Avansert søk

28 treff

Bokmålsordboka 14 oppslagsord

kampsport

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

idrettsgren der to motstandere kjemper mot hverandre med slag, spark, grep og kast
Eksempel
  • kickboksing er en tøff kampsport

belte

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt belti; av latin balteus, balteum ‘sverdreim’

Betydning og bruk

  1. reim av tøy, lær eller metall;
    Eksempel
    • et belte om livet
  2. bånd med festeanordning til å sikre passasjerer i transportmiddel;
  3. midtre, smal del av menneskekroppen;
  4. beltelignende del av et område eller en overflate
    Eksempel
    • et belte av snø;
    • et belte av barskog
  5. Eksempel
    • det varme beltet
  6. i matematikk: del av kuleflate som avgrenses av to parallelle plan
  7. bånd (av gummi- eller stålledd) som ulike typer kjøretøy går på;
  8. i orientalsk kampsport: tegn på dyktighetsnivå
    Eksempel
    • ha blått belte i judo

Faste uttrykk

  • stramme/spenne inn beltet
    leve mer nøysomt
    • nedgangstiden førte til at mange måtte stramme inn beltet;
    • kommunen har strammet beltet i det nye budsjettet;
    • økonomien krever at landet spenner inn beltet
  • ha svart belte i
    • ha nådd et høyt nivå i (en viss kampsport)
    • i overført betydning, ironisk: være spesielt flink til
      • han har svart belte i shopping
  • slag under beltet
    • i boksing: ulovlig slag mot punkt under midjen
    • i overført betydning: utillatelig angrepsmetode

poengseier

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

seier som er vunnet ved at en (i en kampsport) har blitt tildelt flest poenger

judo

substantiv hankjønn

Opphav

fra japansk

Betydning og bruk

japansk kampsport hvor en prøver å kaste motstanderen ned på ryggen

kung-fu-film

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

type av film (1) hvor kampsport er et viktig element

karate

substantiv hankjønn

Opphav

fra japansk , av kara ‘åpen’ og te ‘hånd’

Betydning og bruk

japansk kampsport uten våpen, med raske slag og spark
Eksempel
  • han er nordisk mester i karate

kendo

substantiv hankjønn

Opphav

fra japansk , opprinnelig ‘sverdets vei’

Betydning og bruk

japansk kampsport som utøves med bambussverd

kickboksing

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Uttale

kikk-

Betydning og bruk

kampsport der både slag og spark mot overkroppen er tillatt;
jamfør thaiboksing

ha svart belte i

Betydning og bruk

Se: belte
  1. ha nådd et høyt nivå i (en viss kampsport)
  2. i overført betydning, ironisk: være spesielt flink til
    Eksempel
    • han har svart belte i shopping

gradere

verb

Opphav

fra middelalderlatin; av grad (1

Betydning og bruk

  1. dele inn i grader (1, nivå eller steg;
  2. Eksempel
    • gradere stønaden etter behovet
  3. stemple hemmelig
    Eksempel
    • gradere dokumenter og opplysninger
  4. stige i grad i kampsport gjennom en test av ferdigheter
    Eksempel
    • min datter skal prøve å gradere seg til svart belte i karate neste helg

Faste uttrykk

  • gradert lønnstillegg
    lønnstillegg som øker i takt med lønnen

Nynorskordboka 14 oppslagsord

kampsport

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

idrettsgrein der to motstandarar kjempar mot kvarandre med slag, spark, grep og kast
Døme
  • kickboksing er ein tøff kampsport

belte

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt belti; av latin balteus, balteum ‘sverdreim’

Tyding og bruk

  1. reim, band (1, 3) som tener til å halde noko fast eller i hop;
    Døme
    • bruke både belte og selar på buksa
  2. band med festegreie til å sikre passasjerar i transportmiddel; jamfør bilbelte og setebelte
  3. (smalare eller breiare) bandliknande stripe av eit område, ei (over)flate eller ein masse
    Døme
    • eit belte med barskog
  4. Døme
    • det varme beltet
  5. i matematikk: del av ei kuleflate avgrensa av to parallelle plan
  6. endelaust band (1, 4) (av stålplater) som ymse slag køyretøy går på;
  7. i orientalsk kampsport: teikn på dugleiksnivå
    Døme
    • blått, grønt belte i judo

Faste uttrykk

  • stramme/spenne inn beltet
    leve meir nøysamt
    • politikarane måtte stramme inn beltet;
    • dei har stramma beltet og løyst den økonomiske krisa;
    • vi oppmodar dei tilsette om å spenne inn beltet
  • ha svart belte i
    • ha nådd eit høgt nivå i (ein viss kampsport)
    • i overført tyding, ironisk: vere svært dugande til
      • han har svart belte i shopping
  • slag under beltet
    • i boksing: ulovleg slag mot punkt under midja
    • i overført tyding: feigt åtak

poengsiger

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

siger som er vunnen ved at ein (i ein kampsport) har fått flest poeng

kung-fu-film

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

type av film (1) der kampsport er eit viktig element;
jamfør kung-fu

karate

substantiv hankjønn

Opphav

frå japansk , av kara ‘open’ og te ‘hand’

Tyding og bruk

japansk kampsport utan våpen, med raske slag og spark
Døme
  • ho trener karate ein time i veka

kickboksing

substantiv hokjønn

Uttale

kikk-

Tyding og bruk

kampsport der både slag og spark mot overkroppen til motstandaren er tillatne;
jamfør thaiboksing

kendo

substantiv hankjønn

Opphav

frå japansk , opphavleg ‘krigsvegen’

Tyding og bruk

japansk kampsport der ein nyttar bambussverd

judo

substantiv hankjønn

Opphav

frå japansk

Tyding og bruk

japansk kampsport der ein freistar å kaste motstandaren ned på ryggen

ha svart belte i

Tyding og bruk

Sjå: belte
  1. ha nådd eit høgt nivå i (ein viss kampsport)
  2. i overført tyding, ironisk: vere svært dugande til
    Døme
    • han har svart belte i shopping

gradering

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å dele inn grader, nivå eller steg
    Døme
    • vurdere ei betre gradering og differensiering av stønaden
  2. det å stemple noko hemmeleg eller avgrense innsyn
  3. i kampsport: det å gjennomføre ein test i ferdigheiter for å stige i grad
    Døme
    • bestå graderinga og få høgare belte