Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
18 treff

Bokmålsordboka 9 oppslagsord

hore 2

verb

Opphav

norrønt hóra

Betydning og bruk

drive hor
Artikkelside

hor

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt hór

Betydning og bruk

seksuelt forhold mellom en gift person og andre enn ektemaken;
seksuelt forhold som strider mot gjeldende moral;
Eksempel
  • drive hor
Artikkelside

hore 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt hóra

Betydning og bruk

  1. kvinne som selger seksuelle tjenester;
  2. brukt som skjellsord
    Eksempel
    • din jævla hore!
Artikkelside

ur 2

substantiv intetkjønn

Opphav

fra lavtysk, samme opprinnelse som gresk og latin hora ‘tid, time’; beslektet med år

Betydning og bruk

apparat eller mekanisme som viser tid på døgnet

Faste uttrykk

  • frøken Ur
    om eldre forhold: elektrisk ur (2 en kunne ringe for å få vite gjeldende klokkeslett;
    telefonur
Artikkelside

non

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt nón; av latin nona (hora) ‘niende (time)'

Betydning og bruk

(tid for) måltid på ettermiddagen
Eksempel
  • spise non;
  • spise til nons
Artikkelside

km/h

symbol

Opphav

h er forkorting for latin hora, engelsk hour ‘time’

Betydning og bruk

internasjonalt symbol for km/t
Artikkelside

horoskop

substantiv intetkjønn

Opphav

av gresk hora ‘time, tid’ og -skop

Betydning og bruk

  1. himmellegemenes stilling over et sted på et bestemt tidspunkt
  2. spådom om en persons personlighet og livsløp på grunnlag av himmellegemene
    Eksempel
    • hun stilte horoskopet mitt ut fra fødested, fødselsdato og klokkeslett;
    • horoskoper er ikke vitenskapelige
Artikkelside

siesta

substantiv hankjønn

Opphav

fra spansk ‘middagstid, middagssøvn’, opprinnelig ‘sjette (time)’; av latin sexta (hora)

Betydning og bruk

pause midt på dagen
Eksempel
  • holde siesta
Artikkelside

horete, horet

adjektiv

Betydning og bruk

som ligner eller er typisk for en hore (1, 1)
Artikkelside

Nynorskordboka 9 oppslagsord

hore 2

hora

verb

Opphav

norrønt hóra

Tyding og bruk

drive hor
Artikkelside

hor

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt hór

Tyding og bruk

seksuelt forhold mellom gift person og andre enn ektemaken;
seksuell omgang som er i strid med gjeldande moral;
Døme
  • drive hor
Artikkelside

hore 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt hóra

Tyding og bruk

  1. kvinne som sel seksuelle tenester;
  2. brukt som skjellsord
    Døme
    • di jævla hore!
Artikkelside

ur 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå lågtysk, same opphav som gresk og latin hora; samanheng med år (3

Tyding og bruk

apparat eller mekanisme som viser tid på døgnet
Døme
  • uret i tårnet;
  • forretning for ur og optikk

Faste uttrykk

  • frøken Ur
    om eldre forhold: elektrisk ur (2 ein kunne ringje for å få vite gjeldande klokkeslett;
    telefonur
Artikkelside

horoskop

substantiv inkjekjønn

Opphav

av gresk hora ‘time, tid’ og -skop

Tyding og bruk

  1. stode av himmellekamar over ein stad på eit visst tidspunkt
  2. spådom om personlegdomen og livet til ein person ut ifrå den stoda himmellekamane har
    Døme
    • ho stilte horoskopet mitt ut frå fødestad, fødselsdato og klokkeslett;
    • horoskop er ikkje vitskaplege
Artikkelside

siesta

substantiv hankjønn

Opphav

frå spansk ‘middagstid, -søvn’, opphavleg ‘sjette (timen)’; av latin sexta (hora)

Tyding og bruk

pause midt på dagen
Døme
  • halde siesta
Artikkelside

km/h

symbol

Opphav

h er forkorting for latin hora, engelsk hour ‘time’

Tyding og bruk

internasjonalt symbol for km/t
Artikkelside

non

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt nón; av latin nona (hora), ‘niande (timen)’

Tyding og bruk

(tid for) måltid på ettermiddagen
Døme
  • få non;
  • halde non;
  • kome heim til nons;
  • dei kom etter non
Artikkelside

horete

adjektiv

Tyding og bruk

som liknar eller er typisk for ei hore (1, 1)
Artikkelside