Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
441 treff

Bokmålsordboka 28 oppslagsord

kle, klede 2

verb

Opphav

norrønt klæða

Betydning og bruk

  1. ta på klær
    Eksempel
    • kle seg naken;
    • kle seg pent;
    • være godt kledd;
    • kle av og på seg;
    • kle på barna
  2. sørge for klær til
    Eksempel
    • fø og kle en stor ungeflokk
  3. Eksempel
    • toppen var kledd med skog;
    • kle en vegg med sponplater
  4. om klær, framferd: passe (til)
    Eksempel
    • det kler deg ikke å være sint;
    • den kjolen kler deg godt

Faste uttrykk

  • kle opp
    kjøpe nye klær til
  • kle seg om
    skifte klær eller antrekk
    • kle seg om til middag
  • kle seg ut
    ta på seg uvanlig antrekk
    • kle seg ut som klovn
Artikkelside

klede 1

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt klæði

Betydning og bruk

  1. glatt lerretsvevd filtlignende ulltøy
    Eksempel
    • en skjorte av klede
  2. tøystykke, duk;
    jamfør -kle
    Eksempel
    • legge et klede over maten;
    • pakke noe inn i et klede
Artikkelside

tørkle

substantiv intetkjønn

Opphav

av tørke (2 og klede (1

Betydning og bruk

  1. (kvadratisk) tøystykke brukt som hodeplagg eller skjerf
    Eksempel
    • knytte på seg et tørkle;
    • ha et tørkle i halsen
  2. lite tøystykke, særlig til å pusse nesen med;
Artikkelside

tresse

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

gjennom fransk; fra italiensk treccia ‘fletning’

Betydning og bruk

silkebånd med innvevde sølv- eller gulltråder
Eksempel
  • et klede med flettede tresser
Artikkelside

vikle

verb

Opphav

fra tysk

Betydning og bruk

  1. surre en tråd eller et tøystykke rundt noe (eller av noe);
    Eksempel
    • vikle et lommetørkle rundt dørhåndtaket;
    • vikle tråden på snella;
    • vikle tauet rundt et tre;
    • ha et skjerf viklet rundt hodet;
    • han vikler et håndkle rundt kroppen;
    • legen vikler forsiktig av bandasjen
  2. feste ved at noe blir filtret eller flettet sammen
    Eksempel
    • trådene viklet seg sammen;
    • han vikler fingrene inn i håret sitt;
    • vikle beina rundt en stolpe;
    • vikle hendene inn i hverandre
  3. pakke inn eller ut noe
    Eksempel
    • vikle noen inn i et teppe

Faste uttrykk

  • vikle seg inn i
    1. sette seg fast i
      • fisken viklet seg inn i garnet
    2. havne i en situasjon det er vanskelig å komme seg ut av
      • vikle seg inn i problemer;
      • de viklet seg inn i lange diskusjoner om merkelige temaer
  • vikle seg ut av
    1. komme seg ut av noe en sitter fast i
      • vikle seg ut av noens grep
    2. komme seg ut av en knipe
      • det blir vanskelig å vikle seg ut av dette problemet
  • vikle ut
    ta en gjenstand eller lignende ut av noe som omgir den, eller som den er sammenfiltret med
    • jeg prøver å vikle sjokoladen ut av papiret;
    • hun vikler et lite smykke ut av et klede
Artikkelside

vikle ut

Betydning og bruk

ta en gjenstand eller lignende ut av noe som omgir den, eller som den er sammenfiltret med;
Se: vikle
Eksempel
  • jeg prøver å vikle sjokoladen ut av papiret;
  • hun vikler et lite smykke ut av et klede
Artikkelside

stoff

substantiv intetkjønn

Opphav

gjennom lavtysk og gammelfransk; opprinnelig kanskje fra gresk

Betydning og bruk

  1. fysisk materiale;
    Eksempel
    • brennbart stoff;
    • kjemiske stoffer
  2. Eksempel
    • det er et nydelig stoff i den dressen;
    • vi kjøpte stoff til å sy en ny anorakk
  3. innhold i for eksempel fortelling, artikkel eller vitenskapelig arbeid;
    Eksempel
    • han har stoff til flere romaner;
    • gå igjennom stoffet på nytt
  4. Eksempel
    • det er godt stoff i den gutten
  5. narkotisk middel
    Eksempel
    • de misbruker stoff;
    • hun går på stoff
  6. bunnstoff til fartøy
Artikkelside

lerret

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt lérept, av lín og rept ‘klede’

Betydning og bruk

  1. glatt, umønstrete (bomulls)tøy i toskaftsbinding
  2. stykke av lerret (1)
    Eksempel
    • male på lerret
  3. stor, hvit flate som en kan vise film, bilder eller tekst på, opprinnelig laget av lerret (1)

Faste uttrykk

  • det hvite lerretet
    film (1)
    • det er hennes debut på det hvite lerretet
  • det store lerretet
    kino
    • filmen egner seg bedre på det store lerretet enn på tv
  • et langt lerret å bleke
    et langdrygt arbeid
  • feste noe til lerretet
    gjengi noe som maleri
Artikkelside

laken

substantiv intetkjønn

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

klede til å dekke underlaget i seng med eller til å ha mellom overbredselet og kroppen
Eksempel
  • skifte laken på senga

Faste uttrykk

  • hvit som et laken
    svært blek
    • hun var hvit som et laken i ansiktet
Artikkelside

klær

substantiv intetkjønn

Opphav

av klede (1

Betydning og bruk

(sett av) plagg som brukes på kroppen;
Eksempel
  • ta av seg klærne;
  • kjøpe seg nye klær;
  • få på seg rene klær

Faste uttrykk

  • kaste klærne
    kle seg (nesten) naken
    • kaste klærne i sommervarmen
  • klær skaper folk
    en vurderer mennesker blant annet ut fra påkledningen deres
  • komme seg i klærne
    stå opp og kle på seg
Artikkelside

Nynorskordboka 413 oppslagsord

kle, klede 3

kleda

verb
kløyvd infinitiv: kleda

Opphav

norrønt klæða

Tyding og bruk

  1. ha klede på
    Døme
    • kle på seg;
    • kle av nokon;
    • kle seg til fest;
    • vere godt kledd
  2. syte for klede til
    Døme
    • fø og kle
  3. trekkje over;
    Døme
    • kle fjellet med furu;
    • kle ein spleis;
    • kle taket med papp;
    • kle veggene med teppe
  4. om klede, framferd: passe, høve for
    Døme
    • kle ein dress;
    • det kler deg ikkje å vere morsk

Faste uttrykk

  • kle opp
    kjøpe nye klede til
  • kle seg om
    skifte klede eller antrekk
  • kle seg ut
    ha på uvanlege klede
Artikkelside

klede 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt klæði

Tyding og bruk

  1. stykke av glatt lerretsvove ulltøy med filtliknande yte
    Døme
    • leggje eit klede over noko
Artikkelside

klede 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt klæði

Tyding og bruk

(sett av) klesplagg som ein bruker på kroppen;
Døme
  • ferdigsydde klede;
  • nye klede;
  • vaske klede

Faste uttrykk

  • kaste kleda
    kle seg (nesten) naken
    • kaste kleda og stupe uti sjøen
  • klede skaper folk
    ein vurderer menneske også ut frå påklednaden deira
  • kome seg i kleda
    stå opp og kle på seg
Artikkelside

dra, drage

draga

verb
kløyvd infinitiv: draga

Opphav

norrønt draga

Tyding og bruk

  1. trekkje (1) mot seg;
    rykkje (til seg), hale (3
    Døme
    • dra nokon i erma;
    • dra nokon i håret;
    • dra garn;
    • han dreg hardt i døra;
    • ho drog han innåt seg;
    • hale og dra!
    • kan du dra litt i tauet?
  2. slepe (noko) tungt med eller etter seg;
    Døme
    • hesten dreg vogna opp bakken;
    • dra på bagasje;
    • lære oksen å dra plogen;
    • ho drog den slitne kroppen bort til sofaen;
    • dra båten opp på land
  3. fare til ein annan stad;
    Døme
    • eg dreg bort i helga;
    • dra ut på landet;
    • dra på tur;
    • dra sin veg;
    • dei drog heim tidleg;
    • båten dreg vidare nordover;
    • det gjer vondt å dra frå familien
  4. føre frå ein stad til ein annan
    Døme
    • dra frå gardinene;
    • han dreg for gardinene slik at det blir mørkt i rommet;
    • dra ut skuffa;
    • faren drog guten inn på badet;
    • ho dreg dyna over ungane;
    • dra fram ein stol
  5. gje drivkraft til;
    Døme
    • motoren dreg saga;
    • dra slipesteinen
  6. fare lausleg over med handa;
    Døme
    • dra handa over andletet;
    • ho drog handa gjennom håret;
    • gitaristen dreg fingrane forsiktig over strengane
  7. ta eller finne fram noko frå ei lomme, eit hylster, eit skap eller liknande
    Døme
    • dra kniven;
    • dra sverdet;
    • han dreg fram eit lite kamera;
    • kunden drog fram lommeboka for å betale
  8. røre på muskel for å uttrykkje kjensle
    Døme
    • dra på akslene;
    • dra på smilebandet;
    • munnen drog seg til eit smil
  9. lokke til seg;
    ha tekke på
    Døme
    • kjenne seg dregen mot nokon;
    • konserten dreg fulle hus;
    • merksemda hennar vart dregen mot noko i utkanten av biletet;
    • diktaren dreg folk til festivalen
  10. kome fram til;
    Døme
    • dra ei grense;
    • dra opp retningslinjer;
    • vi kan dra samanlikningar mellom ulike epokar;
    • begge partar dreg drastiske konklusjonar på tynt grunnlag
  11. gjere lenger;
  12. suge inn, trekkje inn;
    ta eit drag (4)
    Døme
    • dra anden;
    • dra pusten;
    • omnen dreg godt;
    • skoa dreg vatn;
    • dra inn lukta av noko
  13. vinne, samle
    Døme
    • dra lærdom av ulykka;
    • dra nytte av tidlegare erfaringar;
    • dra renter;
    • dra smør av kyrne
  14. ta klede av eller på
    Døme
    • dra på seg buksa;
    • dra av seg sokkane;
    • dra gensaren over hovudet
  15. kome inn på;
    trekkje fram, ta opp
    Døme
    • leiaren drog fram det framifrå arbeidet til heile gruppa;
    • det er betre å leggje vekt på det positive, og ikkje berre dra fram det negative
  16. gjere haltande rørsle
    Døme
    • dra føtene etter seg
  17. i idrett: liggje fremst (og styre farten)
    Døme
    • Kvalheim drog feltet halve løpet
  18. Døme
    • dra 3 frå 5
  19. utleie, rekne (ut)
    Døme
    • dra kjensel på;
    • dra konklusjonar;
    • dra slutningar;
    • dra ut kvadratrota;
    • dra i tvil
  20. om vêr: bevege seg over eit område
    Døme
    • vinden drog gjennom gata
  21. Døme
    • mengda dreg;
    • jamnen dreg

Faste uttrykk

  • dra etter seg
    føre (noko) med seg;
    ha som verknad
    • teknologiske endringar dreg etter seg nye kulturelle former
  • dra fram
    gjere kjend, poengtere (moment)
  • dra frå
    1. reise frå;
      forlate (1)
      • eg vil ikkje dra frå deg
    2. gjere avstand større
      • dra frå konkurrentane
    3. føre til sides
      • han drog frå gardinene og kika ut
  • dra i hop
    semjast, samarbeide
    • dei dreg godt i hop
  • dra inn
    1. blande inn i eit samarbeid eller ei stode
      • her finst det mange relevante faktorar ein kan dra inn;
      • dra inn kommunane i prosjektet;
      • familien vart òg dregen inn i skandalen
    2. oppheve, avskipe, beslagleggje
      • dra inn legelisensen til nokon
  • dra innover seg
    utsetje seg for, få
  • dra lasset
    gjere det meste av arbeidet
    • han måtte dra lasset aleine;
    • alle må dra lasset saman
  • dra nytte av
    bruke til nytte for seg
  • dra oppi åra
  • dra over
    skye over
  • dra over med
    bere over med, tolerere
  • dra på
    1. auke farten
      • det trengst ikkje mykje gass for å få bilen til å dra på
    2. smørje tjukt på;
      overdrive
      • eg liker å dra på litt for å få ei god historie
    3. ta hardt i;
      trykkje til
      • koret dreg på litt ekstra i refrenga
  • dra på det
    snakke seint, vere sein med å svare
    • ho drog lenge på det før ho svarte
  • dra på seg
    skaffe seg (noko uynskt);
    pådra seg, måtte finne seg i
    • dra på seg stor gjeld;
    • dra på seg raudt kort;
    • dra på seg ein skade
  • dra på åra
  • dra seg
    1. dovne seg
      • han låg og drog seg på morgonen
    2. kare seg, kreke seg
      • han drog seg bort til glaset;
      • ho drog seg fram til døra;
      • dei drog seg opp av senga
    3. fjerne seg fra ein stad, ein situasjon, eit selskap eller liknande
      • troppane drog seg attende til trygg grunn;
      • fleire drog seg tidleg attende til romma sine;
      • etter istida drog isen seg attende;
      • han merka at ho drog seg unna han;
      • kan du sjå å dra deg vekk?
    4. lide (1, 1), gå (1, 10)
      • klokka dreg seg mot midnatt;
      • det drog seg mot kveld
  • dra seg attende
    bryte sambandet med omgangskrins eller liknande
  • dra seg bort
    flytte seg;
    kreke seg
    • han drog seg bort til glaset
  • dra seg fram
    flytte seg;
    kreke seg
    • han drog seg fram til døra
  • dra seg til
    1. gå mot eit høgdepunkt;
      bli alvor, spisse seg til
      • kampen vil dra seg til også om tredjeplassen
    2. kome seg, friskne
      • han drog seg til att etter feberen
  • dra seg unna
    bryte sambandet med omgangskrins eller liknande
  • dra seg ut
    avslutte arbeid, innsats eller liknande;
    ikkje lenger delta i
    • dra seg ut av krigen;
    • dra seg ut av selskapslivet
  • dra til
    1. stramme
      • ho drog til tauet
    2. slå (nokon), gje eit slag
      • dra til nokon midt i ansiktet
  • dra til ansvar
    gjere (nokon) ansvarleg
  • dra ut
    1. vare lenge
      • etteforskinga dreg ut
    2. hale ut;
      dryge
      • spelarane dreg ut tida
  • kome dragande med
    fortelje, presentere (noko uønskt)
    • kome dragande med ei historie;
    • kome dragande med kritikk
Artikkelside

ulltrøye

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

trøye laga av ull (1), ofte brukt under andre klede for ekstra varme
Artikkelside

ullklede

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

Artikkelside

ulasteleg

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som ikkje kan lastast (2;
    som ikkje kan kritiserast eller klandrast;
    Døme
    • han snakkar ulasteleg fransk;
    • ingen er ulasteleg;
    • ho er ulasteleg i den saka
  2. særleg brukt om utsjånad eller klede: pen og ordentleg;
    i samsvar med regelverket
    Døme
    • påkledninga var ulasteleg
Artikkelside

vaskerom

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

rom med utstyr til vasking av klede
Døme
  • bad og vaskerom vegg i vegg
Artikkelside

vaske

vaska

verb

Opphav

norrønt vaska

Tyding og bruk

  1. gjere rein med vatn og oftast såpe;
    Døme
    • vaske klede;
    • han vaskar hendene sine;
    • ho vaska seg i andletet;
    • eg har vaska over golvet
  2. vinne metall av lause jordartar med å bruke rennande vatn
    Døme
    • vaske ut gull frå elvesanden
  3. Døme
    • sjøane vaska over båten;
    • bølgjene vaska fleire passasjerar over bord
  4. fjerne eller rette på noko;
    jamfør språkvaske
  5. endre noko til å bli tilsynelatande lovleg eller betre;
    Døme
    • vaske svarte pengar

Faste uttrykk

  • som har vaska seg
    av god sort eller kvalitet
  • vaske ned
    vaske grundig;
    ha storreingjering
    • vaske ned huset
  • vaske opp
    vaske tallerkar, bestikk og anna;
    ta oppvasken
    • hjelpe til med å vaske opp
Artikkelside

varselfarge

substantiv hokjønn eller hankjønn

Tyding og bruk

  1. særmerkt farge hos dyr, særleg insekt
  2. avstikkande farge på klede eller utstyr, brukt for å bli sett
    Døme
    • gult og raudt er varselfargar;
    • hjelpemannskapet er kledd i lett synlege varselfargar
Artikkelside