Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
37 treff

Bokmålsordboka 16 oppslagsord

mugg 1

substantiv hankjønn

Opphav

av dansk muk; fra lavtysk

Betydning og bruk

hudsykdom hos hest, særlig på føttene
Artikkelside

mugg 2

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

et slags hardvalset bomullsstoff
Artikkelside

mugg 3

substantiv hankjønn

Opphav

samme opprinnelse som norrønt mugga ‘tåkeregn’; beslektet med mygl og myk

Betydning og bruk

  1. hvitt eller grågrønt lag av muggsopp på organiske stoffer, særlig på matvarer;
    Eksempel
    • det har kommet mugg på brødet
Artikkelside

mugg 4

substantiv hankjønn

Opphav

beslektet med mo (2

Betydning og bruk

smått avfall;
rusk, mo (2;
jamfør sagmugg
Artikkelside

mugge 2

verb

Opphav

av muge (2

Betydning og bruk

skrape i hop
Artikkelside

mugge 3

verb

Opphav

jamfør muggen

Betydning og bruk

være gretten;
Artikkelside

mugge 4

verb

Betydning og bruk

Artikkelside

mugge 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

jamfør dansk mugge; svensk mugg og engelsk mug

Betydning og bruk

  1. vid kanne med nebb og hank
    Eksempel
    • en mugge saft
  2. brukt i flertall om kvinnebryster
    Eksempel
    • ha store mugger

Faste uttrykk

Artikkelside

skimmel 1

substantiv hankjønn

Opphav

trolig fra lavtysk; beslektet med skinne (2

Betydning og bruk

Artikkelside

muggen

adjektiv

Opphav

av mugg (3

Betydning og bruk

  1. dekket av mugg;
    Eksempel
    • kaka er muggen
  2. som kommer av mugg
    Eksempel
    • en muggen lukt
  3. i overført betydning: mistenkelig, snuskete, suspekt
    Eksempel
    • det lukter muggent av hele saken
  4. i overført betydning: gretten, sur (6)
    Eksempel
    • se muggen ut
Artikkelside

Nynorskordboka 21 oppslagsord

mugg 1

substantiv hankjønn

Opphav

av dansk muk; frå lågtysk

Tyding og bruk

hudsjukdom hos hest, særleg på føtene
Artikkelside

mugg 2

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

eit slags hardvalsa bomullstøy
Artikkelside

mugg 3

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

same opphav som norrønt mugga ‘skodderegn’; samanheng med mygl og mjuk

Tyding og bruk

  1. kvitt eller grågrønt lag av muggsopp på matvarer og anna organisk materiale;
    Døme
    • det har kome mugg på brødet
Artikkelside

mugg 4

substantiv hankjønn

Opphav

samanheng med mo (2

Tyding og bruk

smått avfall;
rusk, mo (2;
jamfør sagmugg
Artikkelside

mugge 2

mugga

verb

Opphav

av muge (3

Tyding og bruk

skrape saman;
muge
Døme
  • mugge i hop pengar
Artikkelside

mugge 3

mugga

verb

Opphav

jamfør muggen

Tyding og bruk

vere gretten;
Artikkelside

mugge 4

mugga

verb

Opphav

av mugg (3

Tyding og bruk

Artikkelside

rive 3

riva

verb

Opphav

norrønt rífa og hrífa

Tyding og bruk

  1. slite i to eller fleire bitar;
    få flengje;
    flerre, spjerre
    Døme
    • rive sund noko;
    • hunden reiv sauen i hel;
    • rive seg opp på piggtråden
  2. gni sund;
    Døme
    • rive ost
    1. brukt som adjektiv:
      • rivne gulrøter
  3. Døme
    • rive av ei fyrstikk
  4. herje, svi
    Døme
    • gikta riv og slit i kroppen;
    • brennevinet reiv i halsen
  5. rykkje, slite
    Døme
    • rive seg i håret;
    • rive av seg kleda;
    • rive nokon over ende
  7. bryte ned, rasere, jamne med jorda
    Døme
    • rive eit hus;
    • rive ned og øydeleggje
  8. velte, dytte ned
    Døme
    • rive eit hinder;
    • høgdehopparen reiv i første forsøk

Faste uttrykk

  • bli riven bort/vekk
    • døy brått og uventa;
      omkome
      • han vart riven bort i ei ulykke
    • forsvinne frå marknaden
      • alle billettane vart rivne vekk
  • få riven pels
    kome uheldig frå noko
  • rive av seg
    fortelje (til dømes ein vits) på ståande fot
  • rive frå seg
    gjere seg fort ferdig
    • dei riv frå seg arbeidet
  • rive i nasen
    lukte skarpt
    • lukta av mugg riv i nasen;
    • ei skarp lukt av sprit reiv han i nasen
  • rive kjeft
    krangle, skjelle (for moro skuld), skråle
  • rive med
    gjere oppglødd
    • musikken riv folk med
  • rive med seg
    • trekkje med seg
      • flaumen riv med seg huset
    • fengje, engasjere
      • musikaren reiv med seg publikum
  • rive opp
    • opne brått og hardhendt
      • han reiv opp døra
    • rippe opp
      • rive opp eit sår
  • rive seg laus
    frigjere seg frå
  • rive til seg
    skaffe seg, leggje under seg
Artikkelside

nase 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt nǫs

Tyding og bruk

  1. lukteorgan i andletet på menneske og hos visse dyr;
    Døme
    • ha krum nase;
    • vere tett i nasen;
    • det lukta så ille at eg måtte halde meg for nasen
  2. evne til å lukte (med nasen);
    Døme
    • hunden har ein skarp nase
  3. i overført tyding: evne til å oppdage eller oppfatte noko;
    Døme
    • ha nase for det som rører seg i tida
  4. framspringande, spiss del av noko som fortel kva retning ein rører seg i
    Døme
    • nasen på eit fly;
    • skipet snudde nasen mot aust;
    • det var på tide å vende nasen heimover

Faste uttrykk

  • bein i nasen
    sterk vilje og evne til å tole motstand
  • bite seg i nasen på
    vere sikker på
  • få lang nase
    bli narra
  • grine på nasen
    vise misnøye
    • ho grein på nasen av det dårlege resultatet;
    • kaffien var kald, og han grein på nasen
  • gå etter nasen
    gå rett fram (utan å vite vegen)
  • gå med nasen i ein klut
    • ha sorg eller kjenne skam
    • vere kraftig forkjølt med rennande nase
      • eg har gått med nasen i ein klut heile jula
  • gå på nasen
    dette framover
  • ikkje sjå lenger enn nasen rekk
    vere kortsynt
  • med nasen i
    heilt oppslukt av, intenst oppteken med
    • sitje med nasen i ei avis;
    • han går konstant med nasen i mobilen
  • nasen i sky/vêret
    brukt om å ha ei overlegen mine eller vere høg på pæra
    • utan eit ord sette ho nasen i sky og gjekk sin veg;
    • sprade forbi alle med nasen i vêret;
    • stikke nasen høgt i sky
  • peike nase av
    setje hendene framfor nasen med fingrane i vêret for å håne nokon
  • pusse nasen
    snyte seg
  • rett framfor/for nasen på nokon
    like framfor nokon
    • ho snappa det siste kakestykket rett framfor nasen på meg;
    • boka låg rett for nasen på han utan at han fann henne
  • rive i nasen
    lukte skarpt
    • lukta av mugg riv i nasen;
    • ei skarp lukt av sprit reiv han i nasen
  • rukke på nasen
    vise misnøye
  • som snytt ut av nasen på
    oppsiktsvekkjande lik
    • den guten er som snytt ut av nasen på far sin
  • stikke nasen fram
    markere seg, bli lagd merke til;
    stikke seg fram
    • takk til alle som våga å stikke nasen fram og skrive under
  • stikke nasen i
    blande seg opp i (noko som ikkje vedkjem ein)
  • ta ved nasen
    narre, snyte (nokon)
Artikkelside

mugge 1

substantiv hokjønn

Opphav

jamfør dansk mugge; svensk mugg og engelsk mug

Tyding og bruk

  1. open kanne med nebb og hank
    Døme
    • ei mugge saft
  2. brukt i fleirtal om kvinnebryst
    Døme
    • ha store mugger

Faste uttrykk

Artikkelside
Side 1 av 3