Bokmålsordboka
coache
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å coache | coacher | coacha | har coacha | coach! |
| coachet | har coachet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| coacha + substantiv | coacha + substantiv | den/det coacha + substantiv | coacha + substantiv | coachende |
| coachet + substantiv | coachet + substantiv | den/det coachede + substantiv | coachede + substantiv | |
| den/det coachete + substantiv | coachete + substantiv | |||
Uttale
kåoˋtsjeOpphav
fra engelsk ‘instruere, trene’Betydning og bruk
- i idrett: lede, trene, instruere lag eller utøver med vekt på det mentale
Eksempel
- coache laget gjennom kampen
- veilede noen når det gjelder personlig utvikling, menneskelige relasjoner eller lignende, ofte i arbeidslivet
Eksempel
- coache de ansatte til å innta et nytt tankesett