Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
346 treff

Bokmålsordboka 291 oppslagsord

også

adverb

Opphav

norrønt ok svá

Betydning og bruk

brukt for å vise at noe er på samme måte eller kommer i tillegg til noe annet;
jamfør òg
Eksempel
  • nei, kommer du også?
  • nå har vi også vært i Syden;
  • pokker også!
  • det var da også et slags svar!
  • nå får du enten komme eller også være uten mat
Artikkelside

tre 3

verb

Opphav

av lavtysk treden; beslektet med trå (4

Betydning og bruk

  1. bevege seg med ett eller noen få skritt;
    Eksempel
    • tre fram fra mørket;
    • tre ut av skyggen;
    • hun bad dem tre inn i salongen
  2. bli virksom i;
    begynne i
    Eksempel
    • han trer snart i tjeneste;
    • senere trådte hun inn i stillingen igjen;
    • de trådte i forbindelse med hverandre per brev
  3. komme eller bli brukt i stedet for;
    Eksempel
    • tre i noens sted;
    • syntetiske stoffer har i stor utstrekning trådt i stedet for ull og silke

Faste uttrykk

  • tre av
    i militæret: løs opp og forlat geleddet
    • tre av!
    • soldatene fikk etter hvert tre av
  • tre/trå fram
    • stige fram
      • tre fram fra bakerste rad
    • komme til syne;
      vise seg
      • landskapet trer tydeligere fram når snøen smelter
  • tre/trå i kraft
    bli gjort gjeldende
    • loven trer i kraft 1. oktober;
    • forbudet trådte i kraft etter nyttår
  • tre inn
    • gå inn
      • tre inn i lyset
    • i militæret: forlate geleddet og gå inn i forlegningen
  • tre sammen
    om styre, utvalg eller lignende: møtes og utøve sin funksjon
    • Stortinget trer sammen i oktober
  • tre støttende til
    hjelpe til
    • i kriser behøver vi at noen trer støttende til
  • tre tilbake
    trekke seg
    • partilederen trer tilbake før neste landsmøte
  • tre ut
    • stige ut
      • tre ut av huset
    • trekke seg
      • tre ut av styret
  • tre ut av kraft
    opphøre å gjelde
    • loven trer ut av kraft ved årets slutt
Artikkelside

mange

adjektiv

Betydning og bruk

jamfør mang en /
  • tallrike, atskillige, ikke så få
    • det er mange skjær i sjøen – også: det er mange farer;
    • hvor mange er dere?
    • klokka er mange – det er sent;
    • mange ganger om dagen
  • som substantiv:
    • mange forlot møtet

Faste uttrykk

  • mange takk
    brukt for å uttrykke stor takknemlighet
Artikkelside

noen

determinativ kvantor

Opphav

norrønt nǫkkurr, sammendratt av urnordisk ne-wait-ek-hwarjar ‘ikke-vet-jeg-hvem’

Betydning og bruk

  1. en eller annen, et eller annet;
    en bestemt;
    visse, enkelte
    Eksempel
    • er det noen kiosk i nærheten?
    • fins det noe svar?
    • jeg har ikke vært der noen gang;
    • hvis det skulle skje noen ting, må du ringe;
    • har du noen som helst grunn til å klage?
    • det bor også noen pensjonister i blokka vår
    • brukt som substantiv:
      • det er noe i veien med bilen;
      • det hendte meg noe underlig i går;
      • noen var enige, andre protesterte;
      • det er noen som spør etter deg;
      • hun synger så godt som noen;
      • dette er vakrere enn noe jeg før har sett
  2. hvilken som helst (annen);
    hvilket som helst (annet);
    enhver, ethvert;
    alle
  3. om mengde, omfang, antall, grad og lignende;
    en del, litt;
    atskillig
    Eksempel
    • i noen grad;
    • er 50 år noen alder?
    • han har visst noe penger;
    • det var da noen mennesker til stede;
    • han er noen og førti år gammel;
    • med noen rett kan en si det;
    • det hjalp nok noe;
    • han er ikke noe tess;
    • jeg har aldri vært noe flink til å danse;
    • har du sett noe til henne?
  4. brukt i utrop med ‘for’
    Eksempel
    • for noen krefter hun har!
    • for noe tull!

Faste uttrykk

  • det er noe med alt
    ingen ting er uten feil
  • ikke bli noe av
    ikke hende;
    ikke bli gjennomført
    • bryllupet ble ikke noe av
  • ikke noen
    ingen
  • noe av en
    langt på vei en;
    en nokså stor
    • han er noe av en skøyer;
    • konserten ble noe av et antiklimaks
  • noe til
    litt av en;
    en ordentlig
    • være noe til kar
  • noen gang
    • en eller annen gang;
      noensinne
      • har du noen gang angret?
    • brukt i uttrykk for sammenligning og forsterkning
      • de er bedre trent enn noen gang
  • noen hundre
    i et antall som er mer enn to hundre
    • noen hundre demonstranter dukket opp
  • noen hver
    alle, de fleste
    • dette kan skremme noen hver
  • noen tusen
    i et antall som overstiger to tusen
    • reparasjonen vil koste noen tusen kroner;
    • noen tusen medlemmer har allerede meldt seg ut
  • være noe
    ha en viktig eller sentral sosial posisjon
    • han kjente alle som var noe
  • være noe i noe
    være riktig til en en viss grad
    • det var visst noe i ryktene
Artikkelside

sak

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt sǫk

Betydning og bruk

  1. tvistemål som er under rettslig behandling;
    Eksempel
    • føre sak mot noen;
    • saken er oppe til doms
  2. noe som vedkommer noen;
    Eksempel
    • dette er en sak mellom oss to;
    • en helt personlig sak
  3. emne som blir diskutert
    Eksempel
    • sette seg inn i saken;
    • holde seg til saken;
    • ta saken opp;
    • lese om saken på internett
  4. nyhetsmelding eller artikkel i avis eller annet massemedium
    Eksempel
    • det ble en sak i avisen
  5. forhold som er eller har vært til behandling
    Eksempel
    • kommunestyret behandlet 15 saker på møtet;
    • saken er avgjort
  6. Eksempel
    • støtte en god sak;
    • tale dyras sak;
    • det blir min sak;
    • gjøre sine saker bra;
    • bland deg ikke i mine saker
  7. Eksempel
    • slik står sakene nå
  8. det egentlige, sanne forholdet
    Eksempel
    • saken er den at …;
    • det er det som er saken
  9. gjenstand, ting
    Eksempel
    • sett sakene dine her;
    • ikke rot i mine saker;
    • en lekker sak

Faste uttrykk

  • det var saker
    det var noe utenom det vanlige
  • en sak for seg
    et særskilt punkt, noe annet enn det som blir omtalt
  • en smal sak
    noe som er lett å ordne
  • en ærlig sak
    noe en kan være bekjent av
    • det er en ærlig sak å skifte mening
  • for den saks skyld
    hvis en skal nevne det også;
    for den del
    • selge bilen, eller traktoren for den saks skyld
  • gjøre felles sak med
    stille seg solidarisk med
  • gå rett på sak
    snakke rett ut om noe
  • gå til sak
    saksøke, anmelde (2)
    • hun gikk til sak mot sin tidligere arbeidsgiver
  • ingen sak
    lett oppgave
    • det er ingen sak å lage en god saus
  • reise sak mot
    anlegge rettssak mot;
    saksøke
    • han vil reise sak mot arbeidsgiveren
  • se en sak fra begge/flere sider
    vurdere et forhold grundig
  • sterke saker
    • alkohol eller andre rusmidler
    • noe som vekker oppsikt eller er sjokkerende
      • seks mål på bortebane er sterke saker
  • søte saker
  • være sikker i sin sak
    være trygg på at en har rett
  • være så sin sak
    ikke være uten risiko;
    ikke være enkelt
Artikkelside

hov 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hófr

Betydning og bruk

tykk, fast horndannelse som omgir det ytterste tåleddet hos hovdyr
Eksempel
  • neshorn har også hover;
  • han havnet under hovene på hesten;
  • spikke hovene på en hest

Faste uttrykk

Artikkelside

smuler er også brød

Betydning og bruk

det som ser lite ut, kan også ha verdi;
lite er bedre enn ingenting;
Se: smule
Artikkelside

har en klave, får en ku

Betydning og bruk

har en tilbehøret, får en nok selve tingen også;
Se: klave
Artikkelside

kong Salomo og Jørgen hattemaker

Betydning og bruk

en betydelig og en ubetydelig person;
Eksempel
  • også bak fengselsmurene er det forskjell på kong Salomo og Jørgen hattemaker;
  • det var en budrunde mellom kong Salomo og Jørgen hattemaker
Artikkelside

sannelig min hatt!

Betydning og bruk

utrop som uttrykker forsikring eller overraskelse;
Se: hatt
Eksempel
  • det er sannelig min hatt slitsomt å være tilskuer også;
  • sannelig min hatt, der kommer de
Artikkelside

Nynorskordboka 55 oppslagsord

også, ogso

adverb

Opphav

norrønt ok svá

Tyding og bruk

brukt for å vise at noko er på same måten eller kjem i tillegg til noko anna;
særleg brukt fremst i samanhengen det høyrer heime i;
jamfør òg
Døme
  • også her er det tale om slektskap;
  • også du kan kome;
  • dei skulle også reise
Artikkelside

yngre

adjektiv

Opphav

komparativ av ung; jamfør yngst

Tyding og bruk

  1. av lågare alder
    Døme
    • du er to år yngre enn meg;
    • den yngre generasjonen
  2. ikkje gammal;
    nokså ung
    Døme
    • ei yngre kvinne;
    • la yngre krefter sleppe til
    • brukt som substantiv:
      • dei yngre var også med
  3. som utgjer i ein tidleg fase i livet
    Døme
    • eg spela fotball i mine yngre dagar

Faste uttrykk

  • den yngre
    brukt etter namn: den yngste av to med same namn (ofte far og son);
    forkorta d.y.
    • Kristian Elster den yngre
Artikkelside

turbo

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

kortord for turboladning
Døme
  • no er det vanleg med turbo både for bensin- og dieselmotorar;
  • kople inn turboen – også overf: setje opp farten
Artikkelside

verd 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt verǫld, av verr ‘mann’ og ǫld ‘alder’

Tyding og bruk

  1. alt som eksisterer i verdsrommet;
    Døme
    • kanskje det finst andre verder;
    • vere redd for at verda skal gå under
  2. særleg i bunden form eintal: jordkloten som tilhaldsstad for menneske, dyr og planter
    Døme
    • alle land i verda;
    • folk frå heile verda;
    • frå alle kantar av verda;
    • den vestlege verda;
    • kome seg fram her i verda
    • brukt i genitiv, også i forma verdsens:
      • verdas største idrettsarrangement;
      • til verdsens ende
  3. alle menneske sett som ei eining;
    Døme
    • ei heil verd i sorg;
    • ei heil verd ynskjer fred
  4. område utanfor heimstaden, til dømes i andre land eller verdsdelar
    Døme
    • reise ut i verda;
    • den store, vide verda
  5. fellesskap innanfor visse felt
    Døme
    • den akademiske verda
  6. samfunn av dyr eller vekster
    Døme
    • i verda til slangane
  7. tilvære av fysisk eller psykisk art
    Døme
    • ta verda som ho kjem;
    • vi rekk ikkje alt her i verda;
    • leve i to ulike verder;
    • som å kome til ei anna verd;
    • den indre verda av kjensler
  8. tenkt område;
    konstruert tilvære
    Døme
    • leve i si eiga verd
  9. brukt i utrop for å uttrykkje undring
    Døme
    • du verda!
    • kva i all verda er det du gjer?
  10. stor mengd
    Døme
    • ei verd av opplevingar

Faste uttrykk

  • aldri i verda
    ikkje for nokon pris
    • selje garden – aldri i verda!
  • av ei anna verd
    utanom det vanlege
    • ha ei stemmeprakt av ei anna verd
  • den fjerde verda
    (restar av) urfolkesetnad med særeigne livs- og kulturformer som (ofte) er truga av meir moderne samfunnsformer
  • den gamle verda
    fellesnemning for dei verdsdelane som oldtidas europearar kjende til: Europa, Asia og Afrika;
    til skilnad frå den nye verda
  • den nye verda
    dei delane av verda som ikkje var kjende for europearane før dei store oppdagingane på 1500-talet, oftast brukt om Amerika
  • den tredje verda
  • for alt i verda
    for nokon pris
    • eg gjer det ikkje for alt i verda
  • forlate verda
    døy
  • før i verda
    på eit tidlegare tidspunkt;
    i gamle dagar;
    før i tida
  • få ut av verda
    bli ferdig med;
    fjerne
    • vi må få denne saka ut av verda
  • i all verdas rike
    brukt forsterkande
    • kva i all verdas rike skal vi med dette?
  • kome til verda
    bli fødd
    • han kom til verda i 1994
  • setje barn til verda
    få barn;
    fø
  • trekkje seg tilbake frå verda
    søkje einsemd
    • dette er ein stad ein kan trekkje seg tilbake får verda
  • utakk er verdas løn
    du får inga takk for det gode du gjer
  • verda er ikkje stor
    sagt ved uventa møte mellom folk
  • verda står ikkje til påske
    brukt skjemtande om at ein er overraska
    • fint vêr i dag igjen ! Verda står ikkje til påske!
    • har ho rydda rommet sitt? No står ikkje verda til påske
  • verdas undergang
    • det at verda, jorda og menneskeslekta blir utsletta
      • spå verdas undergang;
      • ein film om verdas undergang
    • brukt for å overdrive dei negative verknadene av eit omstende
      • det er ikkje verdas undergang å vere litt åleine;
      • men det er no ikkje verdas undergang om vi må vente litt
Artikkelside

steik 2

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. sterk varme, særleg frå sola;
    jamfør solsteik
  2. det å steikje (1) eller bli steikt

Faste uttrykk

  • den som er med på leiken, får smake/tole steiken
    den som er med på noko, må også finne seg i konsekvensane
Artikkelside

smule 1

substantiv hankjønn

Opphav

samanheng med mole (1

Tyding og bruk

  1. liten del av noko som smuldrar opp;
    Døme
    • det var berre smular i kakeboksen
  2. lita mengd;
    grann
    Døme
    • samle opp smulane;
    • her gjeld det ikkje smular

Faste uttrykk

  • ein smule
    lite grann;
    litt
    • vere ein smule nervøs;
    • overdrive ein smule;
    • ein liten smule tvil;
    • ha ein smule ledig kapasitet
  • kvar smitt og smule
    absolutt alt;
    kvart eit grann
  • smular er også brød
    det som er lite, kan også ha verdi;
    lite er betre enn ingenting
Artikkelside

rike 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt ríki ‘herredøme, makt’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • regelen gjeld for heile riket
  2. i overført tyding: tenkt område
    Døme
    • gjeste riket til villreinen;
    • Guds rike
  3. i biologi: høgste formelle kategori i systematisk inndeling av naturen;
    regnum
    Døme
    • ein reknar med rike også for sopp og bakteriar

Faste uttrykk

  • det tredje riket
    det nazistiske Tyskland
  • i all verdas rike
    brukt forsterkande
    • kva i all verdas rike skal vi med dette?
Artikkelside

nok 1

adverb

Opphav

av lågtysk noch; jamfør norrønt nógr ‘tilstrekkeleg’

Tyding og bruk

  1. som er tilstrekkeleg i mengd, omfang, grad eller liknande
    Døme
    • ha pengar nok til billetten;
    • dei har nok å ete;
    • no har vi arbeidd nok for i dag;
    • ho er sterk nok til å lyfte 50 kg;
    • berre det beste er godt nok;
    • det er meir enn nok av det slaget
  2. som har nådd grensa for det som er akseptabelt
    Døme
    • nei, no får det vere nok!
  3. brukt for å dempe ei utsegn eller for å uttrykkje uvisse;
    vel, truleg, venteleg;
    Døme
    • det går nok bra;
    • eg må nok gå no;
    • eg skal nok kome, det lovar eg;
    • ho er nok trøytt, stakkar
  4. brukt med føresett adjektiv for å uttrykkje ei vurdering av innhaldet i ei setning eller av ei nemnd hending eller person
    Døme
    • ho bur rett nok i Oslo, men har ein lang karriere i nordlandspolitikken;
    • det er paradoksalt nok den eldste i partiet som står for fornying;
    • tåpeleg nok hadde eg gløymt sekken heime

Faste uttrykk

  • få nok av
    få eller oppleve så mykje av noko at ein blir lei av det
    • eg har fått nok av slike folk
  • ikkje nok med
    brukt for å uttrykkje at det kjem noko i tillegg til det nemnde (som er minst like viktig, sjokkerande eller liknande)
    • ikkje nok med at han lyg, han stel også
  • nok er nok
    brukt for å uttrykkje at noko er i ferd med å gå for langt
  • nok om det
    det er sagt tilstrekkeleg om den saka
  • vere seg sjølv nok
    ikkje bry seg om nokon annan
Artikkelside

nasjon

substantiv hankjønn

Opphav

av latin natio ‘fødsel’

Tyding og bruk

  1. gruppe menneske som kjenner seg som ei eining på grunn av sams historie og kultur, oftast også sams språk;
    Døme
    • heile nasjonen stod bak kravet;
    • den aztekiske nasjonen
  2. Døme
    • ein sjølvstendig nasjon;
    • ein demokratisk nasjon

Faste uttrykk

  • Dei sameinte nasjonane
    organisasjon skipa i 1945 som samarbeidsforum for alle sjølvstendige statar i verda
    • Dei sameinte nasjonane har hovudkontor i New York
Artikkelside

med 2

preposisjon

Opphav

norrønt með

Tyding og bruk

  1. i nærleiken av;
    hos, ved, attmed
    Døme
    • vere saman med nokon;
    • gå tur med hunden;
    • vere ute med kameratane;
    • bu med ein slektning;
    • biff med lauk;
    • det eine med det andre
  2. Døme
    • arbeidet kjem på 900 kr med moms
  3. samstundes som
    Døme
    • trekkfuglane kjem med våren;
    • bli større med tida;
    • med det same;
    • med ein gong
  4. i same retning som;
    motsett mot (3
    Døme
    • leikarringen dansa med sola;
    • ha vinden med seg
  5. brukt i uttrykk for semje, støtte eller liknande
    Døme
    • halde med nokon
  6. som har eller inneheld;
    som ber på, som er utstyrt med
    Døme
    • eit hus med tre dører;
    • gå med hatt;
    • kome med mat til den sjuke;
    • kome med eit svar;
    • han er ein mann med idear;
    • du med dei vitsane dine!
    • eit fat med olje;
    • ein dunge med sand;
    • det var fullt med folk
  7. om reiskap, middel: ved hjelp av
    Døme
    • hogge med øks;
    • klare seg med eiga hjelp;
    • nå fram i tide med å ta ein snarveg;
    • reise med toget;
    • kle veggen med plater
  8. brukt ved nemning av kroppsdel som er i rørsle
    Døme
    • blunke med auga;
    • sprelle med beina
  9. brukt for å nemne måte noko blir gjort på
    Døme
    • gjere noko med glede;
    • ete med måte;
    • ta nokon med det gode;
    • ta det med ro
  10. med omsyn til;
    når det gjeld
    Døme
    • korleis går det med deg?
    • vente med maten;
    • det er så rart med det;
    • vere varsam med noko;
    • det er godt med mat
  11. brukt for å uttrykkje at noko aukar eller minkar
    Døme
    • auke prisane med 12 %;
    • driftstilskotet skal reduserast med 500 000 kroner i året
  12. brukt for å uttrykkje gjensidig forhold, verksemd eller liknande
    Døme
    • vere i slekt med nokon;
    • snakke med nokon;
    • vere samd med nokon;
    • han er jamgammal med meg;
    • vere god med nokon;
    • jamføre noko med noko
  13. brukt som adverb for å uttrykkje følgje eller deltaking
    Døme
    • vere med på noko;
    • følgje med
  14. brukt som adverb: òg, også
    Døme
    • han lo, han Ole med;
    • no veit eg dette med;
    • dei har vore her med

Faste uttrykk

  • ikkje kunne med
    ikkje forstå seg på;
    ikkje vere van med
    • eg kan ikkje med sånne appar
  • kome vel med
    kome til nytte
  • med andre ord
    sagt på ein annan måte;
    det vil seie;
    forkorta m.a.o.
  • med eitt
    brått
  • med fleire
    inkludert fleire;
    forkorta mfl.
  • med meir
    og anna (av same slaget);
    og meir;
    forkorta m.m.
    • naturressursar som fisk, olje, vassenergi med meir
  • med rette
    med god grunn
    • han er med rette uroleg for klimaet
  • stryke med håra
    føye eller smiske med
    • det er best å stryke han med håra
  • vere med barn
    vere gravid
  • vere med på
    vere samd i
Artikkelside
Side 1 av 30