt på himmelen
;
visaren stod på åtte
;
barometeret stod på regn
;
stå
ved inngangen til ei ny tid
vere plassert
stå
langt nede på lista
;
stå
på programmet
;
adressa
står
utanpå
ha pengar
ståande
i banken
;
spørsmålet
står
ope
–
er ikkje avklart, avgjort
vere skrive
det stod noko om det i avisa
;
kva
står
det i brevet?
vere i tankane
det er ikkje noko anna som
står
i hovudet på han
vere
(
3
III)
stå
i teneste hos nokon
;
han stod om bord i fire år
;
stå
læretida si ut
;
stå
som medlem i eit lag
;
stå
i brodden, spissen for
el.
føre (noko)
vere i ein viss posisjon, tilstand
stå
i gjeld til ein
;
stå
bi
;
det
står
ikkje i mi makt
–
det er ikkje mogleg for meg
;
stå
til rådvelde, teneste for
;
stå
godt budd, rusta
;
årsveksten
står
bra i år
;
huset
står
tomt
;
stå
ferdig
;
stå
i blom, i lys loge, i stampe
;
det stod 1–1 ved pause
i
språkvitskap
:
subjektet
står
i nominativ
;
det
står
bra til
;
stå
for fall
;
stå
for tur
;
stå
i fare for å miste noko
;
livet stod ikkje til å redde
;
no
står
det til deg
–
no er det du sjølv som avgjer
vere i eit visst tilhøve til
stå
i samband med
;
stå
attende, tilbake for
;
opplysningane
står
i strid med kvarandre
;
partane stod heller likt
;
påstand stod mot påstand
;
vatnet stod 5 cm over botnen
;
pundet
står
i vel 10 kr
ikkje flytte, røre seg
;
stoppe
(
3
III)
Døme
bussane stod
;
hjula stod
;
stå
still
;
når vi ikkje ferja,
står
vi der
–
kjem vi ingen veg
;
døra stod ikkje eit sekund
;
munnen
står
ikkje på han
–
han snakkar heile tida
vere på same staden
eller
i same tilstanden
la dei gamle møblane
stå
;
la deigen
stå
natta over
bli
ståande
;
bli
ståande
ved den siste modellen
–
velje
ikkje la seg flytte
eller
kome ut av stilling
Døme
slå ned ein påle så han
står
;
stå
støtt
eksistere
så lenge verda har
stått
;
huset har
stått
i mange hundre år
i kortspel:
knekten
står
–
knekten kan ikkje stikkast
;
resultatet
står
og fell med
–
resultatet er avhengig av
;
det skal ikkje
stå
på oss
;
det er pengane det
står
på
i
presens partisipp
:
fast
,
vanleg
eit
ståande
samtaleemne, uttrykk
halde stand mot
vellæte kan han ikkje
stå
for
;
ha noko å
stå
imot med
;
ho
står
ikkje heile distansen enno
–
ho greier ikkje heile distansen i same høge tempoet enno
;
mjølka
står
seg ikkje til i morgon
–
held seg ikkje søt
;
stå
til eksamen
–
greie eksamen
;
ha mykje å
stå
i
–
ha mykje å gjere
gå føre seg
;
hende
(
3
III)
,
skje
Døme
bryllaupet skal
stå
til våren
;
slaget på Stiklestad stod i 1030
;
stå
strid om noko
;
kva er det som står på her?
det stod ikkje lenge på
–
varte ikkje lenge
drive
(
3
III)
,
sprute
,
strøyme
(
1
I)
Døme
spruten stod høgt i vêret
;
sjøen stod inn som ein foss
;
støvskya stod
;
der ute
står
havet rett på
ha ei viss lei
ein frisk nordvest stod inn sundet
;
det stod ein god varme frå omnen
;
det stod respekt av formannen
stemne
(
3
III
, 1)
båtane stod ut fjorden
vere retta, vend
hugen hans stod til boka
streve
,
trakte
stå
ein etter livet
;
la det
stå
til
–
la det gå som best det kan, køyre på
reise seg, rise
Døme
stå
opp
;
stå
opp av, or senga
;
sola
står
opp i aust
;
stå
fram og seie nokre ord
–
stige fram
Faste uttrykk
som ein står og går
i kvardagsklede
;
i det ein har
stå att
vere igjen
;
vere levna
det stod litt att på ei flaske
;
barnet sto att medan foreldra hasta ut i bilen
stå det over
klare seg
;
overleve
dei hadde uflaks med vêret, men står det vel over
stå fast
avtala
står
fast
–
gjeld utan endring
stå for
ha ansvaret for
festkomiteen står for mat og underhaldning
vedkjenne seg
;
stå ved
du må våge å stå for det du sa
stå heilt aleine
vere utan støtte
stå høgt i kurs
bli sett stor pris på
stå i butikk
arbeide som ekspeditør
stå i med
ha eit
forhold
(3)
til
dei har stått i med kvarandre lenge
;
skulde kjærasten for å stå i med naboen
stå i noko
halde på med noko
;
ha mykje å gjere
stå
midt i førebuingane
handsame ei utfordrande sak
;
halde noko ut
dette er mykje å stå i for éin person åleine
;
det er tøft, men ein må berre stå i det
stå imot
ta avstand frå
eller
vere ueinig med
;
halde stand mot
det var vanskeleg å stå imot freistnaden
stå nær
vere nær knytt til
;
ha ein nær relasjon til
stå på
gå føre seg
;
hende
kva er det som står på her?
krangelen stod ikkje lenge på
henge i
;
jobbe hardt
elevane har verkeleg stått på i dag
stå på hovudet
balansere med hovudet (og hendene) mot underlaget og føtene i vêret
stå seg godt
greie seg godt
teaterstykket står seg godt den dag i dag
stå seg godt med
vere på god fot med
;
ha ein god relasjon til
jobbe for å stå seg godt med sjefen
stå seg på
ha fordel av
filmen ville nok stått seg på å bli korta litt ned
stå til
utvikle seg i ei viss retning
korleis står det til med deg?
alt står bra til heime
;
det har stått dårleg til med helsa
høve attåt
;
passe
(
5
V
, 1)
fargane
står
ikkje til kvarandre
;
resultatet står til innsatsen
stå ved
vedkjenne seg
har du lova det, må du stå ved det
;
eg står ved valet mitt
ståande hær
tropp
(2)
som er vernebudd og klar til kamp
Artikkelside
stø
4
IV
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
stǿða
Tyding og bruk
halde oppe, oppreist, på plass
;
setje
strevar
(3)
på
Døme
stø hesa med skorder
hjelpe
stø nokon over golvet
;
ho vart sjuk, så dei måtte stø henne til senga
;
stø seg på olbogen
halde
Døme
stø hovudet i hendene
halle
,
lene
(
2
II)
stø ryggen mot ein stein
;
stø seg på rekkverket
;
stø seg til noko
yte hjelp
;
slutte seg til, vere samd i
Døme
stø streiken
;
stø ei god sak
;
stø eit framlegg
halde seg til
eg får stø meg til deg
byggje på
stø seg til den nyaste forskinga
Faste uttrykk
stø opp
setje noko oppunder for å gje støtte
stø opp vegskuldra
Artikkelside
sitje
,
sitte
sitja, sitta
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
norrønt
sitja
Tyding og bruk
kvile setet
eller
bakdelen med overkroppen meir
eller
mindre oppreist
Døme
sitje
på ein stol
;
katten sit ute på trappa
setje seg
vil du ikkje
sitje
?
sitje
med armane i kross
–
òg: vere passiv
;
sitje
som på nåler
–
vere i nervøs spenning
;
sitje
på
–
òg: tvihalde på (noko), dra ut, seinke
med avbleikt
tyding
:
sitje
og arbeide
stå roleg, vere i kvilestilling
Døme
hønene sit på vaglet
;
det sat ei fluge i taket
bu, opphalde seg, vere
Døme
sitje
att, igjen på skulen
;
sitje
att, igjen med mange barn
;
sitje
i fengsel
;
nøkkelen sat i låsen
;
redsla sat i han
;
han sat heime heile dagen
;
ho sat på garden så lenge ho levde
;
lua sat på snei
;
det sit eit godt hovud på den guten
;
sitje
godt, vanskeleg i det
–
ha det godt, vanskeleg økonomisk
vere fast
Døme
slå i ein spikar så han sit
;
sjukdomen sat lenge i
;
sigeren sat langt inne
–
det var vanskeleg å vinne
i
presens partisipp
:
ha mistanken sitjande på seg
stå føre ei viss verksemd
Døme
sitje
i billettluka
;
sitje
i ei nemnd
;
sitje
med makta
;
sitje
på Stortinget
den sitjande regjeringa
høve
(
2
II)
,
passe
(
5
V)
Døme
dressen sit som støypt
;
sitje
som eit skot
–
vere ein fulltreffar, høve framifrå
;
ei langrennsdrakt som sit etter
–
følgjer kroppen
slite med jamn bruk
Døme
sitje
hol i buksebaken
;
sitje
ned ein sofa
Faste uttrykk
sitje inne
vere i fengsel
sitje med
ha eller disponere noko
sitje modell
posere
(2)
sitje ned
setje seg ned
sitje oppe
vere oppe om natta
Artikkelside
rett
3
III
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
réttr
Tyding og bruk
ikkje bogen
;
bein, rak
;
oppreist
(
2
II)
Døme
ei rett linje
;
rett til vêrs
;
rett i ryggen
i samsvar med reglar eller lover
;
feilfri, korrekt
;
høveleg, passande
Døme
finne det rette svaret
;
rekneskapen var rett
;
finne det rette ordet
;
vere på rett veg
;
i rett tid
;
sjå kva som er rangt og rett
;
vere av rette slaget
;
vere på rette sida av lova
brukt som adverb:
skrive rett
;
løyse oppgåva rett
;
hugse rett
;
alt gjekk rett for seg
som snur den vanlege eller fine sida ut
;
ikkje
vrang
(1)
Døme
den rette sida av duken
om
maske
(
2
II)
: som ein lagar ved å trekjje tråden gjennom ei lykkje frå framsida
;
til skilnad frå
vrang
(2)
Døme
strikke rette og vrange masker
rettvis
;
sømeleg, høveleg
;
rettkomen
Døme
det er rett og rimeleg
;
stri for det rette
normal
(
2
II
, 2)
;
med sine fulle fem
Døme
han er ikkje rett i hovudet
brukt som adverb: utan omvegar eller avbrot
;
direkte
Døme
rett opp
brukt som adverb:
like
(
4
IV
, 4)
Døme
rett utanfor
brukt som adverb: svært
;
nokså
Døme
rett lenge
;
rett stor
;
rett ofte
Faste uttrykk
gå rett heim
slå godt an
moteshowet gjekk rett heim
rett og slett
beintfram
rett som det var
med eitt
;
brått
Artikkelside
reise
2
II
reisa
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
reisa
;
kausativ til
III rise
Tyding og bruk
setje i oppreist stilling
;
rette opp
;
setje opp
Døme
reise opp ein stige
;
dei reiser eit nytt kulturhus i sentrum
;
han reiste seg opp frå sofaen
skaffe til vegar
Døme
reise ein hær
;
dei selde lodd for å reise pengar til kreftsaka
setje i gang
;
vekkje
(
3
III)
Døme
ho reiser ein viktig debatt
;
boka reiste ei rekkje innvendingar mot påstanden
om fuglehund: få fugl til å lette
Døme
hunden står i stand til jegeren kommanderer han til å reise fuglen
Faste uttrykk
reise bust
bli sinna
;
protestere
reise eit spørsmål
stille eit spørsmål
;
ta opp eit problem
reise kjerringa
kome sterkt tilbake etter eit nederlag
reise sak mot
leggje rettssak mot
;
saksøkje
han vil reise sak mot arbeidsgjevaren
reise seg
rette seg opp
;
stå opp
han reiste seg frå senga
;
du må reise deg på bussen viss nokon treng setet
gjere motstand
;
gjere opprør
dei reiste seg mot uretten
kome attende etter eit nederlag
laget reiste seg i andre omgang
stige opp
;
kneise
fjella reiste seg i horisonten
reise seg frå oska
bli bygd opp på nytt
;
reise seg opp att
laget har reist seg frå oska og vunne mange kampar denne sesongen
Artikkelside
over
preposisjon
Opphav
truleg av
lågtysk
ōver
;
jamfør
norrønt
yfir
og eldre nynorsk
yver
Tyding og bruk
i samanlikning: på eit høgare steg eller nivå enn
;
høgare enn, større enn
;
motsett
under
(
2
II
, 2)
Døme
biletet heng over sofaen
;
ti meter over bakken
;
ho er over 30 år
;
vere over nokon i rang
;
herske over nokon
brukt som
adverb
:
bu i etasjen over
framfor
(1)
Døme
diktaren over alle diktarar
;
dette går over alle andre omsyn
ovanfrå og ned på
Døme
få ei bytte vatn over seg
;
eg ynskjer berre vondt over han
ovanpå
Døme
ha dyna over seg
;
kaste seg over ein motstandar
;
dei kasta seg over arbeidet
på overflata av
;
bortetter
,
langs
(2)
Døme
han strauk barnet over håret
;
breie høy ut over bakken
;
vere brun over heile kroppen
utanpå
Døme
ha frakk over dressen
på
eller
til den andre sida av
Døme
ro over fjorden
;
gå over fjellet
;
bu over gata
om
(
2
II
, 2)
,
via
Døme
reise frå Trondheim over Røros til Oslo
gjennom
(3)
Døme
halde ein tale over radio
vidare enn (noko som avgrensar eller stengjer)
Døme
vatnet rann over bassengkanten
;
setje seg ut over lova
;
det går over min forstand
;
over evne
brukt som adverb:
koke over
meir enn
Døme
temperaturen er over 20 °
;
eg betaler ikkje over 1000 kr
;
by over nokon
til slutten av
;
gjennom (ei viss tid)
Døme
det leid langt over middag
;
bli buande vinteren over
brukt som adverb: slutt, til ende
uvêret dreiv over
;
framsyninga er over
brukt i uttrykk for kjensler
eller
annan reaksjon: på grunn av, når det gjeld
Døme
glede seg over livet
;
vere fornærma over noko
;
sørgje over nokon
;
låte vel over noko
brukt føre nemning på emne, gjenstand for ei åndsverksemd eller eit åndsprodukt:
Døme
tenkje over noko
;
bli klar over kva som hende
;
preike over eit skriftord
;
lage eit oversyn over arbeidsoppgåvene
i samband med visse verb: i to stykke
Døme
sage over ein planke
;
file over ei jernstong
Faste uttrykk
gje seg over
overgje seg
;
miste motet
;
bli heilt maktstolen eller himmelfallen
gå over
ta slutt
;
gje seg
sjukdomen gjekk over til slutt
kome over
støyte på
;
finne tilfeldig
dei kom over eit godt tilbod
leggje motgang eller krise bak seg
han kom aldri over at mora døydde så tidleg
over ende
ned frå oppreist stilling
;
hovudstups
, i koll
bjørka bles over ende
;
ho stupte over ende
;
bli slått over ende
;
føretaket gjekk over ende
over laget
meir enn vanleg, overlag
over og ut
uttrykk brukt for å avslutte kommunikasjon via radio
slutt for godt
no er det over og ut for verksemda
snakke over seg
tale i ørska
stå over
ikkje ta del (i aktivitet som det er venta at ein tek del i)
ho måtte stå over kampen
vake over
ha jamt tilsyn med
dei vakte over han gjennom natta
Artikkelside
opp
adverb
Opphav
norrønt
upp
Tyding og bruk
frå lågare til høgare stad, grad, steg
eller liknande
;
motsett
ned
(1)
Døme
klatre opp på taket
;
dra opp i åsen
;
kom hit opp
;
lyfte noko opp
;
vatnet steig opp til merket
;
brette opp skjorteermane
;
gå opp til eksamen
;
saka skal opp i retten
brukt som
preposisjon
gå opp bakken
til sitjande eller ståande stilling
Døme
reise seg opp
;
stå opp om morgonen
frå eit punkt under ei overflate og gjennom henne
;
fram i lyset, til syne
Døme
grave opp ein skatt
;
dukke opp
;
leite opp bortkomne ting
;
ugjerninga kom til slutt opp
;
finne opp noko
frå kysten, innover i landet
;
nordover
Døme
reise opp til Finnmark
brukt som
preposisjon
segle opp elva
;
dei er på veg opp dalen
brukt i uttrykk for at noko aukar eller stig
Døme
svelle opp
;
eg har gått opp to kilo
;
prisane gjekk opp
;
varme opp maten
;
lade opp bilen
;
lære opp elevane
;
dobbelt opp
brukt i uttrykk for at noko har retning fram mot noko eller er tett ved det
Døme
gå opp mot scena
;
leggje båten opp mot vinden
;
stå opp med veggen
om tid: fram
Døme
heilt opp til våre dagar
brukt i uttrykk for at noko går frå lukka til open tilstand eller at noko blir oppløyst eller splitta
Døme
late opp døra
;
låse opp
;
få opp auga
;
få opp ein knute
;
løyse opp sukkeret
;
rive opp arket
;
skjere opp steika
brukt i uttrykk for at noko blir samla i ein hop eller kjem i ei viss rekkjefølgje eller ein viss skipnad
Døme
dunge opp
;
setje opp ein rekneskap
;
dei stilte seg opp
;
telje opp varene
;
rope opp
brukt i uttrykk for at ein prosess blir ført heilt til endes
Døme
ete opp maten
;
brenne opp noko
;
vaske opp
;
rydde opp
;
pusse opp
Faste uttrykk
opp og ned
att og fram (på)
gå opp og ned på stovegolvet
;
gå opp og ned hovudgata
frå ein tilstand til ein annan
det går opp og ned på børsen
rett opp og ned
i rak, oppreist stilling
stiv, rådvill
ho sat rett opp og ned og stirte framfor seg
setje seg opp mot
gjere motstand mot
dei set seg opp mot tradisjonen
sjå opp til
setje høgt
;
beundre,
dyrke
(
2
II
, 4)
vere opp til nokon
brukt for å uttrykkje at nokon har rett (og makt) til, eller ansvar for, å avgjere noko
hadde det vore opp til meg, ville vi utsett reisa
;
no var det berre opp til henne
Artikkelside
ende
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
endi
(
r
)
Tyding og bruk
ytste, avsluttande punkt, kant
eller
del av noko
Døme
enden på tauet
;
i enden av gata
;
sitje ved enden av bordet
;
bygda ligg i enden av ein fjord
bakende
Døme
setje seg på enden
;
liggje med enden i vêret
det at noko sluttar
;
slutt
(
1
I
, 1)
,
endskap
;
utfall
(3)
Døme
stien tok ende
;
ein krig utan ende
;
det er ikkje ende på dystre meldingar
;
få ende på noko
Faste uttrykk
bukta og begge endane
full kontroll
leiinga har bukta og begge endane
enden på visa
slutten på eit lengre hendingsforløp
for ende
over det heile
slå ned skogen for ende
;
ulven tok sau for ende
frå ende til annan
frå byrjing til slutt
;
alt saman
det var tull frå ende til annan
få endane til å møtast
greie seg økonomisk
gjere ende på
få slutt på noko
;
gjere til inkjes, øydeleggje
;
drepe
gjere ende på fattigdomen
;
han gjorde ende på alle kaninane
;
ho gjorde ende på livet
lause endar
tilhøve som ikkje er behandla eller undersøkt ferdig
;
uavklara spørsmål
det var mange lause endar i bodskapen til politikaren
over ende
ned frå oppreist stilling
;
hovudstups
, i koll
bjørka bles over ende
;
ho stupte over ende
;
bli slått over ende
;
føretaket gjekk over ende
på ende
oppreist, på kant
;
opp ned
gigantiske røyr er sette på ende i skipet
i fullt virvar
setje huset på ende
;
byen stod på ende
til ende
heilt til slutten
;
til endes
dei festa fire dagar til ende
;
føre saka til ende
;
lese boka til ende
til endes
heilt til slutten
;
til ende
fem dagar til endes
;
dei festa natta til endes
;
12 års skulegang er til endes
vegs ende
slutten, målet
kome til vegs ende
;
verksemda er ved vegs ende
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 3
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100