Avansert søk

Vanleg søk

Bokmålsordboka 75 oppslagsord

ja 1

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt já

Betydning og bruk

det å si ‘ja’ eller på annen måte uttrykke samtykke, enighet eller aksept
Eksempel
- stamme fram et ja;
- gi noen sitt ja;
- få ja på tilbudet
stemme (1, 3) eller flertall av stemmer for et forslag
Eksempel
- et ja til oljeboring i nord

Artikkelside

ja 2

interjeksjon

Opphav

norrønt já

Betydning og bruk

brukt som samtykkende eller bekreftende svarord
Eksempel
- kommer du? Ja;
- ja takk;
- Ola! Ja, her er jeg;
- er du helt frisk? Ja da;
- ja, det er sikkert
brukt ved bekreftelse på noe en selv sier
Eksempel
- løgn, ja det er ordet;
- ja, så menn skal vi det;
- seire, ja det skal vi!
brukt sist i setning for å understreke et utsagn
Eksempel
- riktig, ja!
- var det du som gjorde det? Det var jeg, ja;
- nå går det bra, ja
brukt for å uttrykke tvil
Eksempel
- ja, hvem vet;
- ja, måtte du egentlig det?
- ja, nei, sannelig om jeg vet
brukt når en (utålmodig) innrømmer noe eller går med på noe
Eksempel
- ja da, ja da, som du vil;
- nå ja, la gå da
brukt når en konstaterer noe som en bare må finne seg i
Eksempel
- ja ja, så får vi vel gå, da
brukt for å innlede og framheve et utsagn
Eksempel
- ja, du er meg en fin fyr;
- ja, du kan bare prøve;
- ja, du er nå lik deg selv;
- ja, dette var store nyheter
brukt for å uttrykke at en avslutter noe
Eksempel
- ja, det var det;
- ja, så får du ha det, da
brukt for å uttrykke at en fastslår eller fastholder noe
Eksempel
- ja, nå skal det bli godt med mat;
- denne rampen, ja, jeg kaller dem ramp;
- ja, vi elsker dette landet
brukt for å konstatere en kjensgjerning
Eksempel
- ja, bare skjenn; det gjør ikke meg noe;
- akk ja, vi begynner å bli gamle
brukt mellom to ledd for å angi en stigning i uttrykket
Eksempel
- hun var rolig, ja helt avslappet;
- han var sint, ja rasende

Faste uttrykk

si ja og amen
være (veldig) enig i, gå med på noe
de sa ja og amen til alt hun foreslo
si ja og ha
ikke (ville) gi noe tydelig svar;
jamfør jaha
takke ja
ta imot
takke ja til tilbudet;
alle de inviterte har takket ja

Artikkelside

tekke 4

verb

Opphav

norrønt þek(k)ja

Betydning og bruk

legge tak på hus
dekke eller kle hustak med et lag av noe (for eksempel torv eller steinheller)
Eksempel
- tekke et hus med torv

Artikkelside

si 3

verb

Opphav

norrønt segja

Betydning og bruk

uttrykke med ord eller tale;
ytre (3, uttale (2, 1)
Eksempel
- si noe morsomt;
- hun sier at det regner;
- sa du noe?
- han sa god natt til oss;
- de har knapt sagt et ord i hele dag
fortelle;
meddele, varsle
Eksempel
- folk sier han drikker;
- ikke si det til noen;
- det blir sagt at det spøker her
uttrykke (2);
bety
Eksempel
- hva vil kunstneren si med dette kunstverket?
- navnet sier meg ingenting
framføre en personlig vurdering;
erklære, hevde, mene
Eksempel
- jeg kan ikke si jeg liker det;
- hva sier du til dette?
- hva vil folk si?
avtale (1, 1), fastsette
Eksempel
- la oss si i morgen klokka ni;
- da sier vi det sånn
gi lyd;
sende ut en lyd
Eksempel
- pang, sa pistolen;
- kua sier mø
spå;
varsle
Eksempel
- det gikk som hun sa;
- var det ikke det jeg sa;
- det er ikke godt å si hva hun forstod

Faste uttrykk

det vil si
med andre ord;
det betyr;
forkortet dvs.
første termin, det vil si januar, februar og mars
du kan så si
det har du rett i
for å si det med
for å sitere
for å si det med Aasen: «Gjev eg var i eit varmare land!»
ha noe å si
ha betydning eller innflytelse;
være viktig
seieren hadde noe å si på motivasjonen til spillerne;
alder har ikke noe å si i denne sammenhengen
kort sagt
med få ord, i sammendrag
kort sagt var det en genial idé;
kort sagt må vi bry oss mer om hverandre
lettere sagt enn gjort
vanskeligere å utføre enn det ser ut til
å skrive en bok er lettere sagt enn gjort
si fra
gi beskjed om;
melde, varsle
hun sa fra om at hun ikke kunne komme;
sier du fra når du går?
si fra seg
gi avkall på;
gi opp
han sa fra seg vervet som leder
si fram
presentere et dikt, en bønn eller lignende utenat;
deklamere (1)
han sa fram et vers for klassen
si ja
være enig, godkjenne
si opp
- avskjedige en arbeidstaker
  bedriften måtte si opp flere ansatte
- gi beskjed om at en avslutter et arbeidsforhold
  jeg har sagt opp jobben min
- avslutte eller avbestille et abonnement, en kontrakt eller lignende
  han sa opp avisen
si på
utsette på;
kritisere, innvende mot
det er ingenting å si på stilen hennes;
sjefen hadde mye å si på arbeidet vårt;
det var lite å si på arbeidslysten
som sagt
brukt for å referere til eller oppsummere noe som nylig har blitt sagt tidligere
som sagt kan vi spare mye penger på denne måten;
målet vårt er, som sagt, å arrangere en vellykket festival
som sagt, så gjort
slik det ble planlagt eller avtalt, ble det også utført, ofte raskt og effektivt
så å si
nesten, bortimot
stadion var så å si fullsatt

Artikkelside

slå 2

verb

Opphav

norrønt slá

Betydning og bruk

brått føre en hånd eller noe en holder (med stor kraft) mot noe eller noen og treffe;
dunke eller støte til noe (så det smeller);
hamre, banke
Eksempel
- hun slo meg i ansiktet;
- de har slått ham helseløs;
- han slår neven i bordet;
- slå hesten med svepe;
- slå noe i stykker;
- slå i en spiker;
- slå asken av sigaretten
ufrivillig støte kraftig mot noe (og få vondt eller bli skadet)
Eksempel
- hun har falt og slått hodet
vinne over;
beseire
Eksempel
- fienden er slått;
- han slo alle konkurrentene i hekkeløpet
påvirke med maktmiddel;
tvinge, presse
Eksempel
- slå angrepet tilbake;
- de slo fienden på flukt
ha kraftig virkning
Eksempel
- et teaterstykke som virkelig slår
brått få til å innse;
jamfør slående
Eksempel
- det slo meg at dette var noe å satse på;
- en plutselig tanke slår ham
skjære eller kutte gress, korn eller lignende med redskap som ljå, slåmaskin eller gressklipper
Eksempel
- slå gresset med ljå;
- de har slått enga
gjøre slaglignende bevegelser som lager smell eller annen lyd;
dunke, slamre, brake
Eksempel
- vinduet står og slår;
- tordenen slo;
- klokka slår;
- slå takten;
- slå alarm;
- slå på tromme;
- seilene slo friskt i vinden;
- hjertet slo hardt og fort
gjøre ett eller flere rykk, sleng eller kast med en kroppsdel
Eksempel
- fuglen slår med vingene;
- hesten slo bakut
trykke eller hamre på et apparat eller instrument
Eksempel
- slå inn 200 kr på kassaapparatet;
- slå hardt på tangentene
lage eller få i stand ved å hamre og banke
Eksempel
- slå en tunnel;
- slå leir
lage en bestemt form på noe ved å knytte, bende, streke opp eller lignende
Eksempel
- slå krøll på halen;
- slå knute på seg;
- slå en knute;
- jeg slo en sirkel rundt Bergen på kartet
binde, legge, slenge eller kaste noe rundt noe
Eksempel
- slå papir rundt noe;
- slå et tau rundt seg;
- han slo armene rundt halsen på hesten
helle væske eller masse med en brå bevegelse;
tømme
Eksempel
- slå en bøtte vann på varmen;
- slå i seg en dram
bevege noe brått så det kommer i en ny stilling
Eksempel
- slå øynene ned;
- slå døra igjen
styrte, strømme, komme farende (brått og med kraft)
Eksempel
- bølgene slo over båten;
- regnet slår mot vinduet;
- flammene slo i været;
- en rar lukt slår mot oss

Faste uttrykk

slå an
bli populær;
fenge
teknologi som slår an
slå an på
flørte med
slå av
- stanse apparat, innretning eller motor ved å trykke eller vri på bryter, tast eller lignende;
  skru av
  slå av lyset;
  de slo av tv-en;
  jeg har slått av motoren
- brukt i uttrykk for å prate, vitse, skrøne og lignende
  slå av en prat;
  han smilte og slo av en spøk
slå av på
gjøre mindre i størrelse, tall eller intensitet;
redusere, minke
slå av på farten;
slå av på prisen;
de har slått av på kravene
slå bort
ikke ville snakke om eller tenke på
hun slo det bare bort med en spøk
slå et slag for
gå energisk inn for;
kjempe for
slå et slag for kortreist mat
slå fast
konstatere
retten har slått fast at forklaringen er troverdig
slå feil
mislykkes
analysen har slått feil
slå fra seg
- forsvare seg
  laget kan virkelig slå fra seg
- slutte å tenke på
  den tanken kan du bare slå fra deg
slå frampå om
ymte om;
begynne å snakke om;
nevne
slå følge
gå eller reise sammen
de slo følge hjem;
hun slår følge med kjæresten
slå gjennom
bli anerkjent (som kunstner, forfatter eller lignende)
bandet slo gjennom internasjonalt i fjor
slå i hjel
- drepe
- bli kvitt;
  få unna
  slå i hjel tiden med dataspill
slå inn
- knuse eller ødelegge med et kraftig slag innover
  slå inn døra
- om dør, vindu og lignende: svinge innover
  dører som slår inn
- velte eller strømme inn i eller over noe
  bølgene slo inn i båten;
  røyken slår inn i rommet
- begynne plutselig og voldsomt;
  bryte løs
  finanskrisen slo inn i 2008
- taste inn
  slå inn prisen
slå inn på
begynne med
slå inn på noe annet
slå lag med
gå sammen med
slå ned
- slå en person så hardt at hen går over ende og blir skadd
  han ble slått ned på et utested
- nedkjempe;
  knuse (2)
  opprøret ble slått ned
- om lyn: treffe
  lynet slo ned i hytta
- om tanke, følelse eller hendelse: treffe brått og uventet med stor kraft
  tanken slo ned i meg
slå ned på
- straffe;
  bekjempe
  politiet slår ned på kriminalitet
- redusere
  vi måtte slå ned på utgiftene
slå om
- skifte
  slå om til engelsk
- om vær: endre seg (brått)
  det har slått om til mildvær
slå om seg med
stadig bruke mye av noe;
strø om seg med
slå om seg med penger;
han slo om seg med vittigheter
slå opp
- åpne
  slå opp øynene;
  han slo opp vinduet
- åpne bok eller annen trykksak for å finne en opplysning
  slå opp i ordboka
- publisere med store underskrifter
  saken ble slått stort opp
- gjøre slutt på kjærlighetsforhold
  hun slo opp med ham;
  de har slått opp
- om sår eller brudd: åpne seg igjen som resultat av fall, slag eller lignende
  slå opp en gammel skade
slå på
sette i gang apparat, innretning eller motor ved å trykke eller vri på bryter eller tast;
skru på
slå på lyset;
han slo på radioen
slå sammen
- lukke eller folde sammen
  slå sammen en bok;
  hun har slått sammen paraplyen
- binde sammen til én enhet
  slå sammen kommuner
slå seg
- støte en del av kroppen så hardt mot noe at det gjør vondt
  han falt og slo seg;
  slå seg fordervet
- bli skeiv;
  vri seg
  døra har slått seg
- bli fuktig eller rimete
  muren har slått seg på innsiden
slå seg av
om apparat eller innretning: bli satt ut av funksjon;
koble seg ut
ovnen slår seg av automatisk
slå seg fram
arbeide eller streve seg fram til en bedre posisjon;
lykkes
slå seg løs
riktig more seg
slå seg ned
- sette seg
  slå seg ned ved bordet
- bosette seg
  slå seg ned i bygda
slå seg opp
komme ovenpå;
lykkes
slå seg på
- om apparat eller innretning: bli satt i funksjon;
  koble seg inn
  ovnen slo seg på
- begynne med
  slå seg på fiskeoppdrett
slå seg til
bli værende;
slå seg til ro
de slo seg til i dalen
slå stort på
leve flott;
sløse
slå til
- gi noe eller noen et slag
  han slo til meg
- gripe (hardt) inn;
  gå til aksjon
  politiet slo til mot demonstrantene
- hende plutselig;
  inntreffe
  det slo til med kulde
- gjøre noe på en (uventet) flott måte
  han slo til med tre mål på ni minutter
- akseptere et tilbud;
  godta, si ja
  vi slo til og kjøpte huset
- gå i oppfyllelse;
  bli som ventet
  prognosene har slått til
- gi godt resultat (i jordbruk, jakt eller fiske)
  fisket slo til
slå under seg
få herredømme over;
ta makt over;
legge under seg
de slo under seg store landområder
slå ut
- knuse eller ødelegge med et kraftig slag
  slå ut en vindusrute;
  han slo ut en tann
- vinne over;
  konkurrere ut
  bli slått ut i en turnering;
  japansk fotoindustri slår ut den amerikanske
- sette ut av spill
  være helt slått ut av varmen
- gjøre en brå bevegelse utover
  slå ut med armene;
  fuglen har slått ut vingene
- gi positivt resultat på test eller prøve
  promilletesten slo ut
- få en bestemt virkning;
  føre til
  dette vil slå ut i høyere priser
- brått komme fram og vise seg
  eksemet slo ut;
  frustrasjon som slår ut i sinne
- tømme ut væske eller masse
  slå ut vaskevannet
- om dør, vindu og lignende: svinge utover
  dører som slår ut

Artikkelside

på sekundet

Betydning og bruk

med det samme;

presis;

Se: sekund

Eksempel

hun takket ja på sekundet;
han møter alltid på jobb på sekundet

Artikkelside

sekund 2

substantiv intetkjønn

Opphav

fra middelalderlatin, forkorting av pars minuta secunda ‘annen forminskelsesgrad’

Betydning og bruk

tidsenhet som tilsvarer ¹⁄₆₀ av et minutt;
symbol s;
forkortet sek
Eksempel
- 1 minutt = 60 sekunder
svært kort stund;
øyeblikk (1)
Eksempel
- jeg er der om to sekunder
vinkelenhet som svarer til ¹⁄₃₆₀₀ av en grad

Faste uttrykk

i siste sekund
så vidt tidsnok;
i siste liten
hun trakk seg som kandidat i siste sekund
på sekundet
med det samme;
presis
hun takket ja på sekundet;
han møter alltid på jobb på sekundet

Artikkelside

visst

adverb

Opphav

nøytrum av viss (

Betydning og bruk

brukt trykksterkt: helt sikkert
Eksempel
- visst er det sant;
- visst har det blitt fint der;
- ja visst!
- jo visst!
- nei visst!
brukt trykklett: sannsynligvis, trolig, visstnok
Eksempel
- det var visst i fjor;
- det er visst sant
brukt trykklett i ironiske uttalelser
Eksempel
- han mente visst at jeg var farlig
brukt trykklett om noe en nettopp er blitt oppmerksom på
Eksempel
- det har visst begynt å regne;
- det har jeg visst ikke tenkt på

Faste uttrykk

så visst
uten tvil;
visselig
så visst kan hun svømme;
jeg er så visst ikke den første som sier dette

Artikkelside

vel 3

adverb

Opphav

norrønt vel, trykktungt i betydning 1–5, trykklett i betydning 6–8; trolig beslektet med vilje

Betydning og bruk

godt (1, bra
Eksempel
- være vel og bra;
- gjøre vel mot noen;
- vel bekomme!
- vel møtt!
- føle seg vel;
- komme vel med;
- stå vel til
nøye (1, grundig
Eksempel
- tenke seg vel om;
- se vel etter
rikelig, fullt ut
Eksempel
- vente både vel og lenge;
- talen var vel lang – i lengste laget;
- 50 kg og vel så det;
- vel hundre deltakere – litt over hundre;
- lønnen var vel fortjent
riktignok, rett nok
Eksempel
- vel er det vanskelig, men ikke umulig
som konstatering, oppsummering
Eksempel
- hva er det dere har som de andre mangler? Entusiasme, vel!
- vel, så sier vi det slik;
- ja vel, som du vil;
- vel, har du mer å si?
for å uttrykke noe som synes opplagt: da (3, 5)
Eksempel
- hva er vel bedre enn at …;
- det ser du vel!
for å uttrykke det sannsynlige: nok (1, trolig, ventelig
Eksempel
- de greier det vel;
- slikt kan vel skje;
- det blir vel til at vi reiser
om noe en ønsker bekreftet, klarlagt
Eksempel
- du kommer vel i kveld?
- du er vel ikke syk?
- i utrop:
  det kan da vel aldri være dyrlegen!

Faste uttrykk

så vel som
like fullt som;
i tillegg til
kunnskapen er nyttig i jobben så vel som i dagliglivet;
kurset er nyttig for erfarne så vel som nybegynnere
vel å merke
legg særlig merke til dette
du kan gå ut og leke, vel å merke når du har ryddet på rommet ditt

Artikkelside

ubetinget, ubetinga

adjektiv

Betydning og bruk

uten forbehold;

absolutt;

jamfør betinget (2)

Eksempel

svare et ubetinget ja

Faste uttrykk

ubetinget dom
i jus: dom som må sones
ubetinget fengsel
fensgselsstraff som må sones

Artikkelside

Nynorskordboka 81 oppslagsord

ja 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt já

Tyding og bruk

det å seie ‘ja’ eller på annan måte uttrykkje samtykke, semje eller aksept
Døme
- kviskre eit ja;
- eg tek ja for eit ja;
- få ja på tilbodet
røyst (3) eller fleirtal av røyster for eit framlegg
Døme
- det vart eit ja i uravrøystinga

Artikkelside

ja 2

interjeksjon

Opphav

norrønt já

Tyding og bruk

brukt som samtykkjande eller stadfestande svarord
Døme
- kjem du? Ja;
- ja takk;
- Marta? Ja, her er eg;
- ja, det er sikkert
brukt ved stadfesting av noko ein sjølv seier
Døme
- dette vil eg gjere annleis. Ja, så menn vil eg det;
- vinne, ja, det skal vi!
brukt sist i setninga for å streke under si eiga utsegn
Døme
- no går det bra, ja!
- riktig, ja!
- var det verkeleg du som hadde gjort det? Det var eg, ja;
- det er sant, ja
brukt for å uttrykkje tvil
Døme
- ja, kven veit;
- ja, måtte du eigenleg det?
- ja, nei, sanneleg om eg veit
brukt når ein (utolmodig) vedgår noko eller går med på noko
Døme
- ja, ja, ja, eg kjem no;
- ja da, ja da, la oss gjere som du vil
brukt når ein konstaterer noko som ein berre må finne seg i
Døme
- ja ja, så får vi vel gå, da
brukt for å innleie og framheve ei utsegn
Døme
- ja, dette skulle vere noko for deg;
- ja, her er det skjedd store endringar!
- ja, du kan berre prøve!
brukt for å uttrykkje at ein avsluttar noko
Døme
- ja, det var no det;
- ja, så får du ha det, da
brukt for å uttrykkje at ein slår fast eller held fast på noko
Døme
- ja, no skal det verkeleg bli godt med mat;
- dei ter seg som rein pøbel. Ja, eg seier pøbel
brukt for å slå fast ei kjensgjerning
Døme
- akk ja, no er snart sommaren gått i år òg;
- å ja, du slår òg!
brukt mellom to ledd for å få fram ei stiging i intensitet
Døme
- han er sparsam, ja reint gjerrig

Faste uttrykk

seie ja og amen
gå med på noko (utan atterhald)
til dette kan eg berre seie ja og amen
seie ja og ha
ikkje (vilje) gje noko tydeleg svar;
jamfør jaha
takke ja
ta imot
takke ja til tilbodet;
eg vart invitert og takka ja

Artikkelside

tekkje 2, tekke 4

tekkja, tekka

verb

Opphav

norrønt þek(k)ja

Tyding og bruk

leggje tak på eit hus
dekkje eller kle hustak med eit lag av noko (til dømes torv eller steinheller)
Døme
- tekkje taket med fliser

Artikkelside

seie

seia

verb

kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt segja

Tyding og bruk

uttrykkje med ord eller tale;
ytre (3, uttale (1, 1)
Døme
- ho seier at det regnar;
- vil du seie noko?
- han sa god natt;
- ho har ikkje sagt eit ord i heile dag
fortelje;
melde (3, 2), varsle (1)
Døme
- folk seier han drikk;
- ikkje sei det til nokon;
- dei seier at det spøkjer her;
- kan du seie at eg kjem for seint i dag?
uttrykkje (2);
bety
Døme
- kva vil kunstnaren seie med dette verket?
- dette sa meg ingenting
gje ei personleg fråsegn;
hevde, meine
Døme
- kva seier du til dette?
- eg kan ikkje seie eg liker det;
- kva vil folk seie?
avtale (2, 1), fastsetje
Døme
- så seier vi 1500 kr for arbeidet;
- lat oss seie det slik
gje lyd;
sende ut lyd
Døme
- bang, sa geværet;
- grisen seier nøff
spå;
varsle
Døme
- det gjekk som han sa;
- var det ikkje det eg sa!
- det er ikkje godt å seie kva ho meiner

Faste uttrykk

det vil seie
med andre ord;
det inneber;
forkorta dvs.
eg kan ikkje, det vil seie at du må dra;
vil det seie at du er usamd?
du kan så seie
det har du rett i
for å seie det med
for å sitere
for å seie det med Ibsen: «Evig eies kun det tapte!»
ha noko å seie
ha innverknad, vere viktig
alder har ikkje noko å seie i denne samanhengen;
det er ho som har noko å seie i denne bygda
lettare sagt enn gjort
vanskelegare å gjere enn det ser ut til
å skrive ei bok er lettare sagt enn gjort
seie av
fortelje, melde;
varsle noko
du får seie av når du vil gå
seie fram
presentere eit dikt, ein bøn eller liknande utanåt;
deklamere (1)
seie fram eit dikt
seie frå
gje beskjed om;
fortelje til nokon
har du sagt frå om møtet i morgon?
eg seier frå når eg går
seie frå seg
gje (munnleg) avkall på
eg seier frå meg stillinga mi som ordførar
seie føre
rettleie, lære;
instruere
ho sa føre korleis dei skulle gjere oppgåva
seie ja
vere samd, godkjenne
seie opp
- avsetje ein arbeidstakar frå ei stilling
  verksemda måtte seie opp halvparten av arbeidstakarane
- gje beskjed om at ein avsluttar eit arbeidsforhold
  eg har sagt opp jobben min
- avslutte eller avbestille eit abonnement, ein kontrakt eller liknande
  ho sa opp avisa
seie på
innvende mot;
kritisere, utsetje på
kvaliteten var det ingenting å seie på;
ho hadde lite å seie på innsatsen;
denne oppgåva var det mykje å seie på!
seie til
gje beskjed om;
fortelje, melde;
seie frå
du må seie til kor du går
som sagt
brukt for å referere til eller oppsummere noko som har blitt sagt tidlegare
som sagt kan vi tene mykje pengar på denne måten;
eg har, som sagt, nett flytta
som sagt, så gjort
slik det vart planlagt eller avtalt, vart det også utført, ofte raskt og effektivt
stutt/kort sagt
i samandrag;
med få ord
stutt sagt er det ein dårleg idé;
vi må kort sagt bry oss meir om kvarandre
så å seie
nesten;
bortimot
snøen er så å seie heilt borte

Artikkelside

slå 2

verb

Opphav

norrønt slá

Tyding og bruk

brått føre ei hand eller noko ein held (med stor kraft) mot noko eller nokon og råke;
dunke eller støyte til noko (så det smell);
hamre, banke
Døme
- han slo meg i magen;
- ho slo guten på kinnet;
- dei har slått henne helselaus;
- slå til nokon;
- han slår neven i bordet;
- slå noko i filler;
- slå i ein spikar;
- slå ball
uviljande støyte kraftig mot noko (og få vondt eller bli skadd)
Døme
- ho datt og slo hovudet;
- han har slått av ei framtann
vinne over;
sigre (1)
Døme
- slå fienden;
- heimelaget slo Brann
påverke med maktmiddel;
tvinge, presse
Døme
- slå åtaket attende;
- dei slo fienden på flukt
ha kraftig verknad
Døme
- ein film som verkeleg slår
brått få til å innsjå;
jamfør slåande
Døme
- ein frykteleg tanke slår henne;
- det slo meg at dette var rett
skjere eller kutte gras, korn eller liknande med reiskap som ljå, slåmaskin eller grasklippar
Døme
- slå gras;
- dei slo enga
gjere slagliknande rørsler som lagar smell eller annan lyd;
dunke, slamre, brake
Døme
- vindauget står og slår;
- tora slår;
- klokka slo;
- slå takta;
- slå på harpe;
- flagget slo i vinden;
- kjenne kor hjartet slår
gjere eitt eller fleire rykk, sleng eller kast med ein kroppsdel
Døme
- fuglen slår med vengene;
- ho slo med nakken
trykkje eller hamre på eit apparat eller instrument
Døme
- slå inn 100 kroner på kassaapparatet
lage eller få i stand ved å hamre og banke
Døme
- slå ein tunnel;
- slå leir
lage ei viss form på noko ved å knyte, bende, streke opp eller liknande
Døme
- slå krull på halen;
- slå ein knute;
- slå knute på seg;
- slå ein sirkel
binde, leggje, slengje eller kaste noko rundt noko
Døme
- slå eit tau rundt noko;
- slå papir rundt noko;
- ho slo armane rundt halsen på mora
helle væske eller masse med ei brå rørsle;
tømme
Døme
- slå ei bytte vatn på varmen;
- slå i seg ein dram
gjere ei brå rørsle så noko kjem i ei ny stilling
Døme
- slå auga ned;
- slå døra att
ruse, strøyme, kome farande (brått og med kraft)
Døme
- bårene slo over båten;
- regnet slår mot ruta;
- flammene slo i vêret;
- ei rar lukt slo mot oss

Faste uttrykk

slå an
bli omtykt;
fengje
filmen slo an
slå an på
flørte med
slå av
- stanse apparat, innretning eller motor ved å trykkje eller vri på brytar eller tast;
  skru av
  slå av lyset;
  ho har slått av radioen;
  han slo av omnen
- brukt i uttrykk for å prate, vitse, skrøne og liknande
  slå av ein prat;
  ho slo ofte av ein spøk
slå av på
gjere mindre i storleik, tal eller intensitet;
redusere, minke
slå av på farten;
dei slo av på krava
slå bort
ikkje vilje snakke om eller tenkje på
han slo bort tanken
slå eit slag for
ta eit ekstra tak for;
kjempe for
slå eit slag for miljøet
slå fast
konstatere
politiet slår fast at skadane er omfattande
slå feil
mislykkast
taktikken kan slå feil
slå frampå om
ymte om;
byrje å snakke om;
nemne
slå frå seg
- forsvare seg
  klubben slo frå seg i finalen
- gje opp tanken på
  dei måtte slå frå seg draumen om ei hytte
slå følgje
gå eller reise i lag
dei slår følgje til skulen;
han slo følgje med mora
slå gjennom
bli anerkjend (som kunstnar, forfattar eller liknande)
bandet slo gjennom internasjonalt
slå i hel
- drepe
- bli kvitt;
  få unna
  slå i hel tida med kortspel
slå i hop
- lukke eller falde i hop;
  slå saman (1)
  slå i hop boka;
  ho slo i hop paraplyen
- binde i hop til éi eining;
  sameine;
  slå saman (2)
  slå i hop kommunar
slå inn
- knuse eller øydeleggje med eit kraftig slag innover
  slå inn døra
- om dør, vindauge og liknande: svinge innover
  dører som slår inn
- velte eller strøyme inn i eller over noko
  vinden slår inn i rommet;
  båra slo inn i båten
- byrje brått og veldig;
  bryte laus
  den økonomiske krisa slo inn over landet
- taste inn
  slå inn prisen
slå inn på
byrje med
slå inn på ein politisk karriere
slå lag med
gå saman med
slå ned
- slå ein person så hardt at hen går over ende og blir skadd
  ho vart slått ned i ei mørk gate
- nedkjempe;
  knuse (2)
  slå ned ein demonstrasjon
- om lyn: råke
  lynet slo ned i nærleiken
- om tanke, kjensle eller hending: råke brått og uventa med stor kraft
  ein tanke slår ned i han
slå ned på
- straffe;
  kjempe mot
  skulen slo hardt ned på mobbing
- redusere
  sjåføren slo ned på farten
slå om
- skifte
  slå om til nordnorsk
- om vêr: endre seg (brått)
  det slo om til regn
slå om seg med
stadig bruke mykje av noko;
strø om seg med
ho slo om seg med framandord
slå opp
- opne
  slå opp auga;
  ho slo opp døra
- opne bok eller anna trykksak for å finne ei opplysning
  slå opp i ordboka
- publisere med store overskrifter
  saka vart slått stort opp
- gjere slutt på kjærleiksforhold
  ho slo opp med han;
  dei har slått opp
- om sår eller brot: opne seg igjen som resultat av fall, slag eller liknande
  slå opp ein gammal skade
slå på
setje i gang apparat, innretning eller motor ved å trykkje eller vri på brytar eller tast;
skru på
slå på lyset;
ho slo på pc-en
slå saman
- lukke eller falde saman;
  slå i hop (1)
  slå saman boka;
  ho slo saman paraplyen
- binde saman til éi eining;
  sameine;
  slå i hop (2)
  slå saman kommunar
slå seg
- støyte ein del av kroppen så hardt mot noko at det gjer vondt
  ho fall og slo seg
- bli skeiv;
  vri seg
  døra har slått seg
- bli fuktig eller rimete
  muren har slått seg på innsida
slå seg av
om apparat eller innretning: bli sett ut av funksjon;
kople seg ut
gatelyset slo seg av
slå seg fram
arbeide eller streve seg fram til ein betre posisjon;
lukkast
slå seg laus
retteleg more seg
slå seg med
bli med (til ein stad);
slå følge
slå seg ned
- setje seg
  slå seg ned i sofaen
- busetje seg
  slå seg ned i byen
slå seg opp
arbeide seg fram;
lukkast
slå seg på
- om apparat eller innretning: bli sett i funksjon;
  kople seg inn
  lyset har slått seg på
- byrje med
  slå seg på handel
slå seg til
bli verande;
slå seg til ro
dei har slått seg til i landet
slå stort på
leve flott;
sløse
slå til
- gje noko eller nokon eit slag
  ho slo til han
- gripe (hardt) inn;
  gå til aksjon
  ranarar slo til mot kiosken i natt
- hende plutseleg;
  inntreffe
  det slo til med rekordvarme i helga
- gjere noko på ein (uventa) flott måte
  bassisten slo til med glitrande spel
- akseptere eit tilbod;
  godta, seie ja
  vi slo til og kjøpte båten
- gå i oppfylling;
  bli som venta
  spådomane har slått til
- gje godt resultat (i jordbruk, jakt eller fiske)
  avlinga slo til i år
slå under seg
eigne til seg;
ta makt over;
leggje under seg
slå under seg store landområde
slå ut
- knuse eller øydeleggje med eit kraftig slag
  slå ut ei rute;
  ho fekk slått ut ei tann
- vinne over;
  konkurrere ut
  slå ut konkurrenten frå tevlinga
- setje ut av spel
  vere heilt slått ut av varmen
- gjere ei brå rørsle utover
  slå ut med armane
- gje positivt resultat på test eller prøve
  promilletesten slo ut
- få ei viss verknad;
  føre til
  auka kostnader slår ut i høgare prisar
- brått kome fram og vise seg
  sjukdomen har slått ut igjen;
  striden slo ut
- tøme ut væske eller masse
  slå ut mjølka
- om dør, vindauge og liknande: svinge utover
  dører som slår ut

Artikkelside

jabbe 1

jabba

verb

Opphav

opphavleg lydord; påverka av ja (

Tyding og bruk

tørrprate, vase (, 2);

jatte

Døme

han jabbar skrytande i veg

Artikkelside

tankefull

adjektiv

Tyding og bruk

som tenkjer alvorleg;

som er eller ser ut til å vere fordjupa i eit problem;

åndsfråverande

Døme

ein tankefull person;
sjå tankefull ut;
sende nokon eit tankefullt blikk

brukt som adverb:
- ja, det kan du seie, sa han tankefullt

Artikkelside

på sekundet

Tyding og bruk

med det same;

presis;

Sjå: sekund

Døme

ho takka ja på sekundet;
bussen kom på sekundet

Artikkelside

sekund 2

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

frå mellomalderlatin, forkorting for pars minuta secunda ‘andre minkingsgrad’

Tyding og bruk

tidseining som svarer til ¹⁄₆₀ minutt;
symbol s;
forkorta sek
Døme
- 1 minutt = 60 sekund
svært kort stund;
augeblink (1)
Døme
- eg er klar om to sekund
vinkeleining som svarer til ¹⁄₃₆₀₀ grad

Faste uttrykk

i siste sekund
så vidt tidsnok;
i siste liten
møtet vart avlyst i siste sekund
på sekundet
med det same;
presis
ho takka ja på sekundet;
bussen kom på sekundet

Artikkelside

takke 2

takka

verb

Opphav

norrønt þakka

Tyding og bruk

uttrykkje takksemd;
seie ‘takk’
Døme
- takke for hjelpa;
- ho takka for gåva;
- dei takkar for turen
gje noko eller nokon æra eller ansvaret for;
skulde
Døme
- det er mora å takke at ho er slik;
- eg har berre meg sjølv å takke

Faste uttrykk

takka vere
på grunn av;
som følgje av;
takk vere
det gjekk godt, takka vere bilbeltet
takke av
- trekkje seg tilbake;
  ta avskil;
  slutte (i arbeid)
  ho takka av etter mange år i styret
- ta avskil med (nokon som sluttar i arbeid)
  dei takka av gamle medarbeidarar
takke for seg
- ta avskil og seie ‘takk’
  gjestene takka for seg
- slutte å verke
  pc-en takka for seg
takke ja
ta imot
takke ja til tilbodet;
eg vart invitert og takka ja
takke nei
avslå
takke nei til tilbodet
takke seg til
like noko betre enn noko anna;
heller vilje ha
takke meg til den gamle ordninga

Artikkelside

Side 1 av 9

Resultat per side:

Avansert søk

Bokmålsordboka 75 oppslagsord

ja 1I

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

ja 2II

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

tekke 4IV

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

si 3III

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

slå 2II

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

på sekundet

Betydning og bruk

Eksempel

sekund 2II

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

visst

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

vel 3III

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

ja 1

ja 2

tekke 4

si 3

slå 2

sekund 2

vel 3

ja 1

ja 2

tekkje 2, tekke 4

slå 2

jabbe 1