Avansert søk

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

interpellere

verb

Opphav

gjennom fransk interpeller; fra latin interpellare ‘avbryte, komme med innvendinger’

Betydning og bruk

komme med en interpellasjon

interpellant

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk, av interpeller; jamfør interpellere

Betydning og bruk

person som setter fram en interpellasjon

Nynorskordboka 2 oppslagsord

interpellere

interpellera

verb

Opphav

gjennom fransk interpeller; frå latin interpellare ‘avbryte, setje fram innvendingar’

Tyding og bruk

kome med ein interpellasjon

interpellant

substantiv hankjønn

Opphav

frå fransk, av interpeller; jamfør interpellere

Tyding og bruk

person som set fram ein interpellasjon