Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
62 treff

Bokmålsordboka 29 oppslagsord

koste 1

verb

Opphav

av kost (1

Betydning og bruk

feie med kost (1
Eksempel
  • koste av trappa;
  • koste av seg snøen

Faste uttrykk

  • gå så det koster
    gå svært bra eller skje i stort tempo
    • bilen går så det koster;
    • firmaet går så det koster
Artikkelside

koste 2

verb

Opphav

norrønt kosta, gjennom lavtysk; fra latin constare

Betydning og bruk

  1. stå i en viss pris, komme på
    Eksempel
    • dressen koster 900 kr
  2. føre med seg utgifter
    Eksempel
    • å holde bil koster mange tusen for året;
    • koste mer enn det smaker
  3. kreve, føre med seg
    Eksempel
    • det vil koste kamp;
    • det kostet mye arbeid;
    • dette kan koste deg jobben
  4. bruke penger på
    Eksempel
    • koste på seg en ny dress;
    • koste på huset
  5. skaffe penger til;
    Eksempel
    • han kostet selv oppholdet;
    • koste utdanning på barna

Faste uttrykk

  • det koster å være kar
    det er dyrt å flotte seg
  • koste flesk
    koste mye;
    være dyr
  • koste hva det koste vil
    gjennomføre uansett hva det koster
    • planen skal gjennomføres, koste hva det koste vil
Artikkelside

kose

verb

Opphav

jamfør kause; påvirket av tysk (lieb)kosen ‘kjæle’

Betydning og bruk

  1. ha det hyggelig, nyte velværet
    Eksempel
    • de koste seg virkelig i ferien;
    • drikke kaffe og kose seg
  2. Eksempel
    • kose med hunden;
    • paret satt og koste i sofaen
  3. gjøre det hyggelig
    Eksempel
    • kose for en
Artikkelside

noen tusen

Betydning og bruk

i et antall som overstiger to tusen;
Se: noen
Eksempel
  • reparasjonen vil koste noen tusen kroner;
  • noen tusen medlemmer har allerede meldt seg ut
Artikkelside

noen

determinativ kvantor

Opphav

norrønt nǫkkurr, sammendratt av urnordisk ne-wait-ek-hwarjar ‘ikke-vet-jeg-hvem’

Betydning og bruk

  1. en eller annen, et eller annet;
    en bestemt;
    visse, enkelte
    Eksempel
    • er det noen kiosk i nærheten?
    • fins det noe svar?
    • jeg har ikke vært der noen gang;
    • hvis det skulle skje noen ting, må du ringe;
    • har du noen som helst grunn til å klage?
    • det bor også noen pensjonister i blokka vår
    • brukt som substantiv:
      • det er noe i veien med bilen;
      • det hendte meg noe underlig i går;
      • noen var enige, andre protesterte;
      • det er noen som spør etter deg;
      • hun synger så godt som noen;
      • dette er vakrere enn noe jeg før har sett
  2. hvilken som helst (annen);
    hvilket som helst (annet);
    enhver, ethvert;
    alle
  3. om mengde, omfang, antall, grad og lignende;
    en del, litt;
    atskillig
    Eksempel
    • i noen grad;
    • er 50 år noen alder?
    • han har visst noe penger;
    • det var da noen mennesker til stede;
    • han er noen og førti år gammel;
    • med noen rett kan en si det;
    • det hjalp nok noe;
    • han er ikke noe tess;
    • jeg har aldri vært noe flink til å danse;
    • har du sett noe til henne?
  4. brukt i utrop med ‘for’
    Eksempel
    • for noen krefter hun har!
    • for noe tull!

Faste uttrykk

  • det er noe med alt
    ingen ting er uten feil
  • ikke bli noe av
    ikke hende;
    ikke bli gjennomført
    • bryllupet ble ikke noe av
  • ikke noen
    ingen
  • noe av en
    langt på vei en;
    en nokså stor
    • han er noe av en skøyer;
    • konserten ble noe av et antiklimaks
  • noe til
    litt av en;
    en ordentlig
    • være noe til kar
  • noen gang
    • en eller annen gang;
      noensinne
      • har du noen gang angret?
    • brukt i uttrykk for sammenligning og forsterkning
      • de er bedre trent enn noen gang
  • noen hundre
    i et antall som er mer enn to hundre
    • noen hundre demonstranter dukket opp
  • noen hver
    alle, de fleste
    • dette kan skremme noen hver
  • noen tusen
    i et antall som overstiger to tusen
    • reparasjonen vil koste noen tusen kroner;
    • noen tusen medlemmer har allerede meldt seg ut
  • være noe
    ha en viktig eller sentral sosial posisjon
    • han kjente alle som var noe
  • være noe i noe
    være riktig til en en viss grad
    • det var visst noe i ryktene
Artikkelside

svi på pungen

Betydning og bruk

koste mye;
Se: pung
Eksempel
  • ferieturen sved på pungen for familien
Artikkelside

koste hva det koste vil

Betydning og bruk

gjennomføre uansett hva det koster;
Se: koste
Eksempel
  • planen skal gjennomføres, koste hva det koste vil
Artikkelside

koste fletta

Betydning og bruk

være svært dyrt;
Se: flette
Eksempel
  • det kommer til å koste fletta å innfri løftene;
  • ha det gøy uten at det koster fletta
Artikkelside

gå så det koster

Betydning og bruk

gå svært bra eller skje i stort tempo;
Se: koste
Eksempel
  • bilen går så det koster;
  • firmaet går så det koster
Artikkelside

verre

adjektiv

Opphav

norrønt verri, komparativ av ond, vond; jamfør verst (2

Betydning og bruk

  1. galere, vanskeligere;
    mer plagsom, mer uheldig
    Eksempel
    • stort verre kan det ikke bli;
    • jo mer du klager, jo verre blir det;
    • dette blir bare verre og verre;
    • en skjebne verre enn døden;
    • det kunne lett ha gått verre;
    • det som verre var
  2. dårligere, svakere;
    mer tvilsom
    Eksempel
    • pasienten er blitt verre;
    • mange er verre enn henne
  3. brukt som adverb (uten komparativ betydning): svært, veldig
    Eksempel
    • streve verre;
    • jeg koste meg verre

Faste uttrykk

  • gjøre vondt verre
    gjøre noe negativt enda dårligere
  • til det verre
    i uheldig retning
    • tilstanden endret seg til det verre
  • verre enn verst
    svært ille
Artikkelside

Nynorskordboka 33 oppslagsord

koste 1

kosta

verb

Opphav

norrønt kosta, gjennom lågtysk; frå latin constare

Tyding og bruk

  1. stå i ein viss pris;
    kome på
    Døme
    • jakka kosta 900 kr
  2. føre med seg utgifter, kostnad
    Døme
    • bilen kostar mange tusen for året
  3. føre med seg
    Døme
    • det vil koste kamp;
    • det vil koste meg jobben
  4. bruke pengar på
    Døme
    • koste på seg eit nytt klesplagg
  5. skaffe pengar til;
    Døme
    • koste reisa;
    • koste dottera på skule

Faste uttrykk

  • det kostar å vere kar
    det er dyrt å flotte seg
  • koste flesk
    koste mykje;
    vere dyr
  • koste kva det koste vil
    gjennomføre utan å vurdere pengebruk
    • vegen skal byggjast koste kva det koste vil
Artikkelside

koste 2

kosta

verb

Opphav

av kost (1

Tyding og bruk

  1. feie, reinse med kost;
    fjerne støv
  2. stryke hår med kost, børste;
  3. vimse, flakse, renne, suse omkring

Faste uttrykk

  • gå så det kostar
    gå svært bra eller hende i stort tempo
    • det gjekk så det kosta
Artikkelside

kose 2

kosa

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

samanheng med kose (1

Tyding og bruk

  1. smørje, stryke på;
Artikkelside

kose 3

kosa

verb

Opphav

tysk (lieb)kosen ‘kjæle’; jamfør kause (2

Tyding og bruk

  1. godne seg;
    nyte velværet
    Døme
    • kose seg heime
  2. prate lunt;
    kjæle (for), kjærteikne
    Døme
    • kose litt i sofaen
  3. gjere det hyggjeleg
Artikkelside

kose 4

kosa

verb
kløyvd infinitiv: -a

Tyding og bruk

leggje i haug
Artikkelside

spandere

spandera

verb

Opphav

frå tysk, av spenden; av latin expendere ‘gje ut’

Tyding og bruk

  1. kjøpe (til ein annan);
    gje, koste (1, 4), rive i
    Døme
    • spandere ein ferietur på nokon;
    • spandere ein ny frakk på seg
  2. gje vekk del av ein (knapp) ressurs;
    bruke, ofre
    Døme
    • spandere tid på noko;
    • ikkje spandere mange orda på saka
Artikkelside

smake

smaka

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. ha ein viss smak (1)
    Døme
    • det smaker søtt;
    • mandarinar og appelsinar smaker om lag like eins
  2. bli eller vere godt
    Døme
    • no smakte det verkeleg med kaffi;
    • det smakte med ferie etter husbygginga
  3. prøve smaken på noko;
    drikke eller ete ein liten porsjon
    Døme
    • vil du smake ein bit?
    • smake på ølet;
    • smake seg fram til det beste brygget;
    • smake suppa
  4. Døme
    • ikkje smake alkohol
  5. få kjenne;
    merke
    Døme
    • dei fekk smake arbeidsløysa
  6. tenkje over;
    prøve ut;
    vurdere
    Døme
    • ho smakte på ordet

Faste uttrykk

  • koste meir enn det smaker
    krevje større innsats enn det ein får att
  • smake av
    • ha smak som liknar
      • brusen smaker av drops
    • minne om;
      likne på
      • åtaket smakte av hemn
  • smake av fugl
    vere av høg kvalitet;
    love bra
    • den nye boka smakar av fugl
  • smake til
    tilsetje krydder eller liknande og smake undervegs for å gje den ynskte smaken
    • smake til sausen
Artikkelside

skjorte

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt skyrta; samanheng med skjere (3

Tyding og bruk

klesplagg til å ha på overkroppen, som regel med stiv krage og lukking i brystet
Døme
  • korterma skjorte;
  • ta på seg skjorta

Faste uttrykk

  • ei sjel og ei skjorte
    person utan eige
  • jobbe skjorta av seg
    arbeide svært hardt;
    anstrengje seg til det ytste
  • koste skjorta
    vere svært dyr
  • spele skjorta av nokon
    vise seg overlegen i spel
Artikkelside

pung

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt pungr

Tyding og bruk

  1. liten pose av skinn, tøy eller liknande til å bere med seg småsaker i, særleg pengar;
  2. hudpose rundt testiklane;
  3. hudpose på buken hos pungdyr til å bere ungane i

Faste uttrykk

  • grave djupt i pungen
    betale mykje for noko;
    gje ein stor sum
  • gripe djupt i pungen
    betale godt;
    gje ein stor sum
  • straffe nokon på pungen
    straffe nokon med å krevje urimeleg høg betaling eller motyting
  • svi på pungen
    koste mykje
    • ferieturen svei på pungen for familien
Artikkelside

kva

pronomen

Opphav

norrønt hvat n; eigenleg n av kven (2

Tyding og bruk

særleg om ting:
  1. brukt som (substantivisk) spørjeord i direkte spørsmål:
    Døme
    • kva sa du?
    • kva er klokka?
    • kva har det med saka å gjere?
    • kva skal gjerast?
    • om eg ikkje gjer det, kva da? – korleis blir det da?
    • kva no? – korleis skal vi ordne oss no?
    • kva med å ta bussen? – skal vi kanskje ta bussen?
    • vi blir til i morgon, kva? – ikkje sant?
    • kva for (ei) bok les du på?
    • kva for (nokre) bøker har du lånt?
    • som adjektiv:
      • kva bok les du på?
      • kva slag(s) ost liker du best? – jamfør slag II og slags
  2. brukt som (substantivisk) spørjeord i usjølvstendige spørjesetningar:
    Døme
    • ho sa ikkje kva ho heitte;
    • veit du kva? – veit du det same som eg veit?
    • nei, veit du kva! – no går du for langt, dette er for drygt
  3. brukt som ubunde relativord med allmenngjerande tyding:
    Døme
    • gjer kva du vil for meg;
    • dei betaler kva det skal vere;
    • koste kva det koste vil;
    • det er utruleg kva du kan få deg til å seie
Artikkelside
Side 1 av 4