Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
957 treff

Bokmålsordboka 490 oppslagsord

like 4

verb

Opphav

norrønt líka; beslektet med lik (3

Betydning og bruk

synes godt om;
være fornøyd med
Eksempel
  • jeg liker hans måte å være på;
  • likte du filmen?
  • like å gå tur;
  • være godt likt

Faste uttrykk

  • like seg
    trives, ha det bra
    • jeg liker meg på sjøen
Artikkelside

like 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt líki; jamfør lik (3

Betydning og bruk

  1. jevngod person, likeperson, make
    Eksempel
    • hans like fins ikke
  2. Eksempel
    • gjøre like for noe

Faste uttrykk

  • uten like
    som er mer enn noe annet;
    uten sidestykke
    • et uvær uten like
Artikkelside

like 2

adjektiv

Betydning og bruk

Eksempel
  • en like kamp;
  • stå på like fot med

Faste uttrykk

  • like for like
    gjengjeld på samme vis
  • like tall
    tall som er delelig med to;
    partall
Artikkelside

like 3

adverb

Opphav

norrønt líka; jamfør lik (3

Betydning og bruk

  1. i samme grad, like mye
    Eksempel
    • de er like gamle;
    • like mye;
    • jeg er like glad i vinteren som i sommeren;
    • det var like godt at det gikk som det gikk
  2. tett, rett, nær
    Eksempel
    • det var like før det startet;
    • like etter dro de;
    • like ved grensen;
    • de satt like overfor oss
  3. fullt ut, fullstendig, aldeles;
    Eksempel
    • sove like til klokka tolv;
    • dra like til byen;
    • fra 80-tallet og like fram til i dag
  4. Eksempel
    • gå like hjem

Faste uttrykk

  • like fram
    1. uten avbrudd helt til (et endepunkt)
      • fra krigen og like fram til i dag;
      • det var flat vei like fram
    2. rett og slett, simpelthen;
      likefram (3)
      • det er like fram uunngåelig
  • like fullt
    ikke desto mindre;
    likevel, enda
    • det ble like fullt en forferdelig dårlig kamp
  • like glad
    1. glad i samme grad
      • de ble like glade som oss
    2. uten engasjement eller interesse;
      likeglad
      • han var like glad med hele reisen, bare de kom trygt hjem
  • like sæl
    1. fornøyd i samme grad
      • hun var like sæl uansett resultat
    2. uten engasjement eller interesse;
      likesæl, likegyldig (2)
      • de slapp ytterklærne likesælt på golvet
  • like ved
    i nærheten
    • på en pult like ved
  • være like klok
    forstå like lite som før (etter et svar, en forklaring eller lignende)
    • læreren prøvde å forklare, men elevene var like kloke etterpå
  • være like langt
    være tilbake til utgangspunktet
Artikkelside

lik 3

adjektiv

Opphav

norrønt líkr, opprinnelig ‘som har samme form’

Betydning og bruk

  1. som minner om eller ligner på noen andre eller noe annet;
    Eksempel
    • like barn leker best;
    • hun er lik faren sin;
    • han er svært lik seg på bildet
  2. som stemmer helt overens;
    identisk med
    Eksempel
    • en nautisk mil er lik 1852 m;
    • formuen min er lik null;
    • alle er like for loven;
    • lik lønn for likt arbeid
    • brukt som adverb
      • dele likt
  3. særlig i komparativ og superlativ: bra (1), dugende, god
    Eksempel
    • hun tok den likeste hun fant;
    • kameraten var ikke stort likere

Faste uttrykk

  • holde ved like
    1. holde i god stand ved å reparere skader, utbedre slitasje og lignende;
      hindre forfall
      • holde boligen ved like
    2. sikre at noe fortsatt eksisterer;
      opprettholde
      • holde kontakten ved like;
      • de holdt tradisjonen ved like;
      • jeg prøver å holde franskkunnskapene ved like
  • likt og ulikt
    litt av hvert;
    viktig og uviktig
    • vi pratet om likt og ulikt
  • var det likt seg
    brukt for å si at noe er utenkelig;
    aldri i verden, på ingen måte
    • nei, var det likt seg!
  • være seg selv lik
    ikke ha forandret seg
    • du er nå deg selv lik
Artikkelside

sikker

adjektiv

Opphav

av latin securus ‘bekymringsløs’

Betydning og bruk

  1. som ikke medfører fare eller risiko;
    ufarlig, trygg
    Eksempel
    • isen er sikker;
    • bygge bedre og sikrere veier;
    • her er det sikkert for flom;
    • ha en sikker stilling;
    • velge det sikreste alternativet
  2. til å stole på;
    Eksempel
    • det er viktig å få rask og sikker hjelp;
    • et sikkert middel mot forkjølelse;
    • sikre tegn og varsler;
    • trekke sikre slutninger;
    • det skal være sikkert og visst
  3. brukt som adverb: trolig, sannsynligvis
    Eksempel
    • hun er sikkert kommet
  4. som ikke er i tvil;
    urokkelig, overbevist
    Eksempel
    • ha en sikker tro på noe;
    • de er sikre på at brannen startet på kjøkkenet;
    • vær du sikker!
  5. som ikke er ustø eller vaklende;
    stø
    Eksempel
    • være sikker på hånden
    • brukt som adverb:
      • skyte sikkert;
      • arbeide jevnt og sikkert

Faste uttrykk

  • sikker som banken
    helt sikker
  • sikkert som amen i kirka
    helt sikkert, helt sant
    • det blir dårlig vær, det er like sikkert som amen i kirka
  • sikre papirer
    verdipapirer med liten risiko
  • være på den sikre siden
    ha gardert seg
  • være sikker i sin sak
    være trygg på at en har rett
Artikkelside

flink

adjektiv

Opphav

fra lavtysk , opprinnelig ‘strålende’

Betydning og bruk

Eksempel
  • en flink arbeidskar;
  • en kan ikke være like flink i alt;
  • hun er flink til å snakke for seg;
  • han er flink med hendene sine;
  • en av de flinkeste i klassen;
  • bli flinkere til å si ifra
Artikkelside

ens 1

adjektiv

Opphav

norrønt eins adverb; genitiv av en (2

Betydning og bruk

  1. jamfør like ens
    Eksempel
    • være av ens kvalitet og verdi;
    • ha ens oppfatning;
    • være ens kledd
  2. Eksempel
    • bli ens om noe
  3. Eksempel
    • ens ærend
Artikkelside

medfølge

verb

Betydning og bruk

  1. komme i tillegg til den eller det hovedsakelige
    Eksempel
    • hus selges, garasje medfølger;
    • utstyret som medfølger, er ikke like bra som det en kjøper separat
  2. komme som følge av noe
    Eksempel
    • hun ser fram til å inneha vervet og de pliktene som medfølger;
    • vi må tenke over konsekvensene som medfølger av en eventuell svikt
Artikkelside

hard

adjektiv

Opphav

norrønt harðr

Betydning og bruk

  1. om stoff eller legeme: som ikke så lett gir etter for trykk;
    fast, tett, stiv, uelastisk;
    til forskjell fra bløt (2, 2) og myk (1)
    Eksempel
    • hard som stein;
    • hardt metall;
    • snøen var blitt hard;
    • en hard seng;
    • ha hard avføring;
    • en hard knute;
    • vi trenger et hardere materiale
  2. kraftig, intens, vanskelig, slitsom
    Eksempel
    • et hardt angrep;
    • hard konkurranse;
    • hardt arbeid;
    • sette noen på en hard prøve;
    • harde tak
    • brukt som adverb
      • båtene støtte hardt mot hverandre;
      • vestlandet er hardest rammet av uværet
  3. som ikke tar hensyn til eller gir etter for andre;
    streng, urokkelig, stri, uvennlig
    Eksempel
    • han har et hardt hjerte;
    • gjøre seg hard og nekte;
    • få en hard medfart
    • brukt som adverb
      • le hardt og hånlig;
      • politiet tar hardt på slike lovbrudd
  4. som i liten grad viser eller lar seg påvirke av følelser;
    som tåler mye
    Eksempel
    • en kald og hard person
  5. om kår, tilstand og lignende: tung, tøff, utfordrende
    Eksempel
    • leve under harde kår;
    • harde vilkår;
    • en hard skjebne;
    • det blir en hard vinter;
    • det er ventet hardt vær;
    • harde fakta
    • brukt som adverb
      • bli hardt prøvet;
      • være hardt medtatt av sykdom
  6. som tydelig bryter med en annen tilstand;
    skarp
    Eksempel
    • en hard sving;
    • en hvitfarge gir en hard kontrast mot mørke farger

Faste uttrykk

  • den harde kjerne
    de mest sentrale personer i lag, parti eller lignende
  • en hard nøtt å knekke
    en vanskelig oppgave
  • gjøre seg hard
    (forberede seg på å) stå imot noe farlig, vanskelig eller ubehagelig
  • gå hardt for seg
    foregå på en voldsom måte
  • gå hardt ut
    komme med kraftig kritikk
    • opposisjonen gikk hardt ut i denne saken;
    • hun går hardt ut mot justisministeren
  • hard valuta
    1. sterkt etterspurt valuta
    2. noe som er ettertraktet
      • brennevin var hard valuta under krigen
  • harde bud
    vanskelige forhold
    • det var harde bud på den tiden
  • harde konsonanter
    ustemte konsonanter;
    til forskjell fra bløte konsonanter
    • p, t og k er harde konsonanter
  • harde trafikanter
    bilister;
    til forskjell fra myke trafikanter
  • hardt vann
    kalkholdig vann
  • holde hardt
    være vanskelig;
    lykkes bare så vidt
    • det skal holde hardt å bli ferdig før fristen
  • i hardt vær
    i vanskeligheter på grunn av press, angrep eller lignende
    • han er i hardt vær etter avsløringene;
    • oljeindustrien er ute i hardt vær
  • med hard hånd
    på en brutal måte
    • styre med hard hånd
  • på/for harde livet
    så fort eller mye en kan;
    alt en orker, av all makt
    • vi jobber på harde livet for å bli ferdige;
    • hun skrev for harde livet
  • sette hardt mot hardt
    gjengjelde angrep eller lignende med like harde midler som motstanderen;
    gi igjen med samme mynt
  • ta hardt i
Artikkelside

Nynorskordboka 467 oppslagsord

like 5

lika

verb

Opphav

norrønt líka; samanheng med lik (3

Tyding og bruk

synast godt om;
vere nøgd med
Døme
  • like maten;
  • like grannane sine;
  • likte du filmen?
  • vere godt likt;
  • like å gå tur;
  • eg liker ikkje ansjos

Faste uttrykk

  • like seg
    trivast, ha det bra
    • ho liker seg på sjøen
Artikkelside

like 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt líki; jamfør lik (3

Tyding og bruk

Døme
  • gjere like for mat og klede;
  • gjere like for seg
Artikkelside

like 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt líki; jamfør lik (3

Tyding og bruk

jamgod person, likemann, make;
Døme
  • det finst ikkje hans like;
  • det finst ikkje liken hennar;
  • eit uvêr utan like

Faste uttrykk

  • utan like
    som er meir enn noko anna;
    utan sidestykke
    • det vart ein kamp utan like
Artikkelside

like 3

adjektiv

Opphav

av lik (3

Tyding og bruk

lik, jamn;
same som
Døme
  • stå på like fot med nokon;
  • ein like kamp

Faste uttrykk

  • like for like
    gjengjeld på same vis
  • like tal
    tal som kan delast med to;
    partal
Artikkelside

like 4

adverb

Opphav

norrønt líka; jamfør lik (3

Tyding og bruk

  1. i same mon, like mykje
    Døme
    • dei er like gamle;
    • ho er like stor som eg;
    • gje begge barna like mykje;
    • ho vart like glad som eg;
    • du kan like godt gje opp med ein gong
  2. tett, rett, nær
    Døme
    • det var like før bomba sprang;
    • like etter kom gutane;
    • like framfor inngangen
  3. fullt ut, fullstendig, aldeles;
    Døme
    • sove like til klokka ni;
    • fare like til byen;
    • køyre like fram til hytta
  4. direkte, rett
    Døme
    • gå like heim

Faste uttrykk

  • like fram
    1. utan avbrot heilt til (eit endepunkt)
      • frå krigen og like fram til i dag;
      • dei gjekk like fram mot stupet
    2. rett og slett, beint fram;
      likefram (3)
      • han spurde meg like fram kva eg meinte
  • like fullt
    kor som er;
    likevel, enda
    • konklusjonen er like fullt krystallklar;
    • dei ville ikkje, men like fullt reiste dei
  • like glad
    1. glad i same mon som
      • ho vart like glad som eg
    2. utan engasjement eller interesse;
      likeglad
      • eg var blitt like glad med korleis det skulle ende
  • like sæl
    1. nøgd i same grad
      • han var like sæl uansett korleis resultatet vart
    2. utan engasjement eller interesse;
      likesæl, likeglad
  • like ved
    i nærleiken
    • ho parkerte i ei gate like ved
  • vere like klok
    skjøne like lite som før (etter eit svar, ei forklaring eller liknande)
    • etter å ha kika på kartet var dei like kloke
  • vere like langt
    vere tilbake til utgangspunktet
    • da er vi like langt
Artikkelside

lik 3

adjektiv

Opphav

norrønt líkr, opphavleg ‘som har same form’

Tyding og bruk

  1. som minner om eller liknar på andre eller noko anna;
    Døme
    • vere lik mor si;
    • like barn leiker best;
    • han er svært lik seg på biletet;
    • du er deg sjølv lik
  2. som heilt ut stemmer overeins;
    identisk med
    Døme
    • ei nautisk mil er lik 1852 m;
    • formuen min er lik null;
    • alle er like for lova;
    • lik løn for likt arbeid
    • brukt som adverb
      • dele likt
  3. særleg i komparativ og superlativ: dugande, god, bra
    Døme
    • vêret er likare i dag (enn i går);
    • kameraten var ikkje stort likare;
    • den likaste av hestane;
    • det er likast du går no

Faste uttrykk

  • halde ved like
    1. halde i god stand ved å reparere skadar, redusere slitasje og liknande;
      hindre forfall
      • halde huset ved like
    2. sikre at noko stadig eksisterer;
      oppretthalde
      • halde interessa ved like;
      • dei held tradisjonen ved like
  • kome til liks
    semjast
    • kome til liks om kva ein skal gjere
  • likt og ulikt
    alle slag;
    viktig og uviktig
    • vi prata om likt og ulikt
  • likt til
    som ser ut til noko;
    rimeleg, sannsynleg
    • ut frå vedtaket er det likt til at talet blir redusert;
    • vi såg ikkje likt til røyk
  • til liks med
    sameleis, på same vis som
  • var det likt seg
    brukt for å seie at noko er utenkjeleg;
    langt ifrå, på ingen måte
    • løn vil ho ikkje ha, var det likt seg då!
  • vere seg sjølv lik
    ikkje ha forandra seg
    • du er deg sjølv lik, du
Artikkelside

blålinje, blåline

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

kvar av to blåfarga linjer som deler ei ishockeybane på tvers i tre like store delar;
Døme
  • eit skot frå blålinja
Artikkelside

blueline

substantiv hankjønn

Uttale

bluˊlain

Opphav

frå engelsk

Tyding og bruk

kvar av to blåfarga linjer som deler ei ishockeybane på tvers i tre like store delar;
Døme
  • eit knallhardt skot frå blueline
Artikkelside

sikker

adjektiv

Opphav

av latin securus ‘sutlaus’

Tyding og bruk

  1. som ikkje fører med seg fare eller risiko;
    ufarleg, trygg
    Døme
    • isen er sikker;
    • byggje betre og sikrare vegar;
    • her er det sikkert for flaum;
    • ha ei sikker stilling;
    • gå den sikraste ruta
  2. til å stole på;
    Døme
    • det er viktig å få rask og sikker hjelp;
    • eit sikkert middel mot forkjøling;
    • sikre teikn og varsel;
    • dra sikre slutningar;
    • sikkert og visst
  3. brukt som adverb: etter alt å døme;
    Døme
    • ho er sikkert komen
  4. som ikkje er i tvil;
    urikkeleg, overtydd
    Døme
    • ha sikker tru på noko;
    • han er sikker på at alle kjem;
    • dei var sikre på at barna var heime
  5. som ikkje er ustø eller vaklande;
    stø
    Døme
    • vere sikker på handa
    • brukt som adverb:
      • skyte sikkert

Faste uttrykk

  • sikker som banken
    helt sikker
  • sikkert som amen i kyrkja
    heilt sikkert, heilt sant
    • dei kjem for seint, det er like sikkert som amen i kyrkja
  • sikre papir
    verdipapir med liten risiko
  • vere på den sikre sida
    halde seg trygg;
    ha teke åtgjerder
  • vere sikker i si sak
    vere trygg på at ein har rett
Artikkelside

jamn

adjektiv

Opphav

norrønt jafn

Tyding og bruk

  1. utan humpar og søkk;
    slett, flat
    Døme
    • ei jamn overflate;
    • ein jamn kant;
    • vegen er jamn og fin;
    • eg må finne eit jamnare underlag å setje opp teltet på
  2. likt fordelt eller like tjukk overalt
    Døme
    • leggje på eit jamt lag med sand;
    • ein jamn tråd
    • brukt som adverb
      • så kornet jamt
  3. med einsarta konsistens eller struktur
    Døme
    • bland ingrediensane saman til ein jamn masse
  4. utan avbrot og utan merkande endring i intensitet;
    vedvarande, ubroten;
    regelviss
    Døme
    • jamn vind;
    • halde jamn fart;
    • regne jamt;
    • det jamne slitet;
    • ei jamn utvikling;
    • med jamne mellomrom
  5. like eins;
    like stor, sterk, gjæv eller liknande
    Døme
    • dei er jamne i styrke;
    • dei to konkurrentane var heilt jamne
  6. allmenn, vanleg;
    middels;
    Døme
    • den jamne levemåten;
    • det var jamne folk;
    • dei kom frå jamne kår
  7. brukt som adverb: akkurat (1)
    Døme
    • det blir 500 kr jamt
  8. brukt som adverb: ofte, alltid
    Døme
    • jamt er det slik

Faste uttrykk

  • den jamne mann og kvinne
    vanlege folk;
    folk flest
  • jamne tal
    tal som kan delast på to utan brøk;
    partal
  • jamt og samt
    støtt og stadig
  • jamt og trutt
    utan avbrot;
    stadig, konstant
    • utgiftene stig jamt og trutt
  • jamt over
    stort sett, til vanleg;
    gjennomsnittleg
    • dei brukte jamt over 200 kroner til mat om dagen
  • jamt slutt
    heilt slutt
  • på det jamne
    av vanleg, ordinært eller middels slag
    • resultata låg på det jamne
Artikkelside