Nynorskordboka
villkjøt, villkjøtt
substantiv inkjekjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| eit villkjøt | villkjøtet | villkjøt | villkjøta |
| eit villkjøtt | villkjøttet | villkjøtt | villkjøtta |
Tyding og bruk
øydelagt, daudt kjøt i sår