Avansert søk

54 treff

Bokmålsordboka 43 oppslagsord

lest 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt leistr

Betydning og bruk

  1. fotstykke i strømpe
  2. modell til å lage sko etter eller til å sette i sko for å bevare fasongen

Faste uttrykk

  • bli ved sin lest
    holde seg til det en kan
  • skjære alle over én/samme lest
    bedømme eller behandle alle likt og unyansert

lest 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt lest; av lavtysk last ‘last’

Betydning og bruk

  1. eldre rommål, tilsvarende 12–24 tønner
  2. eldre mål for vekt, tilsvarende (6–)12 skippund
  3. eldre målenhet for lasteevnen til et fartøy

lese

verb

Opphav

norrønt lesa ‘samle, lese’, i betydningen ‘forsøke å lære’ med påvirkning fra latin legere ‘samle, lese’; jamfør lekse (1

Betydning og bruk

  1. følge (språk)tegn med øynene og gjengi dem som språk;
    forstå skrifttegn
    Eksempel
    • lære å lese;
    • han leser høyt for barna hver kveld;
    • jeg leste om det på nettet;
    • jeg liker å lese på senga;
    • vi må lese av resultatet av målingene;
    • kan du lese noter?
  2. Eksempel
    • jeg leser dette tegnet som R;
    • han ble fristilt (les: oppsagt);
    • en fotballspiller med evne til å lese spillet
  3. si fram etter skrift;
    Eksempel
    • lese opp dikt på skoleavslutningen;
    • lese Fadervår;
    • vi leste alltid for maten hjemme
  4. forsøke å lære;
    studere
    Eksempel
    • lese lekser;
    • de sitter på lesesalen til langt på kveld og leser til eksamen;
    • han leste kjemi på universitetet
  5. gi (privat)undervisning
    Eksempel
    • han leser med dem før norskprøven

Faste uttrykk

  • lese mellom linjene
    forstå noe som ikke er direkte uttrykt
  • lese noen teksten
    irettesette noen
    • moren leste ham teksten da han kom for sent hjem enda en gang
  • lese seg til
    lære noe ved å lese
    • jeg har lest meg til hvordan motoren fungerer
  • lese tankene til noen
    forstå hva noen tenker
  • lese ut
    gjøre seg ferdig med (for eksempel en bok eller et kapittel)

lese seg til

Betydning og bruk

lære noe ved å lese;
Se: lese
Eksempel
  • jeg har lest meg til hvordan motoren fungerer

lese innenat

Betydning og bruk

lese noe for seg selv uten å bruke stemmen (og forstå hva en har lest);
jamfør utenat;

selvutvikling

substantiv hunkjønn eller hankjønn

sjølutvikling

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å videreutvikle seg selv og sin egen personlighet, ofte som et resultat av bevisst arbeid eller bestemte teknikker
Eksempel
  • de har lest mange bøker om selvutvikling

spor

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt spor

Betydning og bruk

  1. synlig avtrykk eller merke på bakken (eller annet underlag) etter menneske, dyr eller kjøretøy som har gått eller passert på annen måte;
    Eksempel
    • se ferske spor etter bjørn;
    • spor etter gummistøvler i søla;
    • det var dype spor etter traktoren på jordet
  2. vei (1) i form av skinnegang, (preparert) skiløype eller lignende
    Eksempel
    • toget gikk av sporet;
    • flotte forhold og nypreparerte spor i påskefjellet
  3. i overført betydning: gang i utvikling;
    Eksempel
    • bedriften ligger foran i sporet når det gjelder produktutvikling;
    • bringe samtalen over i et annet spor
  4. synlig tegn eller rest;
    Eksempel
    • politiet fant få spor på åstedet;
    • finne spor etter gamle boplasser
  5. i overført betydning: preg som noe har etterlatt;
    tegn, antydning
    Eksempel
    • boka bærer spor av å være flittig lest;
    • ikke merke spor av tretthet
  6. i overført betydning: ettervirkning
    Eksempel
    • sorg og ulykke følger i krigens spor
  7. fordypning som noe skal passe inn i
    Eksempel
    • sporet på et skruehode
  8. seksjon (med en melodi) på vinylplate, cd eller lignende
    Eksempel
    • en vinylplate med ti spor
  9. ett av flere felt for lydopptak i båndspiller eller digital programvare som rommer én enkelt stemme eller ett enkelt instrument
    Eksempel
    • en båndspiller med åtte spor

Faste uttrykk

  • ikke det spor
    ikke i det hele tatt;
    ikke det minste
    • jeg har ikke det spor lyst;
    • hun var ikke det spor redd
  • sette på sporet
    vise vei, hjelpe til rette
  • sette spor
    ha stor betydning og bli husket
    • han har satt dype spor etter seg

skomaker

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

håndverker som lager og reparerer skotøy (og andre lær- og skinnvarer)

Faste uttrykk

  • skomaker, bli ved din lest
    hold deg til ditt eget fagområde

skjære 2

verb

Opphav

norrønt skera

Betydning og bruk

  1. bruke kniv, sag eller lignende skarpt redskap;
    jamfør skåret
    Eksempel
    • skjære brød;
    • skjære åkeren;
    • skjære noe ut i tre;
    • skjære seg med kniv;
    • skjære over strupen på et dyr;
    • hun skjærer av et stykke;
    • magen på fisken ble skåret opp
  2. Eksempel
    • skjære hester
  3. gni, gnisse
    Eksempel
    • skjære tenner
  4. fare med voldsom bevegelse
    Eksempel
    • skjære i vei;
    • bilen skar ut av veien
  5. Eksempel
    • to linjer som skjærer hverandre
  6. lyde skarpt og gjennomtrengende;
    Eksempel
    • det skar et skrik gjennom stillheten
  7. virke blendende
    Eksempel
    • lyset skar i øynene
  8. Eksempel
    • fargen skar i grønt

Faste uttrykk

  • skjære alle over én/samme lest
    bedømme eller behandle alle likt og unyansert
  • skjære alle over én kam
    dømme eller behandle alle på samme måte;
    ikke gjøre forskjell på
  • skjære ansikt
    gjøre grimaser
  • skjære gjennom
    løse en sak idet en fjerner eller ser bort fra hindringer og innvendinger
    • tiden er moden for å skjære gjennom denne uenigheten;
    • lederen klarer ikke å skjære gjennom i konflikten
  • skjære i
    sette i gang
    • han skar i å gråte
  • skjære i hjertet
    gjøre vondt følelsesmessig;
    jamfør hjerteskjærende
  • skjære klar
    gå fri;
    unngå
    • de prøver å skjære klar trøbbel;
    • hun skjærer klar av kritikken
  • skjære ned på
    redusere, særlig utgifter
  • skjære seg
    • briste, sprekke
      • melka skar seg;
      • motoren skar seg;
      • stemmen skar seg
    • slå feil, gå i stå
      • opplegget skar seg
    • ta en viss retning
      • skiene skar seg ned i snøen;
      • båten skjærer seg fram i bølgene;
      • Sognefjorden skjærer seg 20 mil inn i landet
  • skjære til
    forme
    • skjære til treplater
  • skjære til beinet
    redusere så mye det går an
    • antallet turnusplasser er skåret helt inn til beinet

opplest

adjektiv

Betydning og bruk

som er lest opp høyt for noen andre

Faste uttrykk

  • opplest og vedtatt
    vanlig oppfatning;
    helt sikkert
    • dommen er for lengst opplest og vedtatt;
    • dette oppfatter jeg nærmest som opplest og vedtatt

Nynorskordboka 11 oppslagsord

lest 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt lest; av lågtysk last ‘last’

Tyding og bruk

  1. eldre rommål, lik 12–24 tønner
  2. eldre vekteining, lik (6–)12 skippund
  3. eldre måleining for lasteevna til eit fartøy

lest 2

substantiv hankjønn

Opphav

av leiste (2

Tyding og bruk

gras eller kornspirer som veks tett;
spirande gras eller korn

leist, lest 3

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt leistr

Tyding og bruk

  1. fot i strømpe
  2. modell på skap som ein menneskefot til å lage sko etter eller til å setje i sko for at dei skal halde fasongen

Faste uttrykk

  • bli ved sin leist
    halde seg til det ein kan
  • på leistane
    i godlag, laussleppt, lystig
  • skjere alle over same leist
    døme eller behandle alle likt og unyansert

lesse

lessa

verb

Opphav

norrønt hlessa, av lass

Tyding og bruk

  1. leggje i lass;
    Døme
    • lesse sand;
    • lesse opp bilen
  2. i overført tyding: leggje noko tungt over på nokon andre;
    påleggje
    Døme
    • sjefen leste for mykje arbeid på medarbeidarane

Faste uttrykk

  • lesse av
    ta lass av (bil, vogn eller liknande)
  • lesse på
    leggje lass på (bil, vogn eller liknande)

leiste 1, leste 1

leista, lesta

verb

Opphav

av leist

Tyding og bruk

  1. forme, utvide sko på ein leist (3)
  2. gå snøgt, skunde seg

leiste 2, leste 2

leista, lesta

verb

Tyding og bruk

om kornspirer: vekse tett, buske seg
Døme
  • kornet, åkeren lestar seg

låst

verb

Opphav

norrønt látast, refleksiv av láta ‘la, late, låte’

Tyding og bruk

te seg som;
gje seg ut for å vere noko;
late som (om);
jamfør læst
Døme
  • han læst vere sjuk;
  • ho lest ikkje sjå dei;
  • dei lest som dei ikkje merka noko;
  • dei hadde berre låst som dei var sure

last 1

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

frå lågtysk, jamfør norrønt lest; samanheng med lade (2 og lass

Tyding og bruk

  1. gods til frakt med eit transportmiddel
    Døme
    • tung last;
    • farleg last;
    • skjule seg i lasta
  2. Døme
    • høvla last

Faste uttrykk

  • leggje nokon noko til last
    klandre eller laste nokon for noko
    • han hadde ikkje gjort noko gale som dei kunne leggje han til last
  • liggje nokon til last
    vere til byrd for nokon
    • eg vil helst ikkje liggje familien til last
  • segle med lik i lasta
    vere plaga med eller hindra av gamle feil, tradisjonar, fordomar eller liknande

kommerselest

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør lest (1

Tyding og bruk

eldre måleining for rominnhaldet til eit fartøy, lik 2,08 registertonn

framlest

adjektiv

Tyding og bruk

som er lest, lasta (for) tungt framme;
Døme
  • vogna er framlest