Bokmålsordboka
hore 2
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å hore | horer | hora | har hora | hor! |
| horet | har horet | |||
| horte | har hort |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| hora + substantiv | hora + substantiv | den/det hora + substantiv | hora + substantiv | horende |
| horet + substantiv | horet + substantiv | den/det horede + substantiv | horede + substantiv | |
| den/det horete + substantiv | horete + substantiv | |||
| hort + substantiv | hort + substantiv | den/det horte + substantiv | horte + substantiv | |
Opphav
norrønt hóraBetydning og bruk
drive hor