Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
92 treff

Bokmålsordboka 7 oppslagsord

mora

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin ‘opphold, utsettelse’, av morari ‘drøye, stanse’

Betydning og bruk

i jus: forsinkelse med eller unnlatelse av å oppfylle bestemmelser i en kontrakt til rett tid;
jamfør morarente
Artikkelside

more 1

verb

Opphav

av moro (1

Betydning og bruk

vekke lystig stemning hos;
muntre, oppmuntre, underholde, glede
Eksempel
  • filmen så ut til å more barna

Faste uttrykk

  • more seg
    1. oppleve eller gjøre noe som gjør en i godt humør
      • more seg over noe;
      • more seg kongelig;
      • det morer meg;
      • gå ut på byen for å more seg
    2. holde på med noe fordi det er morsomt eller interessant
      • more seg med noe;
      • det morer meg
Artikkelside

mor

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt móðir; jamfør moder

Betydning og bruk

  1. kvinne som har barn
    Eksempel
    • bli mor;
    • være mor til tre;
    • mor og datter;
    • være sin mors stolthet;
    • den som selv er mor, forstår dette;
    • være som en mor for noen;
    • mor, kom hit!
    • mor er ikke hjemme
  2. dyr av hunkjønn som har avkom
    Eksempel
    • andungene følger moren
  3. (gift) kvinne som styrer en husholdning eller lignende
    Eksempel
    • mor i huset
  4. jamfør moder
    Eksempel
    • filosofien er vitenskapens mor
  5. brukt som førsteledd i sammensetninger: livmor;
    i ord som morkake, mormunn

Faste uttrykk

  • be for sin syke mor
    be for seg selv under påskudd av å tale for andre
  • ingen kjære mor
    ingen hjelp i å klage;
    ingen bønn, ingen nåde
  • mor Norge
    Norge og den norske nasjonen
Artikkelside

stelle

verb

Opphav

samme opprinnelse som stille (4

Betydning og bruk

  1. gjøre ren eller ryddig;
    ordne, fjelge
    Eksempel
    • stelle et barn;
    • stelle huset;
    • hun steller til selskap
  2. holde i stand;
    Eksempel
    • stelle buskapen;
    • være flink til å stelle med penger;
    • han stelte for mora;
    • han steller pent med sykkelen sin
  3. Eksempel
    • vi fikk stelt det slik at alt ordnet seg

Faste uttrykk

  • stelle det til
    ordne eller gjøre noe på en uheldig måte;
    lage vanskeligheter
    • nå har du virkelig stelt det til!
  • stelle seg
    ordne (2) eller innrette seg
    • stelle seg før en går ut;
    • stelle seg dumt
Artikkelside

se

verb

Opphav

norrønt sjá

Betydning og bruk

  1. oppfatte med øyet;
    oppdage, få øye på
    Eksempel
    • hun ser ikke uten briller;
    • han så båtene i havnen;
    • han ser seg selv i speilet;
    • har du sett henne?
    • plutselig så jeg det lå noe i veien;
    • se! Et stjerneskudd!
  2. rette blikket i en bestemt retning;
    stirre, kikke
    Eksempel
    • se ut gjennom vinduet;
    • de så på tv;
    • hun ser i avisa;
    • han så en film;
    • de så på utstillingen
  3. Eksempel
    • han er rik, ser du;
    • der ser du hvordan det kan gå;
    • jeg kan ikke se at dette er noe problem;
    • så langt jeg kan se, er det ingen problemer
  4. få lære eller oppleve, erfare;
    finne (4, 1), oppdage;
    komme fram til
    Eksempel
    • vi får se, kanskje det går bra;
    • en så god avgangsklasse er noe vi sjelden ser;
    • jeg skjønner ikke hva hun ser i ham;
    • vi så hjembyen vår på en ny måte
  5. legge positivt merke til;
    vise forståelse for, anerkjenne (2)
    Eksempel
    • den nye treneren var flink til å se spillerne sine;
    • hun forlot mannen sin fordi hun ikke følte seg sett;
    • det er viktig for en leder å se de ansatte
  6. Eksempel
    • jeg ser helst at du går;
    • retten så helst at partene fant en minnelig løsning
  7. være sammen med;
    treffe (1), møte
    Eksempel
    • han så mora hver helg;
    • når skal du se henne igjen?
    • vi har ikke sett noe til ham i det siste
  8. betrakte eller bedømme fra en bestemt synsvinkel
    Eksempel
    • stort sett er folk veldig hjepsomme;
    • teoretisk sett var det en god plan;
    • hun ser seg selv som en helt;
    • du ser alltid ting på din egen måte;
    • isolert sett har endringene små konsekvenser;
    • faglig sett har elevene blitt bedre
  9. tenke etter, fundere
    Eksempel
    • la meg se, hvor la jeg brillene?

Faste uttrykk

  • ikke se ut
    være fæl å se på
    • rommet ditt ser ikke ut;
    • han så ikke ut etter sykdommen, tynn og blek
  • se bort/vekk fra
    ikke ta hensyn til;
    ikke regne med;
    ignorere
    • se bort fra en regel;
    • du kan bare se vekk fra den siste regningen, den er betalt;
    • sett bort fra oss, hvem kommer på festen?
  • se an
    vurdere noe over tid før en bestemmer seg;
    tenke nærmere over;
    avvente
    • vi ser an situasjonen først;
    • vi må se det an noen dager;
    • han så tiden litt an før han bestemte seg;
    • la oss se været an før vi drar;
    • han ser sine folk an
  • se etter
    1. passe på noen eller noe
      • han ser etter onkelbarna sine i helgen;
      • kan du se etter tingene mine et øyeblikk?
    2. lete etter noen eller noe
      • hun ser etter brillene sine
  • se for seg
    forestille seg;
    framkalle i bevisstheten
    • de ser for seg en sydhavsøy;
    • hun så ansiktene deres for seg
  • se fram til
    glede seg til
    • de så fram til turen med barna
  • se gjennom
    lese fort (i en bok eller et dokument)
  • se innom
    besøke noen (kort);
    slå av en prat
    • jeg så innom ham på vei hjem
  • se ned på noen
    føle ser overlegen overfor noen;
    forakte
    • han ser ned på alle som tjener mindre enn ham
  • se opp
    vær oppmerksom;
    pass på!
    • se opp!
    • se opp for takras!
    • du må se opp for løse esker
  • se opp til
    sette høyt;
    beundre
  • se over
    kontrollere noe
    • kan du se over denne teksten for skrivefeil?
  • se på
    1. granske, undersøke;
      vurdere
      • politiet så på saken;
      • dette er noe vi må se nøyere på
    2. kaste et blikk på;
      ta i øyesyn
      • vil du være med å se på den nye leiligheten?
      • han snudde seg og så på meg
  • se seg nødt/tvunget til
    måtte gjøre noe
    • vi så oss nødt til å selge huset;
    • regjeringen så seg tvunget til å gå av
  • se seg om/omkring/rundt
    1. lete etter noe eller noen
      • du må se deg rundt etter nye alternativer;
      • han ser seg om etter fjernkontrollen;
      • hun så seg omkring etter et ledig bord
    2. kikke rundt seg
      • han så seg om på det nye kontoret;
      • jeg kommer bare for å se meg omkring
    3. reise rundt
      • hun vil se seg om i verden;
      • turistene ser seg rundt i storbyen;
      • jeg liker å se meg omkring i verden
  • se seg råd/i stand til
    kunne eller ha anledning til å gjøre noe
    • hun så seg ikke i stand til å gå på jobb;
    • i år ser vi oss råd til å dra på ferie
  • se seg for
    passe seg;
    gå forsiktig
    • se deg for! Det er glatt her
  • se seg ut
    velge ut
    • jeg har sett meg ut et nytt spisebord
  • se så
    brukt for å uttrykke at noe er ordnet og avsluttet;
    brukt for å skape oppmerksomhet om noe
    • se så, nå er kjolen din ren og pen igjen;
    • se så, nå kan dere gå inn
  • se til
    1. passe på;
      ha tilsyn med, ha ansvar for
      • se til barna;
      • jeg ser til huset mens de er borte;
      • jeg skal se til at vi låser før vi går
    2. ta fatt på;
      sette i gang med
      • nå må du se til å stå opp
  • se ut
    ha en bestemt framtoning;
    framstå (2)
    • du ser frisk ut;
    • hun ser virkelig dum ut
  • se ut som/til
    1. gi inntrykk av;
      likne
      • gutten så ut som en liten engel;
      • hun ser ut til å være en smarting;
      • han ser ut til å kjede seg
    2. gi grunn til å tro at noe vil skje;
      ligge an til, late til
      • det ser ut til at det blir regn i morgen
  • ser man det
    brukt for å uttrykke mild overraskelse, ofte også ironi eller skepsis
    • ser man det, han har fått ny kjæreste
  • være … å se til
    framstå på en gitt måte
    • hun er flott å se til;
    • han var imponerende å se til, kledd i full rustning
Artikkelside

morarente

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av mora

Betydning og bruk

rente som kan kreves når en ikke betaler gjeld i rett tid
Artikkelside

moratorium

substantiv intetkjønn

Opphav

fra latin , av morari ‘vente’; jamfør mora

Betydning og bruk

  1. midlertidig stans av aktivitet
    Eksempel
    • tre års moratorium i behandlingen av konsesjonssøknader
  2. utsettelse med å betale gjeld
    Eksempel
    • få et moratorium på en måned
Artikkelside

Nynorskordboka 85 oppslagsord

more 1

mora

verb

Opphav

av moro (1

Tyding og bruk

vekkje lystig stemning hos;
muntre, glede
Døme
  • filmen såg ut til å more barna

Faste uttrykk

  • more seg
    1. oppleve eller gjere noko som gjer ein i godt humør
      • more seg over noko;
      • more seg godt;
      • more seg kongeleg;
      • gå ut på byen og more seg
    2. halde på med noko som tidtrøyte eller fordi det er interessant
      • more seg med noko
Artikkelside

more 2

mora

verb

Opphav

av engelsk moor

Tyding og bruk

fortøye båt i moring
Artikkelside

mora

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin ‘opphald, utsetjing’, av morari ‘dryge, stanse’

Tyding og bruk

i jus: forsøming av eller forseinking med å oppfylle føresegner i ein kontrakt til rett tid;
jamfør morarente
Artikkelside

mor

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt móðir; jamfør moder

Tyding og bruk

  1. kvinne som har barn
    Døme
    • bli mor til tvillingar;
    • mor og dotter;
    • mora hennar Kari;
    • mor til Kari;
    • vere som ei mor for nokon;
    • mora mi;
    • ho mor er ikkje heime;
    • sjå, mor!
  2. dyr av hokjønn som har avkom
    Døme
    • andungane følgjer mora
  3. (gift) kvinne som styrer eit hushald eller liknande
  4. jamfør moder
    Døme
    • norskfaget er alle fags mor
  5. brukt som førsteledd i samansetningar: livmor;
    i ord som morkake, mormunn

Faste uttrykk

  • be for si sjuke mor
    be for seg sjølv under påskot av å tale for andre
  • inga kjære mor
    inga hjelp i å klage;
    inga bøn, ingen nåde
  • mor Noreg
    Noreg og den norske nasjonen
Artikkelside

tre støttande til

Tyding og bruk

hjelpe til;
Sjå: støtte, tre
Døme
  • barna tredde støttande til då mora vart sjuk
Artikkelside

støtte 2

støtta

verb

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. halde oppe, oppreist eller på plass;
    Døme
    • ho støtta seg på olbogen;
    • taket er støtta av søyler
  2. lene mot noko stabilt;
    Døme
    • han støttar hovudet i handa;
    • ho støtta seg mot ein stein
  3. slutte seg til eller vere samd i;
    gje tilslutning til;
    Døme
    • dei støtta streiken;
    • alle støttar forslaget

Faste uttrykk

  • støtte opp om
    gje støtte til;
    gje tilslutning til;
    stø opp om
    • takk til alle som har støtta opp om prosjektet;
    • støtte opp om saka
  • støtte seg
    lene (2 seg mot noko stabilt;
    kvile mot;
    stø seg
    • støtte seg til rekkverket;
    • ho støtta seg til sjukepleiaren
  • støtte seg til
    1. finne hjelp i;
      stø seg til (1)
      • han støtta seg til vener og familie;
      • støtte seg til notata
    2. bygge på som grunnlag for meining, syn eller liknande;
      stø seg til (2)
      • dei støttar seg på ny teknologi
  • tre støttande til
    hjelpe til
    • barna tredde støttande til då mora vart sjuk
Artikkelside

tre 3

verb

Opphav

av lågtysk treden; av same rot som trø (3

Tyding og bruk

  1. gå med eitt eller nokre få steg;
    Døme
    • tre fram i lyset;
    • tre ut av rommet;
    • han bad dei tre inn i stova
  2. bli verksam i;
    byrje i
    Døme
    • snart trer ho inn i stillinga;
    • forskrifta trer i funksjon på nyåret
  3. kome eller bli brukt i staden for
    Døme
    • tre i staden for nokon

Faste uttrykk

  • tre attende
    seie frå seg;
    trekkje seg
    • leiaren trer attende før neste møte
  • tre av
    i militæret: løys opp og forlat geleddet
    • tre av!
    • kan eg få tre av, kaptein?
  • tre fram
    1. stige fram
      • tre fram frå dei bakre rekkjene
    2. kome til syne;
      syne seg
      • det trer etter kvart fram eit tydeleg mønster
  • tre/trå i kraft
    ta til å gjelde;
    bli sett i verk
    • lova trer i kraft 1. januar;
    • forbodet har allereie trådd i kraft
  • tre inn
    1. gå inn
      • tre inn i rommet
    2. i militæret: gå bort frå geleddet og inn i forlegninga
  • tre saman
    om styre, utval eller liknande: møtast og utøve sin funksjon
    • Stortinget trer saman i oktober
  • tre støttande til
    hjelpe til
    • barna tredde støttande til då mora vart sjuk
  • tre ut
    1. gå ut
      • tre ut av skuggen
    2. trekkje seg
      • tre ut av styret
  • tre ut av kraft
    slutte å gjelde
    • lova trer ut av kraft over nyttår
Artikkelside

ikkje ha noko usnakka med

Tyding og bruk

Sjå: usnakka
  1. ikkje ha lyst eller interesse av samtale
    Døme
    • slike keisame folk har han ikkje noko usnakka med
  2. ikkje ha noko uoppgjort eller uteståande med;
    vere overeins eller forsona med
    Døme
    • ho hadde ikkje noko usnakka med mora då ho døydde
Artikkelside

trykkje, trykke

trykkja, trykka

verb

Opphav

jamfør gammalsvensk þrykkja

Tyding og bruk

  1. presse noko inn i eller mot noko;
    Døme
    • han trykte handa hennar;
    • trykkje på knappen;
    • trykkje hardt på bremsen;
    • bakparten av bilen vart trykt inn i samanstøyten;
    • han trykkjer nasen flat mot vindauget;
    • trykkje saman avfall for å gjere det meir kompakt;
    • barnet trykkjer seg inn til mora;
    • dei trykte seg saman under parasollane
  2. vere avventande og kjenne seg brydd;
    Døme
    • dei stod der og trykte og visste ikkje kva dei skulle gjere
  3. vere i ein vanskeleg situasjon
    Døme
    • vi må hjelpe der det trykkjer mest
  4. underkue
    Døme
    • kolonimaktene trykte ned andre folkeslag
  5. framstille (publikasjon, skrift eller liknande av) bokstavar eller bilete med trykkpresse eller liknande;
    jamfør trykt (1)
    Døme
    • trykkje bøker
  6. lage avtrykk av mønster eller bilete på noko
    Døme
    • trykkje mønster på stoff
  7. om visse småvilt og fuglar: liggje urørleg for ikkje bli sett
    Døme
    • ein hare sat og trykte under ei gran

Faste uttrykk

  • kvar skoen trykkjer
    kvar vanskane ligg
    • leiinga må vite kvar skoen trykkjer;
    • innbyggjarane kjenner kvar skoen trykkjer;
    • dei legg ikkje skjul på kvar skoen trykkjer
  • trykkje på
    gjere seg gjeldande
    • einsemda trykkjer på
  • trykkje på dei rette knappane
    gjere det rette i ein viss situasjon
  • trykkje til
    gjere eit krafttak
    • dei trykkjer til med angrepsspelet
  • trykkje til sitt bryst
    godkjenne;
    like godt
    • ein festival som lokalbefolkninga trykkjer til sitt bryst
Artikkelside

rekkje 3, rekke 4

rekkja, rekka

verb

Opphav

norrønt rekja

Tyding og bruk

  1. strekkje kroppsdel ut (i full lengd);
    Døme
    • ho rekkjer fram handa;
    • rekkje tunge;
    • mange hadde rekt opp handa allereie før spørsmålet vart stilt
  2. gje nokon noko med utstrekt arm
    Døme
    • rekk meg fatet!
    • han rekte flaska til mora
  3. følgje ei rekkje av noko
    Døme
    • rekkje vegen etter nokon;
    • rekkje tankane attende
  4. gå seint, rusle
    Døme
    • kyrne rekte heim

Faste uttrykk

  • rekkje opp
    løyse opp strikketøy eller liknande ved å dra ut tråden
    • ho har rekt opp det ho har strikka
Artikkelside