Avansert søk

46 treff

Bokmålsordboka 24 oppslagsord

hoff

substantiv intetkjønn

Opphav

fra lavtysk, jamfør norrønt hof ‘gard’; samme opprinnelse som hov (2

Betydning og bruk

  1. husholdningen og nærmeste tjenerskap og funksjonærer til kongehus
    Eksempel
    • hoffene rundt om i Europa;
    • arbeide ved hoffet
  2. gruppe av beundrere som en person omgir seg med
    Eksempel
    • han sitter der borte omgitt av hoffet sitt

Faste uttrykk

  • holde hoff
    omgi seg med beundrere

holde hoff

Betydning og bruk

omgi seg med beundrere;
Se: hoff

kur 2

substantiv hankjønn

Opphav

av fransk cour ‘hoff, flørting’

Faste uttrykk

  • gjøre kur til
    • vise romantisk oppmerksomhet til en annen person;
      flørte med;
      kurtisere
      • den unge mannen gjorde kur til datteren i huset
    • forsøke å innynde seg hos noen
      • statsministeren gjorde kur til opposisjonen

høflig

adjektiv

Opphav

fra lavtysk; av tysk Hof ‘hoff’, opprinnelig ‘som sømmer seg ved hoffet’

Betydning og bruk

som er hensynsfull og dannet
Eksempel
  • en høflig person;
  • et høflig, men bestemt avslag
  • brukt som adverb
    • hilse høflig;
    • bli høflig avvist

Faste uttrykk

  • høflig tiltale
    tiltaleform brukt for å vise høflighet;
    jamfør De

hoffolk, hoff-folk

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

folk som er ansatte ved et hoff (1)

hoffstat

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør stat

Betydning og bruk

tjenerskap og funksjonærer som er knyttet til et hoff (1)

hoffmann

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

mann som hører til ved et hoff (1)

kurtisere

verb

Opphav

fra fransk , av cour ‘hoff’; jamfør kur (2

Betydning og bruk

  1. vise romatisk eller seksuell oppmerksomhet til en annen person;
    Eksempel
    • kurtisere damene;
    • han er vant til å bli kurtisert
  2. være innsmigrende;
    Eksempel
    • landet kurtiserer sin mektige nabo

hovere

verb

Opphav

av lavtysk hoveren, av hof ‘hoff’

Betydning og bruk

Eksempel
  • hovere over andres uvitenhet

butler

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. person som leder husholdningen i et herskapshus eller ved et hoff;

Nynorskordboka 22 oppslagsord

hoff

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå lågtysk, jamfør norrønt hof ‘gard’; same opphav som hov (3

Tyding og bruk

  1. hushaldet og næraste tenarskap og funksjonærar til kongehus
    Døme
    • hoffa rundt om i Europa;
    • gjere teneste ved hoffet
  2. gruppe av beundrarar som ein person har rundt seg
    Døme
    • han sit der borte med hoffet sitt rundt seg

Faste uttrykk

  • halde hoff
    omgje seg med beundrarar

kur 2

substantiv hankjønn

Opphav

av fransk cour ‘hoff, flørting’

Faste uttrykk

  • gjere kur til
    • vise romantisk merksemd til ein annan person;
      flørte med;
      kurtisere
      • alle jentene gjer kur til guten
    • forsøke å innynde seg hos nokon
      • statsministeren gjorde kur til opposisjonen

høfleg

adjektiv

Opphav

frå lågtysk; av tysk Hof ‘hoff’, opphavleg ‘som sømer seg ved hoffet’

Tyding og bruk

som følgjer god skikk;
velseda, danna, høvisk
Døme
  • ein høfleg person;
  • ei høfleg oppmoding;
  • eit høfleg svar
  • brukt som adverb
    • han takka høfleg

Faste uttrykk

  • høfleg tiltale
    tiltaleform brukt for å vise høflegheit;
    jamfør De

hoffolk, hoff-folk

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

folk som er tilsette ved eit hoff (1)

halde hoff

Tyding og bruk

omgje seg med beundrarar;
Sjå: hoff

hoffstat

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør stat

Tyding og bruk

tenarar og funksjonærar som er knytte til eit hoff (1)

kortesje

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; frå italiensk av corte ‘hoff’

Tyding og bruk

opptog av vogner
Døme
  • kortesje av bilar

hoffadel

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

om eldre forhold: adel knytt til eit hoff (1);
til skilnad frå landadel

hoffnarr

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Tyding og bruk

om eldre forhold: gjøglar som var tilsett ved eit hoff (1) for å underhalde

hoffmann

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

mann som høyrer til ved eit hoff (1)