Bokmålsordboka
hor
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | 
| et hor | horet | hor | horahorene | 
Opphav
norrønt hórBetydning og bruk
seksuelt forhold mellom en gift person og andre enn ektemaken; 
seksuelt forhold som strider mot gjeldende moral; 
Eksempel
- drive hor