Bokmålsordboka
horete, horet
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| horet | horet | horete | horete |
| horete | horete | ||
Betydning og bruk
som ligner eller er typisk for en hore (1, 1)
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| horet | horet | horete | horete |
| horete | horete | ||