Nynorskordboka
hor
substantiv inkjekjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| eit hor | horet | hor | hora |
Opphav
norrønt hórTyding og bruk
seksuelt forhold mellom gift person og andre enn ektemaken;
seksuell omgang som er i strid med gjeldande moral;
Døme
- drive hor