Avansert søk

108 treff

Bokmålsordboka 53 oppslagsord

lodd 1

substantiv hankjønn

Opphav

av dansk lod; jamfør norrønt hlutr ‘del eller ting som tilfaller en’

Betydning og bruk

  1. del eller part som tilfaller en person;
  2. livsvilkår, skjebne
    Eksempel
    • dette ble min lodd i livet;
    • det falt i hennes lodd å bringe dårlige nyheter

lodd 2

substantiv intetkjønn

Opphav

av lavtysk lot ‘bly, vekt’

Betydning og bruk

  1. metallklump med en viss vekt, brukt til å veie med
    Eksempel
    • sette et lodd på vekta
  2. tung metallklump festet i enden av en snor og brukt til å måle havdybde, til å bestemme vertikal stilling eller til å drive urverk
  3. gammel vektenhet, ca. 15 gram
    Eksempel
    • 1 lodd = ¹⁄₃₂ pund

Faste uttrykk

lodd 3

substantiv intetkjønn

Opphav

samme opprinnelse som lodd (1; genus påvirket av lodd (2

Betydning og bruk

  1. hver av flere like ting som blir kastet eller trukket ut for å la tilfellet avgjøre en fordeling
    Eksempel
    • kaste lodd;
    • trekke lodd om noe
  2. seddel med nummer som er med i trekningen i et lotteri
    Eksempel
    • kjøpe lodd;
    • ta lodd på noe
  3. Eksempel
    • vinne det store loddet

Faste uttrykk

  • loddet er kastet
    avgjørelsen er tatt

lodde 3

verb

Opphav

av lavtysk loden

Betydning og bruk

  1. måle dybde i sjø eller vann med loddline eller annen dybdemåler
    Eksempel
    • lodde havdybden
  2. søke etter fisk med lodd (2, 2) eller ekkolodd
    Eksempel
    • de loddet etter sild
  3. i overført betydning: danne seg et inntrykk av noe en ikke kan observere direkte
    Eksempel
    • lodde stemningen;
    • bruke folkeavstemninger for å lodde folkeviljen
  4. bruke loddline, laser eller annet for å sørge for at noe blir loddrett
    Eksempel
    • lodde en mur
  5. binde sammen to metallstykker med flytende metall
    Eksempel
    • lodde fast hanken til gryta;
    • lodde en kjele

Faste uttrykk

  • lodde dybden
    forstå noe til bunns
    • en forfatter som lodder dybden i menneskesinnet
  • lodde dypt
    gå i dybden;
    ikke være overflatisk
    • en spenningsfilm som lodder dypere

lodde 4

verb

Opphav

av lodd (3

Faste uttrykk

  • lodde ut
    by fram og dele ut ved loddtrekning
    • lodde ut en pute på basaren

trekning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av trekke

Betydning og bruk

  1. det å avgjøre noe på slump, for eksempel ved hjelp av lodd
    Eksempel
    • trekning i lotteriet;
    • avgjøre vinneren ved trekning
  2. ukontrollert stramning av muskel
    Eksempel
    • det gikk en trekning over ansiktet hennes

stampeverk

substantiv intetkjønn

Opphav

jamfør verk (2

Betydning og bruk

maskin som knuser eller stamper (2 med tunge lodd som vekselvis blir løftet av en kamaksel og faller mot materialet;
jamfør stampemølle

gå fra dør til dør

Betydning og bruk

gå fra hus til hus;
Se: dør
Eksempel
  • de gikk fra dør til dør og solgte lodd

ta nummer

Betydning og bruk

kjøpe lodd i et lotteri;
Se: nummer

i lodd

Betydning og bruk

Eksempel
  • vinduskarmene er i lodd

Nynorskordboka 55 oppslagsord

lodd 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

av lågtysk lot ‘bly, vekt’

Tyding og bruk

  1. metallklump med ei viss vekt, brukt til å vege med
    Døme
    • setje eit lodd på vekta
  2. tung metallklump festa i enden av ei snor og brukt til å måle vassdjupn, til å fastsetje vertikal stilling eller til å drive urverk
  3. gammal vekteining, om lag lik 15 gram
    Døme
    • 1 lodd = ¹⁄₃₂ pund

Faste uttrykk

lodd 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør dansk lod, same opphav som lott; genus påverka av lodd (1

Tyding og bruk

  1. kvar av fleire like ting som blir kasta eller trekte ut for å la tilfellet avgjere ei fordeling
    Døme
    • kaste lodd;
    • trekkje lodd om noko
  2. setel med nummer som er med i trekninga i eit lotteri
    Døme
    • kjøpe lodd;
    • ta lodd på noko
  3. Døme
    • vinne det store loddet

Faste uttrykk

  • loddet er kasta
    avgjerda er teken

lode

loda

verb

Opphav

norrønt loða

Tyding og bruk

henge fast, feste seg, kleime

lodde 3

lodda

verb

Opphav

av lågtysk loden

Tyding og bruk

  1. måle djupn i sjø eller vatn med loddline (1 eller annan djupnemålar
    Døme
    • lodde havdjupna
  2. søkje etter fisk med lodd (1, 2) eller ekkolodd
    Døme
    • dei lodda etter sild
  3. i overført tyding: danne seg eit inntrykk av noko ein ikkje kan observere direkte
    Døme
    • lodde stemninga;
    • bruke folkerøystingar for å lodde folkeviljen
  4. bruke loddline (1, laser eller anna for å syte for at noko blir loddrett
    Døme
    • lodde ein mur
  5. binde saman to metallstykke med flytande metall
    Døme
    • lodde fast hanken til gryta;
    • lodde ein kjel

Faste uttrykk

  • lodde djupna
    forstå noko til botns
    • lodde djupna i den åndelege erfaringa
  • lodde djupt
    gå i djupna;
    ikkje vere overflatisk
    • boka kunne ha lodda djupare

lodde 4

lodda

verb

Opphav

av lodd (2

Faste uttrykk

  • lodde ut
    by fram og dele ut ved loddtrekking
    • lodde ut ein duk på basaren

dra, drage

draga

verb

Opphav

norrønt draga

Tyding og bruk

  1. trekkje (1), føre frå ein stad til ein annan;
    rykkje (til seg)
    Døme
    • dra vogna;
    • dra nokon i erma;
    • dra nokon i håret;
    • dra gardina for;
    • dra gardina frå;
    • dra garn;
    • dra sei;
    • dra skit inn i stova;
    • dra ut ei tann;
    • dra opp til uvêr;
    • hale og dra;
    • dra attende eit framlegg;
    • dra tilbake ein hær;
    • gardinene var dregne for;
    • dra lodd;
    • dra lut
  2. hale, slepe (noko tungt);
    Døme
    • dra på bagasje
  3. fare lausleg over med handa;
    Døme
    • dra handa over andletet
  4. ta våpen ut av slira (og truge med)
    Døme
    • dra kniven;
    • dra sverdet
  5. Døme
    • dra ein strek;
    • dra ei grense;
    • dra opp retningslinjer;
    • dra samanlikningar
  6. gjere lenger;
  7. røre på muskel for å uttrykkje kjensle
    Døme
    • dra på akslene;
    • dra på smilebandet
  8. verke tillokkande (på);
    samle
    Døme
    • byen dreg;
    • dra fulle hus
  9. gjere haltande rørsle
    Døme
    • dra føtene etter seg
  10. Døme
    • motoren dreg saga;
    • dra slipesteinen
  11. i idrett: leie, føre (i ei gruppe på fleire)
    Døme
    • Kvalheim drog feltet halve løpet
  12. Døme
    • dra 3 frå 5
  13. suge, trekkje (til seg)
    Døme
    • dra anden;
    • dra pusten;
    • magneten dreg jernet til seg;
    • omnen dreg godt;
    • skoa dreg vatn;
    • skoa dreg fukt
  14. vinne, samle
    Døme
    • dra lærdom;
    • dra nytte av;
    • dra renter;
    • dra smør av kyrne
  15. utleie, rekne (ut)
    Døme
    • dra kjensel på;
    • dra konklusjonar;
    • dra slutningar;
    • dra ut kvadratrota;
    • dra i tvil
  16. Døme
    • mengda dreg;
    • jamnen dreg
  17. Døme
    • dra bort;
    • dra ut;
    • dra på tur;
    • dra sin veg;
    • dra i krigen

Faste uttrykk

  • dra etter seg
    • føre (noko) med seg
    • ha som verknad
  • dra fram
    gjere kjend, poengtere (moment)
  • dra frå
    gjere avstand større
    • dra frå konkurrentane
  • dra i hop
    • i overført tyding: semjast, samarbeide
      • dei dreg godt i hop
    • samle; skye over
  • dra i langdrag
    vare lenge
    • saka drog i langdrag
  • dra inn
    • blande inn (moment til dømes)
    • oppheve, avskipe, beslagleggje
  • dra innover seg
    utsetje seg for, få
  • dra innpå
    gjere avstand mindre
    • dra innpå hovudfeltet
  • dra lasset
    gjere det meste av arbeidet
    • han måtte dra lasset aleine
  • dra nytte av
    bruke til nytte for seg
  • dra oppi åra
  • dra over
    skye over
  • dra over med
    bere over med, tolerere
  • dra på
    skunde seg
  • dra på det
    snakke seint, vere sein med å svare
  • dra på åra
  • dra seg
    • dovne seg
      • han låg og drog seg
    • auke, vekse
  • dra seg attende
    bryte sambandet med omgangskrins eller liknande
  • dra seg bort
    flytte seg;
    kreke seg
    • han drog seg bort til glaset
  • dra seg fram
    flytte seg;
    kreke seg
    • han drog seg fram til døra
  • dra seg til
    • gå mot eit høgdepunkt;
      bli alvor
      • kampen vil dra seg til også om tredjeplassen
    • kome seg, friskne
  • dra seg unna
    bryte sambandet med omgangskrins eller liknande
  • dra seg ut
    avslutte arbeid, innsats eller liknande;
    ikkje lenger delta i
    • dra seg ut av krigen;
    • dra seg ut av selskapslivet
  • dra sin siste sukk
  • dra til
    • slå (nokon), gje eit slag
      • han drog til henne
    • stramme
      • ho drog til tauet
  • dra til ansvar
    gjere (nokon) ansvarleg
  • dra ut
    • vare lenge
    • hale ut
      • dra ut tida
  • dra veksel på
    ha fordel av;
    tene på
    • ein vil dra vekslar på det datafaglege miljøet
  • kome dragande med
    fortelje, presentere (noko uønskt)
    • kome dragande med ei historie;
    • kome dragande med kritikk
  • liggje og dra seg
    late seg
    • dei låg og drog seg til lunsj

trekning

substantiv hokjønn

Opphav

av trekkje og -ning (2

Tyding og bruk

  1. det å avgjere noko på slump, til dømes med hjelp av lodd;
    Døme
    • trekning i lotteriet
  2. ukontrollert stramming av muskel;
    Døme
    • få ei trekning i andletet

trekkje, trekke

trekkja, trekka

verb

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. føre frå ein stad til ein annan;
    Døme
    • trekkje nokon inntil seg;
    • trekkje dyna over seg;
    • trekkje garnet;
    • han trekte føre gardina;
    • hesten trekte ei vogn etter seg
  2. flytte seg frå ein stad til ein annan
    Døme
    • trekkje seg unna;
    • gjestane trekte inn i huset;
    • kan de trekkje litt nærare kvarandre?
    • trekkje seg attende etter festen;
    • trekkje ned til stranda
  3. ta, suge eller lokke til seg;
    Døme
    • støvlane trekkjer vatn;
    • trekkje frisk luft;
    • store prisnedslag trekkjer kundar;
    • popartisten trekte fulle hus
  4. ta opp eller fram
    Døme
    • trekkje lodd;
    • trekkje eit kort frå bunken;
    • trekkje fram ein pistol
  5. dra med seg;
    bringe inn i ein situasjon
    Døme
    • prøve å trekkje med seg fleire;
    • bli trekt inn i ein krangel
  6. kome fram til
    Døme
    • trekkje ei slutning;
    • trekkje ei grense mellom jobb og privatliv;
    • trekkje linjer mellom store hendingar
  7. slutte å late gjelde;
    Døme
    • trekkje forslaget til ny trasé;
    • trekkje attende ei løyving
  8. avgjere ved slump
    Døme
    • trekkje om kven som er vinnaren;
    • bli trekt ut til å vere med
  9. nøle medan ein snakkar
    Døme
    • ho trekte litt på det før ho sa noko;
    • han sit og trekkjer på svaret
  10. dra føremon av;
    Døme
    • trekkje på kompetansen til arbeidarane
  11. i matlaging: gjere i stand ein rett ved å la råemnet liggje i væske med temperatur opp mot kokepunktet
    Døme
    • lat lutefisken trekkje i fem minutt;
    • trekkje kaffi
  12. redusere mengd eller storleik;
    Døme
    • trekkje to frå fem;
    • bli trekt for mykje i skatt
  13. fare i flokk;
    vere på ferd
    Døme
    • reinen trekkjer til nye beiteområde;
    • fuglane trekkjer sørover om hausten
  14. gje trekk (2, 1), kjøle
    Døme
    • det trekkjer frå døra;
    • omnen trekkjer dårleg

Faste uttrykk

  • trekkje av
    trykkje på avtrekkjaren på skytevåpen
  • trekkje fram
    snakke om;
    nemne (2, 2), påpeike
    • trekkje fram eit interessant poeng
  • trekkje ned
    løyse ut mekanismen som tømmer doskåla etter ein har vore på do;
    trekkje opp (4)
    • ungane gløymer å trekkje ned
  • trekkje om
    setje eller sy trekk (3, 8)
    • trekkje om den gamle sofaen
  • trekkje opp
    • stramme fjøra i ein mekanisme
      • trekkje opp klokka
    • endre seg til det verre
      • det trekkjer opp til storm
    • opne flaske med ein opptrekkjar
      • kelneren trekte opp vinen ved bordet
    • løyse ut mekanismen som tømmer doskåla etter ein har vore på do;
      trekkje ned
      • hugs å trekkje opp etter deg!
  • trekkje seg
    ikkje vere med lenger
    • han trekte seg frå vervet i siste liten
  • trekkje seg saman
    gjere seg mindre og meir kompakt;
    krype saman, krympe (1)
    • kulda får blodårene til å trekkje seg saman
  • trekkje ut
    vare lenge;
    gå på overtid
    • samværet trekte ut

trekking

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å trekkje
    Døme
    • trekking av tenner
  2. det å avgjere på slump, til dømes med hjelp av lodd;
    Døme
    • trekking i lotteriet
  3. ukontrollert muskelrørsle;
    Døme
    • få trekkingar i fjeset

stampeverk

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør verk (2

Tyding og bruk

maskin som knuser eller stampar (2 ved at tunge lodd skiftevis blir heva av ein kamaksling og fell mot materialet;
jamfør stampemølle