Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
105 treff
Bokmålsordboka
52
oppslagsord
likevel
adverb
Opphav
etter
lavtysk
likewol
‘like fullt’
Betydning og bruk
ikke desto mindre, like fullt
;
jamfør
allikevel
Eksempel
hun sover hele natta,
likevel
er hun trett om morgenen
;
det var sant
likevel
;
du greier det nok
likevel
Artikkelside
men
3
III
konjunksjon
Opphav
fra
svensk
og
dansk
,
samme opprinnelse som
norrønt
meðan
‘mens’
,
påvirket av
lavtysk
men, man
‘bare, unntatt’
;
samme opprinnelse som
med
(
2
II)
Betydning og bruk
brukt til å sideordne ord, setningsledd eller setninger som uttrykker motsetning, innvending, innskrenkning
eller lignende
Eksempel
han er ikke lys,
men
mørk
;
jeg kunne ha gjort det,
men
jeg ville ikke
;
hun arbeider langsomt,
men
nøyaktig
brukt for å uttrykke at noe er tilfelle til tross for det som er nevnt før
;
og likevel
Eksempel
lite,
men
godt
;
sist,
men
ikke minst
brukt til å innlede en forklaring, en begrunnelse, et vilkår eller en forutsetning, ofte som et brudd på sammenhengen:
Eksempel
ja, det er nok et viktig poeng,
men
vi må komme tilbake til hovedsaken
;
unnskyld at jeg forstyrrer, men kan jeg stille noen spørsmål
;
beklager, men sånn er det bare
;
det går bra, men ikke la det gjenta seg
brukt i utrop som uttrykker undring, oppfordring, utålmodighet
eller lignende
Eksempel
men
i all verden, hva er dette?
men
ta da ikke slik på vei!
men så ta deg sammen da, mann!
Faste uttrykk
men, men
brukt for å uttrykke at noe ikke er så viktig
;
pytt
(
2
II)
Artikkelside
ukronet
,
ukront
,
ukrona
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
som ikke er
kronet
(
2
II)
i overført betydning
: som ikke er offisielt utnevnt, men som likevel er den største eller beste på sitt felt
Eksempel
hun er den ukronede dronningen av pop
;
han er den ukronede lederen i vennegjengen
Artikkelside
bonus-
i sammensetning
Opphav
av latin ‘god’, opprinnelig ‘godtgjøring’
Betydning og bruk
førsteledd i ord for noe en får ekstra
;
ekstra-, tilleggs-
;
i ord som
bonuspoeng
førsteledd i ord for personer som en i utgangspunktet ikke er i familie med, men likevel har familiær relasjon til
;
i ord som
bonuspappa
,
bonusmamma
og
bonusfamilie
Artikkelside
gal
2
II
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
galinn
, av
gala
med
betydning
‘synge tryllesanger’, opprinnelig ‘forhekset av tryllesang’
Betydning og bruk
mentalt forstyrret, vettløs, fra seg
Eksempel
hun må være splitter gal
;
er du
gal
!
med alderen ble han bare galere og galere
vill
(4)
,
ustyrlig
Eksempel
bli vill og
gal
være sterkt interessert
eller
forelsket i
Eksempel
være
gal
etter noen
;
gal etter å spille golf
som etterledd i ord som
fartsgal
guttegal
ikke korrekt
;
feil
(
1
I
, 2)
,
uriktig
Eksempel
her var noe riv ruskende galt
;
gå i
gal
retning
;
få
gale
opplysninger
brukt som
adverb
klokka gikk
galt
ikke bra
;
uheldig
,
ille
Eksempel
det var en gal ting å si, ingen tvil om det
brukt som
adverb
bære
galt
av sted
;
gå
galt
ulovlig, moralsk klanderverdig
Eksempel
gjøre noe
galt
;
det er
galt
å stjele
;
det var
galt
av deg
;
komme på
gale
veier
;
hva har jeg egentlig gjort deg galt?
Faste uttrykk
aldri så galt at det ikke er godt for noe
en hendelse som bare ser uheldig ut, kan likevel føre med seg noe positivt
Artikkelside
full
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
fullr
Betydning og bruk
med maksimalt innhold
;
fylt (til randen)
Eksempel
et
fullt
glass med vann
;
ha
fullt
program
;
være
full
av ideer
;
gjestelisten er full
;
ha hendene fulle av kopper og glass
;
bussene er fullere enn de pleier
fullstending, komplett, hel, uavgrenset
Eksempel
oppgi fullt navn
;
være ansatt i full stilling
;
jeg mener det i fullt alvor!
være i sin
fulle
rett
;
stå i
full
blomst
;
ha
full
kontroll på alle detaljene
;
være ved
full
bevissthet
brukt som adverb
stå
fullt
på høyde
;
tro
fullt
og fast på
;
ikke
fullt
så mye
beruset
Eksempel
drikke seg
full
;
av barn og
fulle
folk får en høre sannheten
;
dørgende
full
Faste uttrykk
av full hals
med så mye stemme en har
;
så høyt en kan
skrike av full hals
for fulle mugger
av all sin kraft
;
fullt ut
;
for fullt
sette i gang for fulle mugger
for fullt
med alt en har
;
med toppfart
hun satset for fullt på musikken
;
maskinen går for fullt
fullt hus
sal, rom eller lignende med alle plasser opptatt
spille for fullt hus
i poker: tre kort med samme tallverdi i kombinasjon med et par kort med annen verdi
beste mulige resultat
hun skåret fullt hus
fullt ut
aldeles, fullstendig
ha fullt opp av
ha rikelig av
ha hendene fulle
ha mye å gjøre
;
være travel
i fullt mål
rikelig, fullstendig
like fullt
ikke desto mindre
;
likevel, enda
det ble like fullt en forferdelig dårlig kamp
ta munnen for full
love mer enn en kan holde
;
ta for sterkt i
til fulle
så det holder
rapporten bekrefter til fulle mistankene vi hadde
Artikkelside
trass
2
II
preposisjon
Betydning og bruk
brukt for å peke på en omstendighet som ellers kunne forhindret noe
;
tross
(
2
II)
Eksempel
trass vanskene kom hun først i mål
Faste uttrykk
trass i
brukt for å peke på en omstendighet som ellers kunne forhindret noe
;
til tross for
,
tross
(
2
II)
trass i protester gikk forslaget gjennom
trass i alt
likevel
trass i alt klarer han seg godt
Artikkelside
grå
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
grár
;
beslektet
med
gry
(
2
II)
Betydning og bruk
som har en farge mellom hvit og svart
Eksempel
en grå betongmur
;
ta på seg den grå dressen
;
ha grått skjegg
som ser gusten og sliten ut
Eksempel
være
grå
i ansiktet
;
han har blitt gammel og
grå
gråhåret
Eksempel
hun ble tidlig
grå
skyet
(
1
I)
,
disig
,
uklar
(1)
Eksempel
grått
vær
;
en
grå
dag
lite spennende
;
fargeløs, trist, ensformig
Eksempel
en
grå
tilværelse
;
grått
humør
;
ikke se de eldre som en grå masse
som går utenom loven eller offisielle kanaler
;
ukontrollert
(1)
,
uregulert
(2)
;
ureglementert
Eksempel
låne penger i det grå markedet
;
det grå arbeidsmarkedet
;
grått arbeid
Faste uttrykk
avskjed på grått papir
plutselig oppsigelse
hun fikk avskjed på grått papir
de små grå
hjernecellene, hjernen
bruke de små grå
;
utfordre de små grå
grå eminense
person som holder seg i bakgrunnen, men likevel har stor reell makt på grunn av sin innflytelse på mektige personer
en grå eminense i norsk politikk
grå mus
person med kjedelig og anonym framtoning
flittige, grå mus i byråkratiet
grå stær
øyesykdom der linsen i øyet er fordunklet og ugjennomsiktig
i mørket er alle katter grå
i mørket er alle forskjeller visket ut
sette grå hår i hodet på noen
stadig volde en annen bekymringer
Artikkelside
lur
4
IV
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
av
lure
(
1
I)
Betydning og bruk
listig
,
smart
(1)
,
utspekulert
(1)
Eksempel
et
lurt
gjemmested
;
det var ikke så
lurt
likevel
;
så
lur
du er!
lur
som en rev
brukt som
adverb
:
blunke
lurt
framsynt
Eksempel
det er
lurt
å spørre først
lumsk
Eksempel
isen kan være
lur
Artikkelside
aldri så galt at det ikke er godt for noe
Betydning og bruk
en hendelse som bare ser uheldig ut, kan likevel føre med seg noe positivt
;
Se:
aldri
,
gal
Artikkelside
Nynorskordboka
53
oppslagsord
likevel
adverb
Opphav
etter
lågtysk
likewol
‘like fullt’
Tyding og bruk
trass i det, kor som er, like fullt, for det, enda
;
i alle fall
Døme
ho søv heile natta, men likevel er ho trøytt om morgonen
;
du greier det likevel
;
berre kast, du bommar likevel
Artikkelside
vaskemaskin
substantiv
hokjønn eller hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
maskin til å vaske tøy i
Døme
vaske genserar i vaskemaskinen på 40 grader
runde med vask av tøy i ein vaskemaskin
Døme
no har eg køyrt tre vaskemaskinar og likevel er det att skitentøy
Artikkelside
men
2
II
konjunksjon
Opphav
frå
svensk
og
dansk
,
same opphav som
norrønt
meðan
‘mens’
,
påverka av
lågtysk
men, man
‘berre, unnateke’
;
same opphav som
medan
Tyding og bruk
brukt til å jamstille ord, setningsledd og setningar som uttrykkjer motsetnad, innvending, innskrenking
eller liknande
Døme
han er ikkje lys, men mørk
;
dei håpte på solskin, men det vart regn
;
han arbeider raskt, men unøyaktig
brukt for å uttrykkje at noko er tilfelle trass i det som er nemnt før
;
og likevel
Døme
det var lite, men godt
;
sist, men ikkje minst
brukt for å innleie ei forklaring, ei grunngjeving, eit vilkår eller ein føresetnad, ofte som eit brot på samanhengen
Døme
ja, det er nok eit viktig poeng, men vi må kome tilbake til hovudsaka
;
orsak at eg ringjer så seint, men eg må snakke med deg
;
beklagar, men sånn er det berre
;
eit glas til, takk, men kaldt!
det går greitt, men ikkje la det gjenta seg
brukt i utrop som uttrykkjer undring, oppmoding, utolmod
eller liknande
Døme
men i all verda, kva er dette?
men du må da ikkje bli ståande der!
men så svar da, mann!
Faste uttrykk
men, men
brukt for å uttrykkje at noko ikkje er så viktig
;
pytt
(
2
II)
Artikkelside
ukrona
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som ikkje er
krona
(
2
II)
i overført tyding: som ikkje er offisielt utnemnd, men som likevel er den største eller beste på sitt felt
Døme
han er den ukrona kongen av blues
;
ho er den ukrona leiaren i klassa
Artikkelside
bonus-
i samansetning
Opphav
av latin ‘god’, opphavleg ‘godtgjering’
Tyding og bruk
førsteledd i ord for noko ein får ekstra
;
ekstra-, tilleggs-
;
i ord som
bonuspoeng
førsteledd i ord for personar som ein i utgangspunktet ikkje er i familie med, men likevel har familiær relasjon til
;
til dømes
bonuspappa
,
bonusmor
og
bonusbarnebarn
Artikkelside
aldri så gale at det ikkje er godt for noko
Tyding og bruk
ei hending som berre ser uheldig ut, kan likevel føre med seg noko positivt
;
Sjå:
aldri
,
galen
Artikkelside
galen
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
galinn
,
opphavleg
‘fortrolla’
;
opphavleg
perfektum partisipp
av
gale
Tyding og bruk
som er frå vitet, frå seg sjølv
Døme
eg trur eg blir galen av dette bråket
;
mannen må jo vere sprøyte galen
;
te seg som galne
styrlaus
,
vill
(4)
, laussleppt
;
sinna
Døme
galne påfunn
;
vere ung og galen
;
bli galen på ein for noko
;
full og galen
svært ihuga, huga
eller
hugteken
;
vill etter
Døme
ho er heilt galen etter han
;
han er galen etter å spele fotball
;
vere galen etter søtt
;
dei er dei galnaste supporterane i landet
som etterledd i ord som
fartsgalen
fotballgalen
jentegalen
brunstig
Døme
kua er galen
som etterledd i ord som
brundgalen
ikkje korrekt
;
feilaktig
,
ukorrekt
,
urett
(
2
II
, 1)
,
vrang
(3)
Døme
ta galen lei
;
rette og galne svar
;
riv ruskande galne opplysningar
;
det er noko gale med motoren
brukt som adverb
klokka går gale
;
dei fór gale i denne saka
ikkje bra
;
uheldig
(3)
,
lei
(
3
III
, 2)
,
ille
(
1
I
, 2)
Døme
ho er ikkje galnare enn at ho klarer seg greitt på eigahand
;
det er noko gale fatt
;
det er for gale at han aldri skulle gifte seg
;
gå frå gale til verre
;
det heldt på å gå gale på køyreturen
;
det er så gale med meg no at eg søv ikkje om nettene
ulovleg, moralsk klanderverdig
Døme
det er gale å lyge
;
dette er gale av deg
;
kome på galne vegar
;
kva har eg eigenleg gjort deg gale?
Faste uttrykk
aldri så gale at det ikkje er godt for noko
ei hending som berre ser uheldig ut, kan likevel føre med seg noko positivt
Artikkelside
full
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
fullr
Tyding og bruk
som har maksimalt innhald
;
fylt (til randa)
Døme
duken er full av flekker
;
ho er full av idear
;
glaset er fullt av vatn
;
beina er fulle i myggstikk
;
magasina er fullare enn på same tid i fjor
fullstendig, komplett, heil, uavgrensa
Døme
fullt namn
;
betale full pris
;
ein modell i full storleik
;
eg har full kontroll!
dei var alt i full gang, då eg kom
;
gje full gass
;
den heile og fulle sanninga
;
huset står i full loge
brukt som adverb
tru fullt og fast på
;
det er heilt og fullt mi skyld
;
ho er ikkje fullt så stor
;
det er hardt, men like fullt moro
drukken
,
rusa
Døme
drikke seg full
;
skjenkje nokon full
;
vere drita full
Faste uttrykk
av full hals
med så mykje stemme ein har
;
så høgt ein kan
syngje av full hals
for fulle mugger
av all si kraft
;
fullt ut
;
for fullt
produsere for fulle mugger
for fullt
med alt ein har
;
med toppfart
ho arbeider no for fullt med saka
;
produksjonen går for fullt
fullt hus
sal, rom eller liknande med alle plassar opptekne
artisten samla fullt hus kvar kveld
i poker: tre kort med same talverdi i kombinasjon med eit par kort med anna verdi
beste moglege resultat
skiskyttaren skaut fullt hus i siste runde
fullt ut
aldeles, fullstendig
ha fullt opp av
ha rikeleg av
ha hendene fulle
ha mykje å gjere
;
vere travel
i fullt mål
rikeleg, fullstendig
like fullt
kor som er
;
likevel, enda
konklusjonen er like fullt krystallklar
;
dei ville ikkje, men like fullt reiste dei
ta munnen for full
love meir enn ein kan halde
;
ta for sterkt i
til fulle
så det monar
statistikken viser detaljane til fulle
;
forfattaren meistrar til fulle kunsten å overdrive
Artikkelside
åtvare
åtvara
verb
kløyvd infinitiv:
åtvara
Vis bøying
Opphav
av
åt
(
2
II)
og
vare
(
3
III)
Tyding og bruk
gjere nokon merksam på noko eller nokon ein bør akte seg for
;
varsle
(1)
,
formane
,
vare
(
3
III
, 1)
Døme
eg åtvara han, men han gjekk likevel
;
det gjeld å åtvare dei før det er for seint
;
åtvare mot glatte vegar
Artikkelside
trass
2
II
preposisjon
Opphav
same opphav som
trass
(
1
I)
Tyding og bruk
brukt for å vise til eit vanskeleggjerande eller motstridande vilkår
Døme
trass mange vanskar heldt dei ruta
Faste uttrykk
trass alt
likevel
trass alt er ho glad og fornøgd
trass i
brukt for å vise til eit vanskeleggjerande eller motstridande vilkår
trass i åtvaringar gjekk dei på tur i uvêret
Artikkelside
1
2
3
4
5
6
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
4
5
6
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100