Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
12 treff

Bokmålsordboka 6 oppslagsord

instruere

verb

Opphav

fra latin ‘bygge, ordne, innrette, undervise’

Betydning og bruk

  1. gi opplæring;
    Eksempel
    • instruere i bruk av en ny maskin;
    • instruere skihoppere;
    • instruere skuespillere;
    • instruere i gammeldans
  2. gi pålegg om
    Eksempel
    • bli instruert om hva en skal gjøre
Artikkelside

instruksjon

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin; jamfør instruere

Betydning og bruk

  1. det å instruere;
    Eksempel
    • få instruksjon i noe;
    • stå for instruksjonen av et teaterstykke
  2. Eksempel
    • jeg bad om nærmere instruksjoner
Artikkelside

instrument

substantiv intetkjønn

Opphav

av latin instrumentum ‘utstyr, redskap’, av instruere ‘bygge, ordne, undervise’; jamfør instruere

Betydning og bruk

  1. finere verktøy, redskap eller apparat
    Eksempel
    • kirurgiske instrumenter;
    • bilens instrumenter er oversiktlig plassert
  2. i overført betydning: middel eller redskap til å oppnå et bestemt resultat
    Eksempel
    • språket er et instrument for tanken;
    • være et instrument i ledernes hender
  3. innretning til å frambringe musikk med;
    Eksempel
    • spille flere instrumenter
Artikkelside

brife

verb

Opphav

av engelsk brief ‘sammenfatte, instruere’, av latin brevis ‘kort’; samme opprinnelse som brev

Betydning og bruk

  1. orientere på forhånd;
    Eksempel
    • brife elevene i viktige eksamensspørsmål;
    • forsvarsministeren ble brifet om dataangrepene
  2. forsøke å imponere;
    kjekke seg
    Eksempel
    • brife med kunnskapene sine
Artikkelside

anvise

verb

Opphav

av lavtysk anweisen ‘vise til, peke på’; jamfør an- (1

Betydning og bruk

  1. vise (2, 1), instruere, rettlede, peke på, peke ut
    Eksempel
    • ta medisin som anvist;
    • anvise en løsning
  2. Eksempel
    • få anvist plass;
    • hovmesteren anviser dem et bord
  3. oppfordre til, be om utbetaling (1)
    Eksempel
    • anvise en regning, et beløp
  4. vise treff på skyteskive (1)
    Eksempel
    • skytterne gikk til målskivene for å anvise
Artikkelside

coache

verb

Uttale

kåoˋtsje

Opphav

fra engelsk ‘instruere, trene’

Betydning og bruk

  1. i idrett: lede, trene, instruere lag eller utøver med vekt på det mentale
    Eksempel
    • coache laget gjennom kampen
  2. veilede noen når det gjelder personlig utvikling, menneskelige relasjoner eller lignende, ofte i arbeidslivet
    Eksempel
    • coache de ansatte til å innta et nytt tankesett
Artikkelside

Nynorskordboka 6 oppslagsord

instruere

instruera

verb

Opphav

frå latin ‘byggje, ordne, skipe, undervise’

Tyding og bruk

  1. gje opplæring;
    øve opp;
    Døme
    • ho instruerte meg i korleis eg skulle bruke maskinen;
    • instruere hopparane i rett utgangsstilling;
    • instruere skodespelarar
  2. gje pålegg om
    Døme
    • han var instruert om ikkje å seie noko
Artikkelside

seie

seia

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt segja

Tyding og bruk

  1. bere fram i ord;
    Døme
    • sa du noko?
    • seie god natt, takk;
    • ho kan verkeleg få sagt det – ho er flink til å finne dei rette orda;
    • du seier noko – du er inne på noko;
    • om eg så må seie – om eg kan ordleggje meg slik;
    • så å seie
  2. gje ei fråsegn om;
    Døme
    • kva seier du til det?
    • seie det ein meiner;
    • kva vil folk seie om deg;
    • eg kan ikkje seie eg liker dette;
    • ja, det kan du seie – det har du rett i;
    • du kan så seie;
    • seie seg samd i;
    • det seier seg sjølv – det er berrsynt, innlysande;
    • det er ikkje sagt – det er ikkje sikkert;
    • som sagt, så gjort
    • avtale (2, fastsetje
      • så seier vi 150 kr for arbeidet;
      • så seier vi det slik;
      • forfattaren seier i boka si at …;
      • seie (nokon) imot;
      • seie opp avisa – gjere slutt på tinginga
  3. Døme
    • folk seier han drikk;
    • sei meg, kva synest du?
    • ikkje seie det til nokon;
    • eg skal seie han kom snøgt – han kom verkeleg snøgt;
    • den tala sa meg ingen ting – gav meg ingenting;
    • seie det med blomar
    • spå (2
      • det gjekk som ho sa;
      • seie frå (om noko)
    • klage på
      • vi har ingenting å seie på henne;
      • seie til når ein skal kome
  4. Døme
    • gjer som eg seier!
  5. Døme
    • kva skal dette seie
  6. gje ein lyd som liknar eit ord
    Døme
    • kua seier mø;
    • pang! sa det

Faste uttrykk

  • det vil seie
    med andre ord;
    det inneber;
    forkorta dvs.
    • eg kan ikkje, det vil seie at du må dra;
    • vil det seie at du er usamd
  • ha noko å seie
    ha innverknad, vere viktig
  • lettare sagt enn gjort
    vanskelegare å gjere enn det ser ut til
  • seie av
    fortelje, melde;
    varsle noko
  • seie frå seg
    gje (munnleg) avkall på
    • eg seier frå meg stillinga mi som ordførar
  • seie føre
    rettleie, lære;
    instruere
  • seie ja
    vere samd, godkjenne
  • seie på
    ha innvendingar mot;
    kritisere, utsetje på
    • kvaliteten var det ingenting å seie på;
    • ho hadde lite å seie på innsatsen;
    • denne oppgåva var det mykje å seie på!
  • stutt/kort sagt
    i samandrag;
    med få ord
    • stutt sagt er det ein dårleg idé;
    • vi må kort sagt bry oss meir om kvarandre
Artikkelside

coache

coacha

verb

Uttale

kåoˋtsje

Opphav

frå engelsk coach ‘instruere, trene’

Tyding og bruk

  1. i idrett: leie, trene, instruere lag eller utøvar med vekt på det mentale
    Døme
    • ein ny måte å coache spelarar på
  2. rettleie nokon når det gjeld personleg utvikling, menneskelege relasjonar eller liknande, ofte i arbeidslivet
    Døme
    • coache mellomleiarar
Artikkelside

brife

brifa

verb

Opphav

av engelsk brief, av latin brevis ‘kort’; same opphav som brev

Tyding og bruk

  1. rettleie på førehand;
    Døme
    • brife elevane i viktige eksamensspørsmål;
    • brife pressa om situasjonen
  2. prøve å imponere;
    vise seg
    Døme
    • brife med kunnskapane sine;
    • ha noko å brife med
Artikkelside

instruksjon

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin; jamfør instruere

Tyding og bruk

  1. Døme
    • gje instruksjon i noko;
    • stå for instruksjonen av eit teaterstykke
  2. Døme
    • eg bad om nærmare instruksjonar
Artikkelside

instrument

substantiv inkjekjønn

Opphav

av latin instrumentum ‘utstyr, reiskap’, av instruere ‘byggje, ordne, skipe, undervise’; jamfør instruere

Tyding og bruk

  1. finare verktøy, reiskap eller apparat
    Døme
    • kirurgiske instrument;
    • instrumenta i kontrollrommet var plasserte på ei tavle
  2. i overført tyding: middel eller reiskap for å nå eit resultat
    Døme
    • språket er eit instrument for tanken
  3. innretning til å lage musikk med;
    Døme
    • spele fleire instrument
Artikkelside