Bokmålsordboka
anvise
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å anvise | anviser | anviste | har anvist | anvis! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| anvist + substantiv | anvist + substantiv | den/det anviste + substantiv | anviste + substantiv | anvisende |
Opphav
av lavtysk anweisen ‘vise til, peke på’; jamfør an- (1Betydning og bruk
- vise (2, 1), instruere, rettlede, peke på, peke ut
Eksempel
- ta medisin som anvist;
- anvise en løsning
Eksempel
- få anvist plass;
- hovmesteren anviser dem et bord
- oppfordre til, be om utbetaling (1)
Eksempel
- anvise en regning, et beløp
- vise treff på skyteskive (1)
Eksempel
- skytterne gikk til målskivene for å anvise