Bokmålsordboka
utukt
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en utukt | utukten | utukter | utuktene |
| hunkjønn | ei/en utukt | utukta | ||
Opphav
fra tysk; lavtyskBetydning og bruk
seksuell handling som strider mot gjeldende lov eller moral
Eksempel
- (be)drive utukt