Bokmålsordboka
ensartet, ensarta
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| ensarta | ensarta | ensarta | ensarta |
| ensartet | ensartet | ensartede | ensartede |
| ensartete | ensartete | ||
Opphav
av ens (1Betydning og bruk
av samme slag
Eksempel
- en ensartet masse;
- en ensartet gruppe;
- ensartet praksis