Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
110 treff

Bokmålsordboka 95 oppslagsord

lede 2

verb

Opphav

norrønt leiða

Betydning og bruk

  1. føre med seg eller etter seg i hånden eller i et bånd
    Eksempel
    • lede hunden i bånd
  2. gi en viss retning
    Eksempel
    • lede kloakken ut i sjøen;
    • han leder samtalen inn på et nytt emne
    • brukt som adjektiv:
      • et ledende spørsmål
  3. styre eller stå i spissen for
    Eksempel
    • lede en bedrift;
    • sjefen ledet møtet
    • brukt som adjektiv:
      • innta en ledende stilling
  4. føre videre elektrisitet eller varme
    Eksempel
    • vann leder elektrisitet
  5. ligge best an i konkurranse
    Eksempel
    • hun ledet fra start til mål

Faste uttrykk

  • lede an
    gå først
    • lede an i utviklingen
Artikkelside

lede 1

substantiv hankjønn

Opphav

fra dansk

Betydning og bruk

dyp ulystfølelse;
jamfør livslede
Eksempel
  • føle lede ved noe
Artikkelside

underverden

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. i visse religioner: dødsrike
    Eksempel
    • lede sjelen gjennom underverdenen
  2. større miljø av forbrytere;
    Eksempel
    • et oppgjør i den kriminelle underverdenen
Artikkelside

tørrlegge

verb

Betydning og bruk

  1. gjøre tørr;
    lede bort væte fra;
    Eksempel
    • tørrlegge myra
  2. i overført betydning: forby salg og skjenking av alkohol innenfor et visst område
    Eksempel
    • byen ble helt tørrlagt etter innføringen av skjenkeforbudet
Artikkelside

styre 2

verb

Opphav

norrønt stýra

Betydning og bruk

  1. bestemme retningen til noe eller noen;
    Eksempel
    • han styrte bilen utenom hullene i veien;
    • de styrer skipet;
    • styre sine skritt
    • brukt som adjektiv:
      • elektronisk styrt bensininnsprøyting
  2. i overført betydning: lede en utvikling i en viss retning
    Eksempel
    • styre unna vanskelighetene;
    • de styrte samfunnsutviklingen
  3. stå i spissen for;
    Eksempel
    • styre land og rike;
    • styre firmaet med fast hånd;
    • styre huset for noen
  4. ha under kontroll;
    stagge, beherske
    Eksempel
    • nå får du prøve å styre deg!
    • styre sinnet sitt
  5. holde en viss retning;
    Eksempel
    • båten styrer utover
  6. holde leven;
    Eksempel
    • styre og ståke
  7. i grammatikk: kreve en viss form av et tilknyttet ord;
    følges av
    Eksempel
    • preposisjoner styrer kasus i enkelte språk

Faste uttrykk

  • kunne styre sin begeistring
    like i svært liten grad;
    mislike
    • jeg kan styre min begeistring for forslaget;
    • noen elsket bandet, andre kunne styre sin begeistring
  • styre med
    stelle eller ordne med
  • styre på
    jobbe intenst
    • hun har styrt på i hele dag
Artikkelside

coache

verb

Uttale

kåoˋtsje

Opphav

fra engelsk ‘instruere, trene’

Betydning og bruk

  1. i idrett: lede, trene, instruere lag eller utøver med vekt på det mentale
    Eksempel
    • coache laget gjennom kampen
  2. veilede noen når det gjelder personlig utvikling, menneskelige relasjoner eller lignende, ofte i arbeidslivet
    Eksempel
    • coache de ansatte til å innta et nytt tankesett
Artikkelside

vannrenne, vassrenne

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

renne (1, 1) til å lede vann i
Artikkelside

synge

verb

Opphav

norrønt syngja

Betydning og bruk

  1. frambringe toner med stemmen, særlig slik at de blir til en melodi med ord
    Eksempel
    • synge en sang;
    • de synger i et kor;
    • alle sang med;
    • de synger falskt;
    • han har gått og sunget i flere år;
    • jeg går og synger på en barnesang;
    • vi skal synge julen inn
  2. lage lyder som minner om sang
    Eksempel
    • fuglene sang;
    • gresshoppene sang langs veikanten;
    • jeg synes nordlendingene synger slik når de snakker
  3. Eksempel
    • det sang i stålet når hammeren traff
  4. Eksempel
    • bekken synger i sommerkvelden;
    • det suste og sang for ørene
  5. Eksempel
    • naturen som dikteren synger om

Faste uttrykk

  • synge fore
    lede sangen
  • synge på siste verset
    nærme seg slutten
  • synge ut
    si det en virkelig mener
  • så det synger
    så kraftig at det gir lyd
    • han slo i bordet så det sang;
    • laget taper så det synger
Artikkelside

villede, vill-lede, villeie, vill-leie

verb

Betydning og bruk

lede noen til å få en uriktig oppfatning av noe;
føre på villspor
Eksempel
  • villede folk med uriktige opplysninger;
  • etterforskningen ble villedet av falske spor
  • brukt som adjektiv:
    • framstillingen var direkte villedende;
    • gi villedende opplysninger
Artikkelside

sterilitet

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

det å være steril (1)
Eksempel
  • sterilitet kan lede til ufrivillig barnløshet
Artikkelside

Nynorskordboka 15 oppslagsord

lede, lee

leda, lea

verb
kløyvd infinitiv: leda, lea

Opphav

opphavleg to ord i norrønt, i tydinga ‘bøye’ liða, i tydinga ‘røre ved’ hliða ‘vike til sida’

Tyding og bruk

  1. røre på, bevege (særleg lem eller ledd)
    Døme
    • lede føtene;
    • kan du lede på øyra?
    • han leda på seg
  2. røre ved, rikke, flytte;
    Døme
    • steinen var så stor at eg fekk ikkje leda han

Faste uttrykk

Artikkelside

tungfør

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som har vanskar med å gå eller lede seg snøgt;
    sein og tung i kropp og lemer
  3. Døme
    • tungfør reiskap
  4. Døme
    • tungført arbeid
Artikkelside

røre 2

røra

verb

Opphav

norrønt hrǿra

Tyding og bruk

  1. lede, rikke (særleg lem)
    Døme
    • han kunne ikkje røre beina;
    • ho torde ikkje røre ein finger
  2. blande masse eller væske med sleiv, tvore eller liknande
    Døme
    • røre i gryta;
    • rør saman egg og sukker;
    • han rørte smøret inn i deigen
  3. blande bær og sukker saman
    Døme
    • far rører blåbær som vi kan ha til pannekakene;
    • skal vi lage syltetøy eller skal vi berre røre jordbæra?
    1. brukt som adjektiv:
      • pannekaker med rørte blåbær
  4. ta på;
    kome borti
    Døme
    • røre ved noko;
    • ikkje rør kniven!
    • han rørte ikkje maten
  5. ha med å gjere
    Døme
    • pengane i banken skal vi ikkje røre;
    • ho rører ikkje alkohol
  6. tale utan eigenleg meining;
    tulle, tøyse, vase
    Døme
    • kva er det du rører om?
    • han rørte mykje i fylla
  7. gjere inntrykk på;
    jamfør rørt
    Døme
    • bli rørt til tårer;
    • forteljinga rørte oss

Faste uttrykk

  • røre opp
    1. skiple, uroe
      • han ville ikkje røre opp i den gamle saka;
      • diskusjonen har rørt opp mykje gammal usemje
    2. rote opp frå grunnen av;
      kvervle opp
      • han rørte opp botnfallet
  • røre på seg
    1. lede på seg;
      mosjonere
      • vi burde røre på oss meir
    2. ta til å gjere seg gjeldande
      • opposisjonen har begynt å røre på seg
  • røre seg
    1. flytte seg, lede seg
      • leppene dine rører seg medan du les;
      • ungane fekk røre seg rundt i klasserommet;
      • teksten rører seg mellom notid og framtid
    2. skje, hende
      • ho skriv om det som rører seg i tida;
      • kva rører seg i hovudet ditt?
  • røre ved
    1. ta bort i
    2. kome inn på;
      nemne
      • debatten rørte ved fleire viktige tema
    3. gjere kjenslemessig inntrykk på;
      bevege (2)
      • hendinga rørte ved noko i alle
Artikkelside

vrikke

vrikka

verb

Opphav

samanheng med vri (2

Tyding og bruk

  1. vri eller lede (smått og titt) på noko
    Døme
    • vrikke laus ein stein med eit spett;
    • dei vrikka på hoftene i takt med musikken
  2. Døme
    • vrikke foten
  3. drive robåt fram ved å vrikke (1) ei åre fram og tilbake som ein pendel bak båten
Artikkelside

ikkje lede på ein finger

Tyding og bruk

ikkje gjere noko;
Sjå: lede
Artikkelside

lede seg

Tyding og bruk

røre seg;
Sjå: lede
Døme
  • eg høyrer noko ledar seg
Artikkelside

oke 2

oka

verb
kløyvd infinitiv: oka

Opphav

av ake

Tyding og bruk

flytte seg smått;
skubbe seg fram;
Døme
  • oke på ein stein;
  • oke seg fram
Artikkelside

lemus

substantiv hokjønn

Opphav

av lede og mus i tydinga ‘muskel’

Tyding og bruk

rykking i musklar, særleg ved auga
Artikkelside

bladre

bladra

verb

Opphav

norrønt blaðra ‘lede’, til dømes i blaðra tungunni ‘tale ugreitt’

Tyding og bruk

  2. lede sterkt på tunga utan å kunne tale greitt;
Artikkelside

ote 2

ota

verb
kløyvd infinitiv: ota

Opphav

norrønt ota

Tyding og bruk

lede litt att eller fram;
Døme
  • ote seg
Artikkelside