Nynorskordboka
hore 1
substantiv hokjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ei hore | hora | horer | horene |
Opphav
norrønt hóraTyding og bruk
- kvinne som sel seksuelle tenester;
- brukt som skjellsord
Døme
- di jævla hore!
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ei hore | hora | horer | horene |