Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
251 treff
Bokmålsordboka
1
oppslagsord
kvik
,
kvike
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
jamfør
kvikk
;
opprinnelig ‘levande kjøt’
Betydning og bruk
levende kjøtt under neglene eller i indre del av hov eller klauv
Eksempel
skjære inn i kviken
Artikkelside
Nynorskordboka
250
oppslagsord
kjøt
,
kjøtt
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
kjǫt
Tyding og bruk
muskelvev (og feittvev) hos menneske og dyr
muskelvev (med feitt, bein og bindevev) av slakta pattedyr og fuglar, brukt som mat
Døme
fisk og
kjøt
;
rått
kjøt
;
reinskore
kjøt
;
ete
kjøt
til middag
;
kjøtet skal trekkje på svak varme
blautdelar av fisk, skaldyr
eller
krypdyr
Døme
kjøt
av hummar
;
auren var raud og fin i kjøtet
mjukt, saftrikt vev i planter
Døme
ei frukt med saftig kjøt
i bibelmål:
lekam
,
kropp
;
menneskenatur
;
til skilnad frå
ånd
(1)
og
sjel
(2)
Døme
ånda er villig, men kjøtet er veikt
Faste uttrykk
av kjøt og blod
levande
;
med kjensler og vanlege reaksjonar
eg er berre eit menneske av
kjøt
og blod
få kjøt på beina
leggje på seg
utvide ei sak eller konkretisere henne
prosjektet må få meir kjøt på beina før vi kan realisere det
kjøt og blod
eige avkom
;
barn
ho er mitt eige kjøt og blod
Artikkelside
kjøte
,
kjøtte
kjøta, kjøtta
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
samle flesk
Faste uttrykk
kjøte seg
få kjøt på seg, bli fyldig
Artikkelside
mølje
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
mylja
‘knuse’
;
av
mylje
Tyding og bruk
rett av flatbrød bløytt i varm kjøt-
eller
fiskekraft med feitt i
nordnorsk rett av kokt torsk, lever og rogn
rotete mengd
;
klyngje
(
1
I
, 1)
,
røre
(
1
I
, 2)
Døme
lage mølje
;
spelarane vart liggjande i ei mølje framfor mål
Artikkelside
storfekjøt
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
kjøt av
storfe
(nytta som menneskeføde)
Artikkelside
spekke
spekka
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
stikke noko, særleg fleskestrimlar, i kjøt som skal steikjast
Døme
spekke ei steik
;
spekke fileten godt med persille
fylle fuger
Døme
spekke ein mur
fylle rikeleg
Døme
programmet var spekka med gode innslag
brukt som adjektiv: full
;
jamfør
fullspekka
Døme
ha ei spekka lommebok
Artikkelside
fisk
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
fiskr
Tyding og bruk
virveldyr som lever i vatn og pustar med gjeller
Døme
det var sju fiskar i garnet
;
haiane høyrer til fiskane
brukt i ikkje-teljeleg tyding:
få mykje fin fisk
;
fisken er ikkje på bit
matvare av
fisk
(
1
I
, 1)
Døme
kokt fisk
;
ha fisk til middag
kjøt
(1)
av
fisk
(
1
I
, 1)
Døme
auren er raud i fisken
i astrologi: person som er fødd i stjerneteiknet Fiskane (mellom den 19. februar og 20. mars)
Døme
ho er fisk
Faste uttrykk
falle i fisk
mislykkast
fast i fisken
spenstig, stø
bilen er stramt sett opp og fast i fisken
som ikkje gjev etter for press
han må vere tydeleg på kva han vil, vere fast i fisken
frisk som ein fisk
heilt frisk
kald fisk
hard og omsynslaus person
korkje fugl eller fisk
korkje det eine eller det andre
laus i fisken
veik, slapp
ta for god fisk
godta som godt nok
trivast som fisken i vatnet
vere i sitt rette element
;
ha det bra
Artikkelside
elg
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
elgr
Tyding og bruk
stort, gråbrunt
hjortedyr
der hannen har skovlforma horn
;
Alces alces
Døme
elgen blir kalla skogens konge
;
felle elg
;
vi fekk tildelt løyve til jakt på sju elgar
brukt i ikkje-teljeleg tyding:
talet på elg har auka
kjøt eller slakt av
elg
(1)
;
elgkjøt
Døme
vi skal ha elg til middag
Artikkelside
kvit
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
hvítr
Tyding og bruk
med same farge som nyfallen snø (eit fargeinntrykk som kjem fram når mest alt lyset blir kasta attende)
Døme
kvit skjorte
;
teikne på kvitt papir
;
det kvite huset
;
smile med kvite tenner
;
ete fiskebollar i kvit saus til middag
;
bli heilt kvit i håret
som etterledd i ord som
drivkvit
snøkvit
om person eller folkegruppe: som har medfødd lys hudfarge
;
jamfør
brun
(
2
II
, 2)
og
svart
(
2
II
, 2)
Døme
kvite menn frå Europa
;
det kvite mindretalet i Sør-Afrika
brukt som substantiv:
det økonomiske gapet mellom kvite og svarte i USA
om person: med unormalt lys hudfarge, til dømes på grunn av sinnsrørsle eller hardt strev
Døme
vere kvit av sinne
;
vere kvit og bleik av inneliv
om pengar: tent på lovleg måte
;
til skilnad frå
svart
(
2
II
, 9)
Døme
kvitt arbeid
;
svarte og kvite pengar
brukt som adverb:
betale kvitt
;
forbrukarane kjøper stadig fleire tenester kvitt
brukt som substantiv: sjakkspelar med kvite brikker
Døme
kvit vinn med eit overraskande trekk
;
springaren til kvit vart sett ut av spel
om eldre forhold, brukt som substantiv: antirevolusjonær, antikommunistisk (etter den kongelege franske lilja)
Døme
kampen mellom dei raude og dei kvite
Faste uttrykk
det kvite i auga
den kvite senehinna i auga
ho var så sint at vi berre såg det kvite i auga
gå kvit
om sjø eller bølgjer: ha skumtoppar
sjøen går kvit
heise det kvite flagget
overgje seg
kvit brur
brur kledd i kvitt
ho skal stå kvit brur
kvit elefant
noko dyrt og unyttig
kvit fisk
fisk som er kvit i kjøtet, til dømes torsk og sei
kvit jul
jul med snø
kvit lygn
lygn for å spare nokon for ei lei sanning
;
naudlygn
kvit magi
hekseri og trolldom som ikkje skader andre
kvit månad
månad utan alkoholbruk
kvit slavehandel
handel med personar med lys hudfarge, særleg kvinner, som blir selde som billig arbeidskraft eller til prostitusjon
kvit som eit laken
svært bleik
han vart kvit som eit laken i andletet
kvitt brød
finbrød
kvitt flagg
parlamentærflagg
kvitt gull
legering av gull, kopar, sink og nikkel som er mykje brukt i smykke
kvitt kjøt
kjøt frå fjørfe, særleg kylling og kalkun
forbruket av kvitt kjøt har auka
på det kvite lerretet
på filmduken, ved filmen
skyte ein kvit pinn etter
gje opp som tapt
;
gje opp vona om
Artikkelside
boken
adjektiv
Vis bøying
Opphav
truleg
samanheng
med
bake
Tyding og bruk
særleg
om kjøt, fisk og høy:
halvtørr
, ihopskrokken
Artikkelside
slakt
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
;
jamfør
slakte
Tyding og bruk
det å avlive (hus)dyr
;
slakting
Døme
kjøpe dyr til slakt
;
selje dyr til slakt
dyr som skal slaktast
eller
er slakta
Døme
levande slakt
;
hovudet skal sitje på slaktet
kjøt eller flesk av slakta dyr
Døme
kjøpe slakt
det å myrde eller drepe menneske
Døme
regelrett slakt av sivile
hard kritikk
;
knusande dom
Døme
det vart reint slakt av boka
Faste uttrykk
som eit slakt
heilt utmødd
eg låg som eit slakt på sofaen heile helga
;
han kryssa mållinja som eit slakt
Artikkelside
1
2
3
…
25
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
…
25
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100