Bokmålsordboka
interpellant
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en interpellant | interpellanten | interpellanter | interpellantene |
Opphav
fra fransk, av interpeller; jamfør interpellereBetydning og bruk
person som setter fram en interpellasjon